Kommer ut av skapet!

Vel, du tenker nok på noe helt annet når du ser overskriften på denne bloggen, men den skal merkelig nok handle om skap + gamere, og hva får vi da? Jo, da får vi skapgamere.

Spill og skapgamere
Det er ikke å legge skjul på at spill er populært blant unge i alle aldere. Hvor som helst i verden kan du finne spill som passer til alle aldere. Det er da kanskje ikke så rart at mange er interessert for dette mediet. Det finnes til og med "unger" i 60 årene som spiller, og hvor artig er ikke det? Jo, jeg syns det er veldig artig. Det at voksne spiller blir mer og mer normalt nå som mange av de som var relativt unge da de første spillmaskinene og PCene kom, begynner å dra på årene. Mange voksne og barn er åpne om spillingen sin, men mange holder det også skjult fordi de er redd for hvordan folk reagerer. Disse er kalt skapgamere.

Men i den gruppen vi kanskje finner mest skapgamere er blant jenter. Det er mange jenter som spiller video og data-spill, men så alt for få jenter er åpne om at de liker spill. Mange er redd for hvordan folk skal se på dem, og at de er "guttete." Dette mener jeg er tull, og flere jenter burde stå frem som gamere. Jeg har selv tatt noen jenter på ferske der de har spilt for eksempel bak skolen, og sagt til med at jeg ikke må si det til noen fordi ingen skal vite at de liker spill. Det er jo forstålig at de kanskje ikke vil bli mobbet, elelr bli sett på som nerder, men man kan ikke gjemme seg bak en skole hele livet. Derfor skal dere som liker spill åpentlyst enten dere er jenter eller gutter i alle aldere ha skryt for at dere tørr å stå for noe dere liker.

Men la oss komme til saken som denne bloggen i hovedsak handler om. Jeg har nemlig lyst til å dele noen historier om "skapgamere" for dere. Det har seg nemlig slik at det har dukket opp noen detaljer om enkelte personer i min hverdag, som jeg aldri hadde ventet at var interessert i spill.

Gaming-family
Det har seg nemlig slik at min godeste onkel på 46 år spiller en del spill, og merkelig nok ikke så mye fotballspill. (Han er en skikkelig fotballentusiast som meg selv) Det viser seg heller at det går i spill som Halo 3 og Call of Duty: Modern Warfare 2 til Xbox360. For det første visste jeg ikke at han spilte spill, for det andre at han i det hele tatt hadde en 360, og for det tredje at han kunne litt om spill. Vi så en fotballkamp og å småsnakke litt, da han plutselig nevnte at han var trøtt. Jeg spurte selvfølgelig om hvorfor han var trøtt, og da fikk jeg en overraskelse jeg sent kommer til å glemme. Han hadde holdt seg våken hele natten for å spille ferdig historien på MW2. Jeg bare gapet ut i luften og nikket med på det han sa. Dette var så fascinerende og utrolig. Etter vært viste det seg også at han var hyppig på å spille Halo 3 multiplayer og at han forgudet spillet. Denne mannen har vært en del av mitt liv i 16 og et halvt år uten at jeg har hatt en anelse om at han interesserer seg for spill.

Når lærere har et liv utenfor skolen
Det er noen måneder siden jeg fant ut om det med onkel, og siden den gang har jeg ikke tenkt noe mer på min onkels spilling eller andre voksnes spilling før den siste tiden. Det har seg faktisk slik at to av de lærerne jeg har mest på skolen liker spill.

Min 28 år(?) gamle kvinnelige media og journalistlærer er helt inn i WoW, og da mener jeg helt inn i WoW. Hvor artig er da ikke det? Jeg fikk rett og slett mildt sagt sjokk. Av alle personer, så var det hun. Alle ville selvfølgelig vite hva hun het i WoW-verdenen, hvor god hun var og hvorfor hun likte det så godt, og det var her jeg ble imponert. Hun ville ikke skryte om seg selv, og heller ikke oppgi navn, for hun var jo ikke interessert i å spille med de to-tre som spiller World of Warcraft i min klasse. Men når hun skulle argumentere for hvorfor hun likte spillet var hun veldig engasjert og entusiastisk.

- Det er utrolig hvordan man på en måte kan få et samfunn til å fungere inni et annet samfunn. WoW er en egen verden inne i vår verden og folk lever et eget liv der, som på mange måter er ganske likt det vi har i den virkelige verden. Man kan kjøpe mat, det er penger, det er lover og regler og så uttalig mye mer. Dette syns jeg er utrolig, og spillet er jo også fantastisk bra og velgjort til de grader.

Det er moro å se folk som ikke er redd for å stå frem som gamere, uansett hva. Det står stor respekt av det, og vi trenger flere folk som er slik.

Men historier om skapgamere jeg har møtt stopper ikke her, min kjære kontaktlærer har også vært hektet i et aller annet spill, som han selv sier. For cirka en uke siden kom han til å nevne at han syns det "fantastiske" God of War III så spennende ut, og at han godt skjønte at det hadde fått god kritikk. Dette kom jo helt ut av det blå for meg, da jeg trodde mannen bare var interessert for lyd og den slags. Ble litt snakking om dette midt i en time, og siden vi først og fremst kom inn på evnet hørte vi på en anmeldelse av spillet fra en eller annen radiokanal. Læreren min er jo så glad i lyd, så da ble det jo to fluer i en smekk. Vel, anmeldelsen skal jeg ikke si for mye om, men den var ikke akkurat veldig bra. Læreren min vet jo at jeg er en hyppig bruker av spill og at jeg elsker anmeldelser, så det første han gjorde etter skolen var å se sleskt på meg og spørre om jeg skulle hjem å spille GoW 3. Det skulle jeg ikke for jeg hadde en avtale, men jeg sa til læreren at jeg skulle det, og da sa han, "Heldige jævel" også gikk han.

Skapgamere er blandt oss alle
Dette var noen utrolig kjedelige historier om skapgamere som kommer ut av skapet, eller sofaen til en forandring. Nå må vi bare huske at alle rundt oss kan være skapgamere, til og med dine besteforeldre, naboen, katten/hunden, eller kanskje stalkeren som står utenfor huset ditt nå? Alle kan være skapgamere, og om du møter på en, ber jeg deg om å ta godt vare på "den." Det er viktig å ta dem inn i varmen og vise at ekte kjærlighet ikke befinner seg på innsiden av skapet, (snakker ikke om Narnia) men på utsiden av skapet. (snakker ikke om det huset i Narnia-filmen med han gamle gubben) Om noen skapgamere der ute kan høre meg, så er jeg overrasket siden dette er et spillforum, men shitt au. Har du noen i din familie (bestemor og bestefar, onkel og tante, esel og postmann) som spiller åpenlyst, eller har du kanskje mistanke om at noen du kjenner er skapgamere? Fortell eller ikke fortell, valget er ditt!