Dag 17: Favoritt protagonist #30DayChallenge

Tidligere i denne 30DayChallengen skrev jeg om min favorittkarakter, som endte opp som en topp 10-liste over de beste mannlige spillkarakterene. 10 er et forholdsvis lavt nummer og det finnes naturligvis mange flere gode karakterer enn det. Men det er særlig én jeg ikke fikk inkludert på den listen, som burde fått sin plass i rampelyset. Og således passer det vel godt å vie denne bloggen til nettopp den karakteren.

Du som er kjent med japanske rollespill, vil som regel ikke han noe problem med å kjenne igjen typene som dukker opp. Særlig når det gjelder hovedkarakterer, står det ofte mellom to utgaver:

1. En dyster, noe usympatisk, småfjern og distansert type midt i en eksistensiell krise eller andre personlige problemer. Dras med av resten av gruppen og har heldigvis for vane å løsne opp litt i løpet av spillets gang.

2. En overentusiastisk, ignorant, problemfri person med en klassisk "we can do it"-holdning. I kontrast av type 1, trenger denne typen ofte en smekk i bakhodet for å se realiteten i hvitøyet. Først da glir h*n litt ned på type 1 sitt nivå.

Final Fantasy har også disse karaktertypene, men en dag bestemte de seg for å lage Final Fantasy IX. Dette er et av spillene jeg mener skiller seg mest ut av alle i serien, både fordi det bærer et mer eventyrlig og lystig preg enn de mer steampunk eller futuristiske spillene. Dette gjenspeiles også i karakterene, som er nokså ulike sine medrepresentanter i serien. Dette gjelder spesielt hovedpersonen Zidane Tribal.

Zidane er en karakter som kan beskrives som den gyldne middelveien mellom de to nevnte karaktertypene. Han er medlem av Tantalus Theater Troupe, en gruppe banditter som reiser rundt og opptrer for å skjule tyveriene deres. Zidane er allikevel en tilbakelent, lugn og hjelpsom type. Han har alltid en vittig kommentar på lur og er trygg på sine egne evner. Samtidig verdsetter han vennskap høyt og opptrer som en sterk støttespiller for de andre gruppemedlemmene han blir kjent med. Spesielt hans rolle som en bror for karakteren Vivi, som grunnet uvitenhet om sitt opphav, fremstår som klumsete, sjenert og med stor mangel på selvsikkerhet (I nearly cri evrytiem). Både Zidane og spillets lystighet skinner også veldig gjennom hans energiske themelåt.

"You don't need a reason to help people"
- Zidane Tribal.

Den dag i dag stiller jeg meg fortsatt litt undrende til hvordan Square klarte å skape en karakter som skiller seg så mye ut fra de andre hovedkarakterene i serien. Ikke bare med tanke på personlighet, men også hans unike design, hvor han blant annet har hale. For mitt vedkommende ble dette et svært godt eksempel på hvordan en japansk rollefigur burde være.