Om Wii U og harddisker

Gode hardware-løsninger er ikke alltid Nintendos forte. Jeg har tidligere vært forholdsvis fornøyd med de enkle og greie løsningene på diverse problemer med 3DS, men i helga har erfaringen vist at dette ikke alltid er tilfelle med Wii U.

Som kjent(?) kommer ikke Wii U med verdens største harddisk - faktisk er de beskjedne 32 GB knapt nok mer enn det man får på de nyeste smarttelefonene. I en tid der spillkjøp like gjerne skjer digitalt som fysisk, skal det ikke mye til for at en såpass liten harddisk fylles opp.

Null problem, sies det. Wii U er kompatibel med eksterne harddisker, og dermed skal det ikke stort til før du har alt fra 500 GB til 2 TB ekstra lagringsplass. Men selvfølgelig er det ikke alltid fullt så enkelt, noe jeg har erfart i uka som har gått.

For det første har Wii U kun USB 2.0-porter, så å kjøpe en harddisk med USB 3.0 er egentlig overflødig. Dette er i seg selv ikke et problem, men kan være greit å ha i bakhodet.

Det andre, og langt mer problematiske, er at Nintendo ikke anbefaler eksterne harddisker med intern strømforsyning. Wii U har rett og slett å forsyne en ekstern harddisk med både data og strøm, og resultatet er da gjerne at man mister kontakten med harddisken. Dette resulterer igjen i at nedlasting av data kan bli avbrutt, og at man må begynne fra starten igjen (seriously?).

Ettersom jeg ikke var klar over dette andre punktet da jeg kjøpte meg en liten, nett harddisk på 500 GB forrige uke, begynte jakten på løsningen. Og den finnes. Dersom man bruker en såkalt USB Y-kabel, hvor man plugger harddisken inn i to USB-innganger i stedet for én, gir man harddisken sikker tilgang til både strøm og data. Spilling og nedlasting samtidig er heller ikke noe problem når Y-kabelen er på plass. Å finne en slik kabel er hakket mer utfordrende, men heldigvis ikke umulig.

Så da var problemet løst, selv om det tok hakket lenger tid enn beregnet. Og ettersom dette er en problemstilling som kan ramme flere der ute, deler jeg opplevelsen med dere denne mandags morgen.