Et (geeky) jubileum!

Jubileer er artige saker. Å markere noe som betyr mye for en og tenke tilbake på mange gode minner slår aldri feil. Og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre i denne bloggen. På denne dag for 8 år siden, nærmere bestemt 6. januar 2006, var nemlig dagen jeg logget på onlinerollespillet World of Warcraft for aller første gang. Man kan jo lure på om dette er en noe sær ting å markere, men med tanke på hvor mange minner jeg har fra dette spillet, så synes jeg det fortjener en aldri så liten hyllest.

World of Warcraft er det spillet jeg definitivt har tilbrakt mest timer med i løpet av alle mine år som spillentusiast. Nesten 3000 timer er nå rundet, (på én karakter...) og nærmere 20 000 kr er blitt brukt på spillet, 9600 av disse på månedlig betaling (selv om jeg helt sikkert har stått over noen måneder i ny og ne). 2006 var mitt siste år på ungdomsskolen og disse tre årene var min desidert lateste periode i livet til nå, der jeg og vennene mine knapt gjorde noe annet enn å spille. Super Smash Bros. Melee, Kampen om Midgard og Warcraft 3 (DotA) ble spilt i hjel flere timer daglig. I friminuttene på skolene pleide vi å drive dank rundt omkring i byen og denne dagen stakk vi innom den lokale spillbutikken. Jeg for min del hadde ingen store planer om å kjøpe noenting, men jeg la fort merke til et spill med bilde av en okse og en ork på coveret. Jeg hadde lest litt om dette spillet fra før, men ikke vurdert å begynne å spille det ... enda. To av mine beste venner hadde dog bestemt seg og rev coveret fra hyllen uten å tenke noe mer over det. På denne måten ble jeg nærmest "tvunget" til å kjøpe spillet selv også, noe jeg forsåvidt ikke angrer en smule på.

I alle år har egentlig WoW vært det perfekte spill. Som onlinespill har spillet i seg selv naturlig nok ikke et voldsomt fokus på historie, men selve universet har en bakgrunnshistorie jeg er blitt voldsomt interessert i, og egentlig vært det siden jeg begynte med Warcraft 3. Den tegneserieaktige grafikken ser kanskje ikke like bra ut i dag som den gjorde for mange år siden, men den er det som virkelig kjennetegner WoW, og i grunn noe jeg ikke ville endret på. Musikken er storslagen helt ned til den minste sten og gameplayet er så velgjort at det er direkte vanedannende. I løpet av disse årene har jeg fått alle klasser opp til maks level (bortsett fra en) og en del "alts" i lavere level. Av alle karakterene er paladinen Glorfïndel (hehehe) verdt å trekke frem, en av mine aller første karakterer som ble spilt seriøst. Andre favoritter er death-knighten Fingolfïn, monken Anairë og et av mine aller nyeste tilskudd: warrioren Dunban. Siden jeg har en gedigen fetish for alver, er godt over 50 % av alle karakterene mine nettopp det og alle er selvfølgelig oppkalt etter personer fra Silmarillion.

Det er litt rart å tenke tilbake på alle minnene og de gode opplevelsene jeg har hatt med WoW. Fra questing og utforskning av denne magiske verdenen med venner til sene morgentimer, til "seriøs" end-game raiding med gærne italienere, har dette vært en fantastisk reise jeg ikke ville vært foruten. Å stå på toppen av det høyeste fjell og skue ut i horisonten, og ri gjennom vidåpne sletter som knapt noen enda vil ta, forville seg i de magiske skogene og slåss mot fryktinngytende fiender, er bare noe av det dette spillet har bydd på. Nostalgien tyter egentlig bare over. I løpet av mine år som gamer har jeg også lært å verdsette slike gode spillopplevelser, noe som er mye av grunnen til at jeg fremdeles holder det gående i WoW. Jeg kan ikke forstå de som velger å selge kontoen sin bort til andre, for meg ville dette vært å kaste bort store deler av disse årene rett i dass. Derfor har jeg befunnet meg med at det skal svært mye til for at jeg noensinne slutter helt med dette spillet. Men når det er sagt, er det klart at det ikke er like givende, like spennende og like interessant å spille WoW nå som det var i de aller første årene. Jeg spiller nok ikke en gang 1/5 så mye som jeg gjorde på mitt "verste". Allikevel skal det ikke mer enn nytt innhold som f.eks. en utvidelse til før jeg blir småhektet igjen. Og jeg logger da uansett på i ny og ne bare for å smålevle noen karakterer eller suse litt rundt her og der.

World of Warcraft har plantet så mange minner i hodet mitt at det er rart det ikke har gått i luften for lengst. Det er få spill som jeg har like stort forhold til, hvis vi tenker spill som helhet. Selv om spillet bare begynner å dabbe mer og mer av med årene, gleder jeg meg alltid til en ny utvidelse kommer. I det neste utvidelsen: Warlords of Draenor, får vi dra tilbake til et av mine favorittsteder i spillet: Outland. Samtidig skal også modellene få en oppussing, noe jeg forsåvidt både gruer og gleder meg til. Og så lenge Blizzard holder det gående, så gjør nok jeg det også, selv om timene i spillet, sannsynligvis bare vil synke i fremtiden. På tross av dette har spillet virkelig gjort sitt for å kapre en stor plass i historiebøkene mine og jeg tviler på at det er noen spill som noen gang kommer til å overgå det. Da gjenstår det bare å takke Blizzard og WoW for mange gode år, ved å logge på spillet, sette seg på en benk og spise mana-kake. Hipp hurra for WoW og meg sjæl.