Har nå skrevet i neste to timer uten pause her. Det er vanskelig å legge ord på følelsene sine, og det er heller ikke noe lett valg å legge ut noe så personlig om seg selv som det jeg nå har gjort. Men jeg gjør det for å ha det bedre med meg selv, for å dele og for å vise at det ikke finnes noe galt i å være et følsom menneske. Vi er kanskje gamere, nerder og entusiaster her på Gamereactor, men vi er like vel mennesker alle sammen. Jeg anbefaler dere å ta en titt på den nyeste bloggen min på blogg.no.

Det er en personlig og utleverende blogg som jeg blir glad om dere leser og gjerne gir tilbakemelding på enten her eller på blogg.no.

Ta en gjerne en titt om du har mage til det: http://davidandersenfilm.blogg.no/

Utdrag:
"Jeg kan faktisk ikke huske den siste dagen hvor jeg bare var lykkelig. Det var før 17. juli i alle fall, men aldri siden. Hver eneste dag innebærer alltid noe tungt. Et eller annet minne som vekkes til live på bussen, gaten eller ved kjøkkenbordet. Hver eneste dag er en prøvelse fra jeg står opp og til jeg går til sengs. Skal det virkelig være sånn at man hele dagen må gå å anstrenge seg for og ikke huske, for å slutte å mimre på de tingene som gjør så vondt? Skal verden virkelig fortsette å være så ond mot meg etter ti måneder? Det er kanskje litt dumt å skylde på verden, for verden har ikke gjort meg noe som helst, det er jeg som har ansvaret for min egen lykke, er det ikke?
Jeg vet egentlig at min lykke/ulykke er mitt eget ansvar og at kun jeg kan gjøre noe med det hvis jeg bare prøver. men det er letter sagt enn gjort."

Takk!

Har akkurat publisert en ny blogg som blant annet tar for seg litt om Far Cry 3: Blood Dragon. Anbefaler dere å sjekke den om dere ikke har noe bedre å gjøre. Alltid koselig med lesere. Dette tema er også relevant her på siden, så jeg slår to og to sammen denne gangen.

Her er et lite utdrag fra bloggen:
"Mines. You stick 'em in the ground and they blow up when someone steps on them. Maybe whoever invented them had a foot phobia. It could happen, right? Some people have a foot fetish, so someone's gotta be walking around, thinking: "Legs should start at the knees." So they invented the mine. Or maybe they just didn't like people. Either way, whoever made them was a dick."

Var dette interessant, så finner dere resten av bloggen her:
http://davidandersenfilm.blogg.no/1367687593_running_is65279_li
ke_.html

Hei igjen! :)
Gleder meg virkelig til å komme skikkelig tilbake på siden og skrive noen nye anmeldelser og spillrelaterte blogger. Men akkurat nå er eksamen/ skole, livet utenom, husarbeid, jakten på jobb og bloggen min litt viktigere. Men regner med å være godt i gang i løpet av en måneds tid. Så det var en liten statusoppdatering for de få av dere som faktisk bryr dere. :) Don't blame you!

Forresten ny blogg ute på siden min på blogg.no, sjekk den gjerne ut: http://davidandersenfilm.blogg.no/

Her er en liten smakebit:

"Jeg er den neste Steven Spielberg!

Eller kanskje ikke... Det er i alle fall lov å ha ambisjoner, det skal ingen ta fra meg. Jeg skal ikke prate masse om hvordan jeg skal ta over film-Norge og hvordan jeg i fremtiden blir den beste norske regissøren som noen gang har levd, for det vet vi jo at kommer til å skje en gang. Nei, denne bloggen skal kort fortalt handle litt om min filmstudent-hverdagen og hvordan film generelt påvirker oss og hva film egentlig betyr for oss mennesker! Så spenn dere fast, så tar vi en 20 siders reise gjennom filmens historie... Kødda!

