Historien om gymlæreren Andres. Del 3

Andres måtte sitte igjen og rette prøver. Faen så dumme disse barna er, tenkte han mens han satt bøyd over en pult. Menneskeheten kunne umulig ha noe godt av at disse munnpusterne fikk reprodusere seg. Men han hadde fortsatt yrkesstolthet og rettet prøvene så godt som mulig. Han så seg litt rundt og prøvde å høre om det fortsatt var noen andre ansatte igjen. Det virket som om alle hadde gått. Han låste opp den øverste skuffen i pulten med en liten nøkkel og hentet frem en halvflaske med whisky. Det var fortsatt mye igjen i den lille flasken. Han så seg mistenksomt rundt igjen, åpnet korken og tok en stor slurk. Det smakte helt forjævlig, og smaken fikk en god del med ubehagelige minner til å strømme på. Andres lukket øynene sine i noen sekunder mens han fokuserte på å få vekk minnene. Det hjalp ikke. Han tok enda en slurk.

Klokka begynte å nærme seg 9 på kvelden når han endelig bestemte seg for å sykle hjem. Det var ganske mørkt ute, og han kunne kjenne at han hadde drukket, men fullmånen ga iallfall litt naturlig lys. Mens han fiklet med sykkellåsen hørte han merkelig lyd. Han stoppet og hørte etter. I det fjerne kunne han høre flere stemmer som pratet og lo. Den merkelige lyden kom igjen. Det hørtes ut som om noen knuste glass i nærheten. Andres la ned baggen sin og bøyde seg ned for å fiske frem den blå uniformen og kappen sin.

Etter noen minutter hadde han skiftet klær. Mens han skiftet hadde han hørt lyden av glass som ble knust flere ganger til, og det virket som om de skyldige var på samme plass som da han først hadde hørt de. Han bøyde seg en siste gang og hentet en batong og en flaske akevitt fra baggen. Han tok en gigantisk slurk fra flaska og begynte å gå mot lydene med batongen i høyre hånd og flaska i venstre. Lydene ble høyere og høyere, og til slutt kom han til et hjørne på skolebygningen. Han hørte at bråkmakerne var på den andre siden av hjørnet, og enda en gang ble glass knust etterfulgt av latter. Andres kikket forsiktig forbi hjørnet. Omtrent 30 meter unna sto det 4 skikkelser i en halvsirkel vendt mot en vegg. Øynene hans hadde ikke vent seg til mørket enda, men han fikk bekreftet sin mistanke når en av skikkelsene sa noe til de andre. Jævla drittunger! Han kjente igjen stemmen. Det var en pøbel som gikk i klassen hans. Den ene skikkelsen holdt noe i hånda og kastet tingen hardt mot veggen. Det lød enda et knas etterfulgt av lett latter.

Andres, som kunne kaste like godt med venstre hånd som med høyre, løftet flasken han holdt i hånda, tok en siste slurk og siktet på hodet til en av skikkelsene. Han kastet så hardt han bare kunne. Det lille sekundet flasken svevde i lufta virket å vare en evighet. Andres fikk tunnelsyn og kunne ikke høre noe annet enn blodet som suste i hodet hans. Flasken fikk god kontakt med hodet til den han siktet på. Den knuste i tusen biter og han hørte et kvalmende kvekk komme fra den uheldige skikkelsen. Han begynte å løpe mot drittungene. De andre fikk så vidt snudd seg før en mørk skikkelse var over de og begynte å slå hensynsløst rundt seg. Pøblene var ingen match for Andres. Han hadde overrasket de. Han kunne se frykten i det kvisebefengte ansiktet til en av drittungene før han plantet batongen hardt og godt i det. Det lød et knas. Han var som en virvelvind der han føk rundt og slo det hardeste han kunne. Han traff en i leggen. Han bøyde seg ned og skrek ut i smerte, men Andres slo til enda gang i den andre leggen. Pøbelen falt og slo bakhodet sitt hardt i asfalten. Andres snudde seg og tok hardt tak i håret til den siste skikkelsen, han som gikk i klassen hans. Han ga drittungen et raskt slag i pannen og et i magen. Ungen spydde etter å ha blitt slått i magen mens Andres holdt ham godt fast i håret. Andres stirret på ham med avsky i noen sekunder etter at han hadde spydd og slapp taket. Ungen falt ned bevisstløs.

Andres måtte ta seg noen sekunder for å få pustet ut. Han så seg i rundt og sjekket pulsen til ungene som lå spredt i rundt ham. Alle hadde heldigvis puls. Den ene ungen begynte å grynte og stønne i smerte, mens han vred seg på bakken. Andres spratt opp og sprang så fort han bare kunne tilbake til sykkelen sin. Nok en vellykket dag tenkte han med et smil.