293 dager igjen!

Kjære brukere, jeg kan herved bekrefte at det er 293 dager igjen til juleaften! Vi nærmer oss julen med stormskritt og allerede kan vi kjenne kulden og snøen som daler ned på nesen vår. Vi kan føle presset og maset som venter i horisonten. Dette er en blogg om julen og om det jæ*la maset som julen bringer med seg!

Den "perfekte" årstiden for "lykkelige" familier:
Julen er tiden for kosestund og hygge med familien. Mor baker kaker og andre søtsaker, hun rydder og vasker huset, om og om igjen og hun kjøper alt for mange julegaver. Julemusikken går i et kjør dagen lang for mor, ja hun er lykkelig i julen og gleder seg til juleaften. Far derimot er lei. Han syns det er et eneste stort mas. Han håper at jula like fort er over som den kom, og helst litt før også. Far bidrar så lite som mulig i hjemmet og begrenser seg kanskje til å gå ut i skogen og hugge ned et juletre, men vi vet alle at det er for å få ut aggresjonen han har for julen. Resten av førjulstiden sitter han på sidelinjen og bedriver tiden med noe helt annet. Pokerkveld med gutta er noe far elsker å bruke tiden på og dette frigir han fra alt maset i jula. Han gleder seg bare til maten, og årets aller største høydepunkt - når julen omsider er over og gleden for julen har forsvunnet. Ja da bryr han seg ikke lenger, da er han sjeleglad.

Men far er alene om å hate jule, for barna, ja de gleder seg til julen. De har nok arvet mors jule-gen når det kommer til den saken. Barna tenker ikke så mye på selve stemningen og hyggen med familien, slik som mor gjør. Barna gleder seg nemlig bare til julegavene. Og det er jo ofte det eneste som står skrevet i pannene deres. Og de blir aldri, aldri fornøyd! Det sies at barn kan være tålmodige om de bare vil, men i jula vil de ikke, og maser konstant. De vil ha det, og de vil ha det. Alt dette maset fører til at far drar på pokerkveld og mor gjør rengjøring i et sett. Hun vasker til og med de samme stedene titalls ganger, selv om hun vet at det egentlig er rent. Denne rengjøringen går utover far når han kommer hjem fra pokerkvelden, for mor er sliten og orker ikke sengehygge i julen. Far blir rasende og legger seg til å sove på sofaen i julen. Ekteskapet slår sakte, men sikkert sprekker ettersom maset fra barna blir størret og julepresset rår over heimen som aldri før.

Men vent nå litt!:
Norske familier over hele landet har det slik i jula, og jeg tror sannelig de syns det er godt når jula først er over. Det er ganske komisk at vi bare et par uker før julen, gleder oss som små barn til julestemning. Vi ser på julefilmer som <<Tre Nøtter Til Askepott>> og <<Reisen Til Julestjernen>>. Egentlig kan vi ikke engang fordra filmene, men vi prøver for harde livet å få julestemning. Vi vil jo ikke at julen skal bli kjedelig og pompøs, og vi ønsker rett og slett stemning. Men bare dager før dagen, så gleder vi oss alle til det er over igjen. Vi er lei av maset, av stresset og av hele juleatmosfæren. Vi tar imot julen med åpne armer, men sannelig kaster vi den like fort ut igjen. Nordmannens julerutiner er av egen særklasse spør du meg!

Ofte er det ikke engang snø i julen, og kulden kan også være fraværende. Ja, kulden. Vi hater kulde i Norge, men juleaften er den ene dagen i året vi håper at det er iskaldt ute og at snøen sakte, men sikkert skal dale mot bakken. Mor setter på <<Det snør det snør, tiddeli bom>> og stirrer ut av vinduet. Men snøen, den kommer ikke i år. Far ler stille for seg selv mens han sitter avslappet i godstolen. "Ikke noe snø i år, nei! Høhø!", sier han kanskje mens han ser på mor. Vi nordmenn er noen rare fjøsnisser. Vi har det kanskje best i verden, men vi håper alltid på noe mer og bedre. Vi klager over små ting som at det ikke er snø og at julen er et eneste mas, mens andre personer i andre land kanskje ikke har råd til hest på maten engang. De har ikke råd til å kjøpe gaver til barna sine, til å ha det koselig en eneste dag i året, og her sitter vi og klager på at det IKKE er SNØ! Skammelig spør du meg! Vi blir aldri fornøyd her i Norge, og det gjelder spesielt i julen. Det er alltid noe å klage på for nordmannen.
Ganske komisk at vi som kanskje har det beste landet å bo i i verden, er noen av de som syter aller mest. Kanskje alt det gode har kommet oss til hodet? Vi håper kanskje egentlig at vi har det verre enn vi har det i julen?