Vi mennesker søker stadig etter nye opplevelser og situasjoner. Vi er eventyrlystne og er alltid ute etter spenning. Det kan være spenning ved å ta risikoer som å hoppe i fallskjerm, padle i sterk strøm eller det kan være noe så uskyldig som å se en film. Faktum er at alle mennesker har et forhold til spenning og til film. Vi ser film for å oppleve situasjoner og nye opplevelser gjennom noen andre. Ofte er disse situasjonene og opplevelsene noe vi skulle ønske var en del av vårt eget liv. Vi er misunnelige på noe eller nysgjerrige. På grunn av fenomenet "film", har vi fått muligheten til å forsvinne inn i en annen verden i gjennomsnitlig 90 minutter per film. Det er 90 minutter hvor vi kan slippet stresset fra hverdagen og tré inn i vår egen lille boble. Vi betrakter og opplever som et publikum. Vi betrakter en fascinerende verden helt uten risiko. Det å ta del i noe uten å kunne bli skadet eller satt i fare er en stor trygghet og ikke minst en av de største fordelene med å sette foran TVen."

Interessert i å lese mer? Sjekk resten da vel!

Heiho... yo... flow!
Har bestemt meg for å prøve å starte opp skikkelig her på siden igjen, men ikke riktig enda. Litt viktigere ting på skolen nå og noen andre mindre prosjekter. Ikke lett å få ting til å gå opp.

I mellomtiden kan dere holde dere oppdatert på mitt liv på et annet sted. Så la meg vise vei til min nye blogg på blogg.no, for de som interesserer seg for hva jeg driver med som filmstudent eller som menneske.

Første innlegg er om mennesket Espectro, neste blir kanskje om filmskaperen. Føler dere for å kaste bort litt tid, så er det vel bare å ta en tur innom. Valget er deres! Men ikke noe er bedre enn å grave i andres liv, husk det!

Vi snakkes, men enn så lenge; enjoy the good life!

Hva skal bloggen handle om, spør du nysgjerrig? (du gjør selvfølgelig ikke det, men la oss late som i alle fall et lite sekund - gi meg den gleden)
Nå kan du lure, svarer jeg! Men egentlig har jeg ingen intensjon om å gå rundt grøten, i alle fall ikke for mye i starten. Denne bloggen skal handle om meg og refleksjoner rundt situasjoner i dagliglivet.

Personlig har jeg lagt bak meg et hardt og meget interessant år. Det har vært et av de beste årene i mitt liv, men også et av de verste. Et av de beste med tanke på skole, nye bekjentskaper og smågleder, men også et av de verre med tanke på privatlivet mitt. Det har skjedd ting i løpet av et års tid som virkelig har omformet meg, gjort meg mer voksen og hva skal jeg si...? Mer reflektert (ja, reflektert er riktig ord).

Livet er en uendelig berg og dalbane og det har jeg fått oppleve mer enn noen andre. Helt siden jeg ble født har jeg møtt motgang, og ting som man skulle tro kunne ødelegge og bryte ned selv den sterkeste sjel. Men jeg har reist meg hver gang og jeg er det man har valgt å kalle et «løvetann-barn». Pussig ting å kalle noen. Jeg prøver ikke å gi meg selv skryt her, for det fortjener jeg ikke mer enn noen andre. Med et vanligvis overkritisk og negativt syn på meg selv, klarer jeg ofte å bryte meg selv ned istedenfor å løfte meg opp. Noen ganger trenger jeg å si til meg selv at jeg ikke er så ille allikevel, at jeg er flink, god og at jeg kan klare det jeg vil. Det er viktig å ha troen på seg selv, og det har jeg gradvis fått tilbake. Reisen igjennom de mørkeste avkroker har vært lang, men endelig begynner jeg å se noen deler av mitt gamle jeg igjen, og det er deilig.

