Norsk
Blog
Damn you Sony!

Damn you Sony!

Skrevet av Ine den 19 februar 2010 klokken 18:55

Du har nettopp funnet et spill i bruktspillhylla. La oss si et spill utviklet av Quantic Dream. Du går mot kassa og skal til å slenge spillet på disken, selv om du ikke er så gammel som det aldersgrensen tilsier. Fyren med den rare, ubeskrivelige aksenten studerer det, og til tross for det blodige coveret, velger han å la deg kjøpe det. Han spør om du vil ha en pose, men du takker nei - du har allerede tre-fire poser dinglende fra den ene armen, samtidig som du febrilsk prøver å fiske opp lommeboka fra lomma på motsatt side, og finner fram en hundrelapp. Han gir deg vekslepengene tilbake, ønsker deg velkommen igjen og gjør seg klar til å ta imot neste kunde.

Du er på vei til toget nå. Du har nettopp spist på Burger King og du har aldri følt deg mer mett. Likevel går du innom den iskremsjappa et par meter unna, kjøper deg en liten boks med is (med kakedeig, så klart), og finner ut at du på nytt har forsynt deg med mer enn du orker. Du ender med å kaste den ikke-engang-halvtomme isboksen i nærmeste søppelbøtte. Du sjekker togtidene. Det ser ut til at det går et tog om fem minutter, og du finner en billettautomat. Kortet til vennen din vil ikke fungere. Du har ingen kontanter, utenom den tohundrelappen automaten ikke vil ta imot.

Tyve minutter senere er du på toget. Du finner fram coveret til spillet du nettopp har kjøpt. CD-en er der. Manualen er der. Kvitteringen er der. Du legger spillet ned i posen igjen, men du klarer ikke å holde deg. Frem med manualen. Hvordan spiller man egentlig dette? Du leser om historien i spillet, og den virker interessant. Du kan ikke vente med å prøve det ut. Spillbarheten ser original ut, men du er litt skeptisk. Da du har gått gjennom manualen et par ganger til, og forventningene er på topp, stopper toget. Du går opp til kameraten din for å hente skolesekken din, og går videre hjem.

Så var det denne oppgaven du skulle levere dagen etter. Rapport etter en elevøvelse i fysikk. Naturfag er kanskje et av dine sterkeste fag, men fysikk har du ikke hatt så mye om. Eureka! 9 sitter som klistret i armene dine, samtidig som du prøver å finne ut av hva induksjonsloven går ut på.

Du er endelig ferdig, og det går opp for deg at klokka er mer enn du tror. Du pusser tennene og legger deg. Dusjinga kan du vente med til i morgen tidlig. Du får ikke sove. Du lurer på hvordan spillet er, og forventningene er på dette stadiet skyhøye. Kritikken av det har vært bra, flere personer har anbefalt det til deg. Men du er trøtt nå - for trøtt til å undre deg over et enslig spill. Og tilslutt sovner du.

Du har våknet nå, og er ufattelig trøtt. Akkurat så trøtt du skal være på en onsdags morgen klokka seks. Du tar den dusjen du droppa forrige kveld, tørker håret og gjør deg i stand for nok en vanlig skoledag. Likevel er det noe spesielt med nettopp denne dagen. Hvor ivrig er du ikke til å prøve et helt nytt spill? Men det får vente til du kommer hjem.

Og så var du hjemme igjen. Dagen gikk fortere enn forventet, og endelig har du sjansen til å fyre opp PlayStation2-konsollen din som du ikke har prøvd siden du spilte Final Fantasy X for et halvt år sida. Du plugger inn en uoriginal PlayStation1-kontroller fra Typhoon, ettersom dine to DualShock2-kontrollere er ødelagt etter ni år med knappemosing. Kontrolleren er kanskje ikke av beste sort, men du fikk to eksemplarer og to minnekort til PlayStation1 for kun 199 kroner for noen år siden. Et røverkjøp etter din mening. Knappene var kanskje ikke analoge, som de fleste andre PlayStation2-håndkontrollere. Utenom styrespakene så klart. De var analoge.

Discen er satt inn i den forvokste konsollen, den klumpete kontrolleren er plugget i, og du har åpenbart litt ledig plass på minnekortet. Atari-logoen fader inn på skjermen. En råstilig cutscene vises. Snøstorm i New York. Et mord på et herretoalett på en sliten kafé. Du er i ekstase.

Og så kommer meldingen om at spillet krever en håndkontroller med analoge knapper. «Analoge knapper?» tenker du.
«Hva skal jeg med analoge knapper? Jeg har jo analoge styrespaker! Holder ikke det?»

Du bytter ut håndkontrolleren med den andre identiske du har lagt i et nedstøvet skap. Du plugger den inn, men til lite nytte. Samme feilmelding kommer opp. Og da du ser den samme introfilmen gå om og om igjen, skulle du så gjerne ønsket at du hadde behandlet de forrige kontrollerene dine bedre. De hadde holdt i syv-åtte år, noe du syntes var greit helt til du fant ut hvor avhengig du var av dem. Og nå sitter du igjen med den samme, lengtende følelsen du hadde tirsdag kveld, og er skuffet fordi vennen din ikke rakk å legge igjen en original, rosa DualShock2-kontroller fra Sony i postkassa di før han dro på vinterferie.

Så nå må du overleve nok en dag med å lese manualer, se på filmklipp og skrive dumme blogger om at du er irritert på Sony for ikke å la nevnte spill støtte kontrollere uten analoge knapper. Til tross for at det kanskje kunne gå ut over spillbarheten. Så det første du skal gjøre i morgen, er å løpe ned til Gamestop og betale de forbannede kronene den originale Sony DualShock2-kontrolleren koster. Og du skal nyte spillet.

HQ