Juleaften - Årets kilmaks:
Høydepunktet i julen, og den dagen det er satt størst forventinger mot - er juleaften. Nå er onkel Per, kona og barna kommet, far og mor med sine er også på plass, og bestemor og bestefar må vi heller ikke glemme. De eldre sitter i sofakroken og betrakter barna som leker på gulvet, mens de mimrer tilbake til når de var unge og feiret julen sammen med sine barn. Kanskje smiler bestefar lurt for seg selv mens han ser på hvor sliten og lei far er av julen, han husker hvordan det var selv. Hele familien er samlet og de koser seg så godt det lar seg gjøre, vi lever tross alt i gode og herlige Norge, gjør vi ikke? Juleribba har kommet på bordet og barna pines, de vil ha gavene nå, men må vente. Far og onkel Per krangler nemlig om hvem som skal skjære opp ribba først. Debatten går heftig for seg, mor og bestemor går ut på kjøkkenet for å rydde, bestefar har sovnet i stolen sin og barna diskuterer hvem som kommer til å få flest gaver mens de med lengselsfulle øyne titter bort på gavene under treet. Vi nordmenn elsker nemlig å krangle i julen. Vi liker å syte på hverandre og rett og slett drive kvalme. Vi mobber hverandre, men dette er som regel i god ånd. Vi nordmenn har variert avferd og julen er kanskje den mest turbulente og emosjonelle tiden i året? Når far og onkel Per endelig kommer fram til en enighet, er maten allerede lunket og mor blir forbannet. Julematen er ikke i toppform lenger, og fars eneste glede for julen, er gått i grus. Kampen er i gang!

Når maten endelig er over, er det tid for julegaver. Nå er barna i hundre og det er kanskje ikke så rart? De har trossalt gledet seg et helt år. Vi er kanskje for bortskjemte i julen i Norge? Vi forventer hele tiden at vi får noe fint og dyrt til jul, og når vi ikke får det, så blir vi irritert. Kanskje fikk ikke barna akkurat det de ønsket seg, men noe annet fint, men det var ikke godt nok for dem. De skulle ha akkurat den dokka og akkurat den lekebilen, og når dette går i stå, blir det liv i hjemmet. Mor og far får skylden for at nissefar ikke kom med riktige gaver, og de forlanger at de får bedre gaver neste år.
Etter enda en kaffe og kakerunde sier onkel Per, kona og barna takk for seg og drar hjem, far og mor drar også hjem og de gamle får endelig lov til å legge seg. Det har vært en turbulent tid og nå kan alle endelig slappe av for første gang på flere uker. Mor kan begynne å ta ned julepynten og far kan få tilbake sitt gamle liv, og barna, ja de fortsetter som før. Juleaften er over, og roen senker seg, hvert fall for en liten stund.

Konklusjon:
Vi nordmenn feirer julen på tross av alt som er nevnt ovenfor. Vi holder ut og har det i bunn og grunn helt jævlig, selv om det kanskje virker koselig på utsiden. Vi lider alle i julen, på en eller annen måte er det noe som ikke stemmer. Men kanskje er det alltid sånn? Ikke vet jeg, men hvor lenge vil vi egentlig orke å fortsette med alt dette styret? Hvor lenge orker vi å fortssette å irritere far med alt maset og hvor mange ekteskap kunne ikke vært reddet uten julen? Svaret får vi nok ikke vite med den første. Men jeg tror nok julen går mot sin visse død. Kanskje feirer ikke nordmannen jul om 50 år? Kanskje vi husker dagen, men ikke gjør noe særlig ut av det. Det er uvisst hva som vil skje, men om julen går mot sin død og en tur i krematoriet, ja da vet vi i alle fall om et familiemedlem som blir glad.

Hva tenker dere om Julen og om det som er nevnt over?