Norsk
Blog

Årets Spill: 2014 (Del 2)

Skrevet av Glorfindel den 23 desember 2014 klokken 02:29

6. Lightning Returns: Final Fantasy XIII

Final Fantasy er en av tidenes lengstlevende serier og kan vel sies å ha stagnert litt med årene. XIII spillene, som er av de aller nyeste, har fått en del kritikk for å ha alt for firkantet innhold og et kampsystem som omtrent kun består av å knuse X-knappen på kontrollen. Jeg deler litt av samme syn og var derfor litt skeptisk til Lightning Returns. Samtidig ble jeg veldig interessert i endringene Square Enix skulle legge i dette spillet. En mer åpen verden, stor frihet i tilpasning av utstyr og et mer omfattende og sanntidsbasert kampsystem. Alt dette skulle vise seg å stemme. Lightning er tilbake, har nå oppnådd en «semigud» status og har 13 dager på å redde verden. Du kan bevege deg mer fritt i Lightning Returns enn de fleste tidligere spill i serien og du har over 100 typer drakter og våpen du kan bytte mellom, selv under kamp.

Og kampsystemet er etter min mening det beste i serien til nå. Alt foregår i sanntid, der du er avhengig av å bytte mellom bruk av magi og nærkamp, blokkere motangrep og ha en strategisk tilnærming til hver fiende du møter. Tidspresset er et interessant tilskudd, men selv om det kan manipuleres på flere måter, kan det også bli et eneste stort jag. Historien er også mye av det samme som har gått igjen gjennom hele denne trilogien. Den er ganske snål, men den fungerer. Og når alt kommer til alt er Lightning Returns et spill jeg likte veldig godt og det er også en fin avslutning på Final Fantasy XIII-trilogien.

5. Middle Earth: Shadow of Mordor

Det er nok ikke helt galt å si at Tolkien lisensen har blitt noe misbrukt i spillverdenen og det varierer veldig mellom kvaliteten på spillene basert på denne lisensen. Du har middelmådigheter som: Lord of the Rings: Conquest, Aragorn's Quest (herregud...) og War in the North. Heldigvis har du også spill som trekker snittet opp, bl.a. The Battle for Middle Earth, Lord of the Rings: Online og et par av spillene som er laget direkte etter filmene. Og Middle Earth: Shadow of Mordor fortjener nok å bli plassert i sistnevnte kategori. Spillet følger ikke historien i noen av bøkene eller filmene, men dikter opp en selv. Thalion heter hovedpersonen, en ferdamann fra Gondor som holder til i en utpost ved foten av Mordor. En dag blir han og familien brutalt drept, men Thalion gjenoppstår med en forbannelse over seg. Sjelen til en eldgammel alveskikkelse tar plass i kroppen hans og gir han overnaturlige evner. Derfra starter et hevntokt på alt som kryper og går av mørkes skapninger. Utviklerne har puttet i sammen elementer fra både Batman Arkham-spillene og Assassins Creed, noe som gjør Shadow of Mordor til et ganske åpent spill, hvor du kan utforske områdene i Mordor og gjøre ekstraoppdrag når du selv ønsker. Kampsystemet omfatter flere ulike evner for offensive angrep og du kan også blokkere og utnytte «finishing moves» for å gjøre kål på fienden.

Etterhvert som du øker i nivå, gir også et meget godt oppgraderingssystem deg nye evner. Noe av det mest interessante og unike i spillet er dog Nemesis-systemet. I Mordor foregår det en konstant kamp om makt mellom orkene og dette kan du selv utnytte, ved å drepe høy-rankede orker og skape kaos i hierarkiet. Blir du selv drept, vil orken som dreper deg øke i nivå og også kjenne deg igjen neste gang dere møtes. Både kampsystemet og Nemesis-systemet fungerer veldig godt og gjør spillet svært underholdende å spille. Det er også ganske artig å utforske Mordor etter jakt på hemmeligheter, som blant annet er hentet helt tilbake fra min favorittbok Silmarillion. For selv om spillet ikke baserer seg direkte på bøkene, finnes det nok av referanser til Tolkiens verk (selv om noen av dem er så cheesy som det går an å få blitt). Og historien kan vel også klassifiseres som noe simpel. Men Shadow of Mordor er et meget underholdende spill som tilfredsstiller en Tolkien fan som meg selv og sannsynligvis også de fleste som er glad i actionspill.

4. Mario Kart 8

Mario og gjengen er tilbake på gokartbanen i et spill mer fartsfylt og kaotisk enn noen gang. Spillet er i lekker HD-kvalitet, med et kreativt banedesign som blant annet lar deg skifte til luftputer og kjøre opp ned, på vegger og få fartsøkninger når du kolliderer med andre. MK8 bringer også tilbake flygingen som ble introdusert i Mario Kart 7, motorsyklene fra Wii og lar deg mikse og trikse med bildeler for å sette sammen kjøretøyet du selv ønsker. Itemsene i spillet er mer balansert enn før og selv om det fremdeles eksisterer varmesøkende skall, bananer og annet irriterende materiale som kun har den hensikt å sabotere motstanderen, legger spillet nå litt større vekt på kjøreferdigheter. Karakterutvalget bringer inn de fleste kjente karakterer knyttet til Super Mario serien, men har også en merkelig overvekt på ulike typer koopalings. De tradisjonelle cupene kan gjennomføres på ulik vanskelighetsgrad, alene eller med venner ellers lar onlinedelen deg raskt og enkelt bli med i et spill med folk fra hele verden. Mario Kart er en spillserie som bringer frem ren spillglede (+ litt frustrasjon) og det er fint lite å utsette på det 8. spillet i serien. Når spillet også tilbyr nedlastbart innhold som lar deg kjøre som Link fra The Legend of Zelda på baner fra F-Zero, Excitebike osv, skal man ihvertfall ikke klage.

Fortsettelse følger...

Årets Spill: 2014 (Del 2)

HQ