Dere er nok ganske forvirret nå, og vel, det er litt sånn jeg føler meg også med tanke på alt dette. Jeg har tusen tanker i hodet samtidig og det gjør det vanskelig å strukturere en blogg akkurat nå. For å hjelpe dere og meg litt, så tar vi det fra starten:

Det er mye som ikke har gått min vei det siste året, og det er de tingene som har gjort at jeg tidvis har sett svært mørkt på meg selv. Det er en ting ikke jeg kommer meg over, noe jeg ikke glemmer. Eller rettere sagt; noen jeg ikke glemmer. Noen som betydde alt for mye for meg og som jeg tenker på hver eneste dag. En person som gjorde livet mitt perfekt, men som dessverre forsvant alt for tidlig. Uenighet og en misforståelse var alt som skulle til. Det er fem måneder siden alt forandret seg, og ikke enste dag går forbi uten at jeg mimrer, husker og savner. Dette har ført til sterk depresjon og tanker som ikke var bra for meg. Det går bedre nå, mye bedre, men når man mister ekte kjærlighet og virkelig føler at det bare finnes en person for deg, så får man det aldri helt bra. Om jeg bare hadde vært tydeligere den gangen i juli, om jeg ikke var så dum - da ville alt vært annerledes i dag. Jeg savner henne. Men hva skal jeg gjøre med det? Ingenting! Vi mistet kontakten etter bare en måned, vi var for glad i hverandre til å klare å være venner. Hun forlot meg og vennskapet. Jeg elsket henne og gjør det den dag i dag. Men nå står jeg uten henne og håper en dag at hun sender en melding og at vi kan være venner.
Rart å tenke på at jeg møtte henne for nesten tre år siden og at det tok over et år før vi ble sammen. Vi ble sammen i 2011 og det varte til sommeren 2012. Kort, men det var mer enn nok tid til at jeg falt pladask og til at jeg aldri kan gi slipp. Ingen er som henne. Alt var så perfekt, helt frem til i sommer. Jeg husker hver eneste lille detalj, alt ved henne, og jeg husker enda sterkere den dagen da lykken min snudde seg i døren og forlot meg. Dagen mørket sluket lyset og fanget meg i sine skarpe klør.

Livet snur fortere enn vi tror er mulig. Slik er det alltid. Ting forandres på brøkdelen av et sekund. Selv de minste tilfeldigheter kan påvirke livet ditt og gjøre noe med deg. Det er skummelt å tenke på, men spennende. Vi må nyte hver dag som om det var en av våre siste og bruke tiden med familie,venner og de vi har kjære godt, for før vi vet ordet av det, så kan alt bli borte. Revet bort fra våres en gang så varme hender, og skyve oss ut i kulden. Livet er dyrebart og man får ikke mange sjanser til å lykkes med det man virkelig vil lykkes i. Ofte er det slik dessverre. Alt som skal til er at man driter seg ut en gang for mye, og vips så er det man hadde borte. Det eneste som betydde noe borte for alltid.

Jeg er ingen ordinær gutt, det har jeg aldri vært. Jeg har alltid sittet fastklemt mellom det å være ung og det å føle meg voksen. Jeg har hatt og har voksne følelser som jeg ikke burde hatt i for ung alder. Jeg har på mange måter sittet inne med følelser, tanker og synspunkt som har vært uvanlig for en på min alder. Jeg har vært barnslig, jeg har vært teit (og er det enda), men jeg har samtidig vært i stand til å trekke alt et skritt lenger og se ting i en større sammenheng. Så den dagen jeg forelsket meg, så var det ikke en ungdoms-forelskelse, det er noe mer, og jeg tror med hånden på hjertet at det er en livslang kjærlighet som aldri kommer til å forsvinne, selv om jeg en dag sikkert kommer til å slå meg til ro med noen andre. Men minnene om den jeg mistet kommer alltid til å forbli. Mange kjenner seg nok igjen i dette på forskjellige måter og det er vanskelig for meg å forklare dette, for det er følelser jeg har og måter jeg er på som former dette i mitt liv. Alt dette får meg virkelig til å tenke. Man kan ikke la de sjansene man har gå fra seg og man kan ikke bruke tiden sin på ting som ikke er verdt det. Man må gjøre det man vil og ikke kaste bort tiden på unødvendige ting som krangling, dop og alt mulig faenskap. En ting er å si dette, og jeg har hørt folk si slikt før. Men det er ikke før man mister noe at man virkelig vet hva man hadde. Så tenk dere om, tenk på alt dere gjør og tørr å tenke litt lenger enn dere vanligvis pleier. Det er bare et tips.

