Bør lekser avskaffes?

Lenge har skole vært ett av ungdommens mange hverdagsproblemer. Å gå på skole, innebærer ikke kun å være til stede 31 skoletimer i uka; skolen forfølger en også i helgene, på ettermiddagene og på kvelden - med lekser, innleveringsoppgaver, prøver og framføringer. Hva skal til for at elever lærer det de skal, samtidig som at de får fritiden de fortjener?

At lekser har en positiv innvirkning i læringa, betviler jeg ikke. Det er viktig å vite hvordan man skal løse ulike oppgaver, men det er minst like viktig å faktisk klare å løse dem på en selvstendig og grundig måte. Å lære innenfor teoretiske fag, er akkurat som å lære å sykle, gå og å snakke. Det krever trening, arbeidsvilje og tid. Og gjør man alle hjemmeleksene sine på en grundig og selvstendig måte, vil man over tid lære det man skal. Jeg tviler ikke på at alle kan klare å gjøre leksene på egenhånd, og så godt man kan. Det er dog arbeidsviljen de fleste sliter med.

Man stopper aldri å lære. Gjennom hele livet, vil man hver dag oppleve nye hendelser, møte nye personer og lære nye ting. Ingen kan lære alt, og ingen kan unngå å lære noe. I større eller mindre grad, lærer alle noe hver eneste dag. Og de som går på skolen, vil oppleve dette sterkest. Det å gjøre lekser, vil for tålmodige, rolige mennesker, aldri bli et problem. Men for mindre tålmodige mennesker, som også kan være smarte og dyktige i alle fag, vil en få følelsen av at leksene aldri tar slutt. Å streve hver eneste dag i mange måneder, for så å starte om igjen etter neste ferie, kan for mange virke utmattende og meningsløst. Som følge av manglende fritid til å være med venner og gjøre det man vil, kan leksene og fraværet av frihet føre til ytterligere prokrastinering og til slutt synkende karakterer og - i verste tilfelle - frafall.

Det finnes ingen fasit på et godt skolesystem. Men at lekser har noe skyld i mange elevers negative holdninger til skole, kan ikke betviles. For å få et bedre skolesystem, må man tilpasse timeplanen elevene, også når de ikke er på skolen. Antall mengde hjemmelekser varierer fra skole til skole, men i mange tilfeller er mengden sterkt over det en vanlig skoleelev kan rekke, med tanke på fritidsaktiviteter, venner og hobbyer. Elever trenger avbrekk fra skolen for å klare å lære best mulig. En utslitt, skolelei elev klarer ikke å yte sitt beste når skole er alt en har tid til. Å sitte og øve til prøver langt på natt, hjelper heller ikke på arbeidsviljen.

En annen syndebukk, er SFO. Foreldre som jobber sent, og som ikke vil la barna være alene hjemme, har ikke annet valg enn å benytte seg av SFO. SFO er ikke lagt opp til at barn skal kunne gjøre lekser. Så klart er det mulig, men små barn har problemer med å tenke konsekvens av handling, eller eventuelt konsekvens av ikke å handle. At barna skal leke i timevis før de sent på kvelden, trøtte og slitne, kommer hjem til et hav av lekser, er følgen av et dårlig opplegg. Isteden for SFO, kunne skolen lagt opp et opplegg som går ut på at man gjør lekser, med jevne friminutt, i rundt 2 timer for å få gjort unna leksene. Dette kunne vært en god løsning også for de eldre elevene, både i grunnskolen og på videregående. Etter leksene er gjort, og lærerne har sett gjennom leksene, kunne elevene eventuelt fått leke til de blir hentet.

Konklusjonen er at skole er skole, og fritid er fritid. Lekser er viktig for å lære det man skal lære, men skoleleie elever lærer lite. Jeg er ikke for at lekser skal avskaffes, da det er viktig at de selv lærer hvordan de skal løse oppgavene. En løsning for å skille skole fra fritid, er å forlenge skoledagene med et par timer, der elevene får gjøre ferdig leksene og eventuelt pugge til prøver. Da får elevene mulighet til å legge all skole bak seg i det øyeblikket de forlater klasserommet, og deretter bruke ettermiddagen til det de selv har lyst til.

Hva synes du? Bør lekser avskaffes, trives du som det er, eller bør det tas i bruk en helt annen løsning? Diskutér!