Norsk
Jeppzkis #Temabloggen1 (?) 2015 - Året Tor Erik blir gal

Jeppzkis #Temabloggen1 (?) 2015 - Året Tor Erik blir gal

Skrevet av Jeppzki den 20 januar 2015 klokken 02:05

Jeg skriver bare denne bloggen fordi jeg prøver å unngå å skrive på bacheloroppgaven min. I tillegg har jeg lyst til å vinne.
Fordi det er kult å vinne.

Jeg ser at de andre som har tatt denne utfordringen har heller valgt å fokusere på hvordan deres år kommer til å se ut, eller hvordan de håper det vil se ut. Jeg synes at konformitet er ekstremt kjedelig og teit, og vil heller skrive om noe kult.

Jeg spår derfor at dette er året Tor Erik, vår kjære sjefsredaktør, blir gal av all makten han sitter med. Ja, jeg vet. Jeg har skrevet om Tor Erik før. Dere begynner å gå lei. Men faktum er at man helst skal sparke oppover når man prøver seg på humor, ikke nedover, og jeg anser Tor Erik som den eneste personen her inne som kanskje kan være ovenfor meg sånn helt generelt.

Nå ble du sikkert glad (gal), Tor Erik. Jeg synes du er et bedre menneske enn meg selv.

Fra nå av skal jeg skrive personlig til deg, Tor Erik, fordi jeg vet at du kommer til å lese denne bloggen. Jeg håper du ikke har noe mot dette. Det blir bare rart å skrive om deg i tredjeperson når jeg vet at du er akkurat passe narsissistisk nok til å lese dette. Så la oss bli litt seriøse, Tor Erik. La oss bli litt intime. Det er tross alt ikke hver dag noen du ikke kjenner prøver å få folk til å le på din bekostning. Jeg har erfart at dette vanligvis krever selvironi av høy grad, eller at den som prøver å gjøre narr er godt kjent med den som blir gjort narr av. Jeg vet ikke om du har selvironi, så derfor skal jeg fortelle litt om meg selv før jeg starter min livsknusende satire.

Tor Erik, jeg er en farmasistudent som går sitt siste år før jeg blir farmasøyt. Jeg er 21 år gammel og har aldri vært i Sør-Amerika. Jeg er veldig ung, dette vet jeg, men jeg tror likevel at unge folk kan si noe vettugt. Jeg har selv aldri opplevd at noen yngre enn meg har sagt noe vettugt, men jeg lever i håpet, og det håper jeg at du, Tor Erik, også gjør. Jeg er glad i å feste og drikke, og planen videre er å skaffe meg en jobb slik at jeg kan tjene nok penger til å feste og drikke enda mer enn det jeg allerede gjør. Jeg har ingen planer om å skaffe meg en dame som jeg kan få barn, hus og bil med akkurat nå. Men jeg er på utkikk etter en litt gal, festglad jente som jeg kan drikke med. Siden mine planer om å gifte meg med Archana eller Glorfindel ikke gikk, må jeg derfor søke utenfor GR. Når jeg ikke gjør farmasi-ting eller fest-ting (HE HE HE, det var litt av et ordspill), liker jeg å spille gitar. Jeg har prøvd å starte et band sammen med noen andre folk, og vi har faktisk klart å få til to øvinger sammen hvor vi har spilt Sweet Child o' Mine og 18 And Life. Men siden jeg flytter snart vil det ikke bli flere øvinger. Dette gjør meg noe trist, Tor Erik, men mest av alt gjør det meg JÆVLIG FORBANNET, og det er kanskje grunnen til at jeg har valgt akkurat deg å hakke på.

Nå kjenner du meg litt bedre, og hvis du noen gang befinner deg i Trøndelag sulten på en fest, håper jeg virkelig at du tar kontakt.

Jeg er ikke en særlig flink menneskekjenner, Tor Erik, men jeg er flink til å kategorisere, klassifisere og spå fremtiden til mennesker jeg så vidt vet hvem er. Det er derfor jeg spår at dette er året du kommer til å bli gal, og når jeg sier gal, mener jeg ikke bare litt gal. Jeg mener klinisk dokumentert bat shit crazy. Dette året vil ikke gå din vei er jeg redd for, og det hele starter selvfølgelig med en telefon fra politiet.

Politiet vil vite hvorfor en viss farmasistudent har navngitt akkurat deg i selvmordsbrevet sitt (Nå nærmer jeg meg et område bare profesjonelle komikere kan vitse om). Men du vil ikke ha noen gode svar og blir derfor tilkalt til et avhør. Når du ankommer politistasjonen og får vite hva som har hendt, vil du innse at du egentlig visste at dette kom til å skje. Du har jo lest en plass at du kom til å bli tilkalt til et avhør grunnet et selvmord. Du forklarer dette til politiet og tror det er slutten på alt dette tullet. Jeg har jo nettopp har begått selvmord bare for å være ekkel mot deg, og det er det ingen normale mennesker som gjør. Politiet konkluderer derfor med at du har ingenting med selvmordet å gjøre.

Men dette er ikke slutten på historien. Du blir nemlig oppringt av politiet på nytt igjen, da det viser seg at selvmordsvåpenet, en gardinstang, har dine fingeravtrykk over hele seg. Dette gir ingen mening, tenker du. Hvordan er dette mulig?

Jeg må beklage Tor Erik, men jeg kommer til å snike meg inn i leiligheten din mens du sover og jeg innså nå nettopp at dette var en smule over kanten.

He he ...

Jeg er ikke helt sikker på hvor historien kom til å ende, men jeg har på følelsen av at det er lurt å avslutte her før jeg skriver noe jeg ikke kan ta tilbake uten konsekvenser.

Ha et fint år Tor Erik!

Du blir helt sikkert ikke gal ...

HQ