For å snakke om litt muntrere ting, så har jeg siden episoden over flyttet for meg selv i leilighet, jeg har begynt å studere i Oslo, startet å trene og jeg spiller som jeg alltid har gjort. Jeg bor hjemme og studerer i Oslo, noe som tilsvarer 3 timer buss tur/retur. Pendling er gøy... Ikke veldig. Men det er en liten pris å betale for å studere det jeg brenner for og samtidig være nær venner og familie. For dere som ikke vet det, så studerer jeg for tiden film og tv-produksjon på NISS. En høgskole på Grønland i Oslo. Og jeg trives. Jeg har lyst til å bli filmregissør og har stått på for å bli dette i først tre år på videregående og nå på NISS. Jeg har lange dager og gir virkelig alt når jeg er i Oslo. Jeg har et brennende ønske om å lage filmer som kan bety noe for noen. Filmer som kan berøre, treffe og få folk til å tenke seg om. Selvfølgelig, det er morsomt med action og humor, men jeg finner ofte ut at jeg dras mer mot det melankolske og mot drama-sjangeren. Jeg har lært å bruke alle de negative tingene jeg har opplevd til noe positivt. Å bruke livserfaringen min til å lage filmer. Jeg har funnet min egen stemme og som filmskaper vokser jeg hele tiden. Jeg har laget mye bra, men også mye av middels-kvalitet. Slik er det for alle, og jeg gjør mitt beste.

Skolen har virkelig hjulpet masse på de tunge dagene mine og det har vært en flukt fra virkelighetens depressive tanker og bekymringer. Det er viktig at vi finner ting som kan ta tankene våres bort ifra det negative. På skolen er jeg nå den positive film-spiren mens jeg tidligere gikk hjemme og var en depressiv og tikkende bombe. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten venner, familie og skolen disse månedene. Skummelt å tenke på. Men en ting har jeg lært, og det er at livet faktisk går videre. Selv om man tror at det bare kommer til å bli verre og verre, så gjør det faktisk ikke det. Det handler bare om å sette ting i et annet perspektiv og takle motstanden på sin egen måte. Man kan ikke gi opp, det tjener ingen.

Nå er det juleferie og jeg gleder meg til å tilbringe masse tid med familie og venner og virkelig bare kose meg masse og slappe av. Jeg er sliten etter et intenst skoleår, så det skal bli godt å slappe av litt og bare nyte den norske vinteren. Selv om jeg kommer til stikke av til varmere strøk med jevne mellomrom. Jeg snakker selvfølgelig om Far Cry 3 som spilles hyppig om kveldene. Sammen med Assassins Creed 3 er det absolutt et av årets beste spill. Storkoser meg med disse to, så det blir nok mye tid til det innimellom julebakst og pakke-stress.

Til slutt vil jeg bare ønske dere alle en riktig god jul og at jeg håper julen blir alt dere håper på. Julen er tiden for å gi, for å nyte livet og for å kose seg, så pass på å bruke dagene for det de er verdt og ikke la en god sjanse gå ifra dere. :) Hvis vi ikke snakkes, så ønsker jeg dere god jul og godt nyttår!

Under her kan dere forresten sjekke ut diverse filmer jeg har lagd på videregående og på NISS. Anbefaler å sjekke alle filmene både på youtube og Vimeo når dere får tid. På forhånd Takk :)

Dette er de tre beste etter min mening:
http://www.youtube.com/watch?v=rRal-8pVqiE
https://vimeo.com/43865838
https://vimeo.com/43889112

Andre gode filmer:
http://www.youtube.com/watch?v=M4SUY1mUiF0
http://www.youtube.com/watch?v=XeE6PFUJ514
http://www.youtube.com/watch?v=ht8fo5V6LIc
http://www.youtube.com/watch?v=VDmUX8UpC8k

Håper det faller i smak - Espectro out!