Norsk

Djevelens advokat: Skyrim

Skrevet av Jogro den 16 juni 2018 klokken 12:36

Skyrim er ikke et bra spill. Der, jeg sa det! Skyt meg om dere vil, men la meg utdype hvorfor først.

Her skal jeg forklare grunnsystemene til spillet og Skyrim feiler kraftig på HVER ENESTE front. Jeg skal nevne: Combat, character progression, karakterer, loot, oppdrag, og byer. Jeg kommer også til å sammenligne Skyrim med forgjengerne sine.

Combat: Du vet hva jeg har å si, kampsystemene i Skyrim er grusomme, uansett vanskelighetsgrad, alt du gjør er å slå på en tulling i en halvtime til han endelig stryker med og kanskje du til og med blokker et par av angrepene hans, men ærlig talt. det er det. Hvis du går for et mer snikete "build" så kommer du til å stå 3 centimeter unna en fyr, foran ham, i noe som såvidt kan bli klassifisert som en skygge midt på dagen. Så kommer du til å stabbe, rulle vekk. Gjenta dette til alle er døde (personlig mener jeg at dette er den mest mekaniske interessante måten å spille dette spillet på, men det sier ikke så mye om dette.), magi har blitt myrdet av Bethesda, Jeg vet hva du sier nå "Men Jogro, det er jo 143 unike spells i Skyrim, du har jo mange muligheter når du spiller mage!" Teknisk sett ja, men nei. Hvis vi fjerner alle de identiske, men objektivt bedre versjonene av spells, så sitter vi igjen med 54 spells. Elder Scrolls 3: Morrowind hadde 118 forskjellige spells som kunne komme i varierende styrke og i tillegg hadde man et custom spell/enchantment system i det spillet, så man hadde mer eller mindre uendelige spells.I tillegg var magi generelt sterkere i Morrowind, og spesielt med tanke på at du kunne tweake tallene på hver eneste spell selv. Personlig likte jeg å bruke en som gjorde sjokk, flamme og poison damage. Det tok all manaen min, men det sparte ingen fiender uansett, så det var verdt det.

Character progression: Spillet levler opp med deg, så hvorfor eksisterer det? I tillegg kan du levle opp alle skills samtidig, det er ikke noe klassesystem, så du kan bli en mester innenfor alt og gjøre alt. Det er ikke spesielt bra for replay-valuen nå er det det? I Oblivion, og Morrowind var det restriksjoner, du kunne ikke være flink i alt, du ble hyperfokusert og det føltes ut som at du spilte som en tyv, en kriger eller en trollmann ut i fra hvordan du satt sammen klassen din i starten av spillet. Morrowind levlet ikke opp med deg, så du måtte levle opp hvis du ville dra visse steder og gjøre visse ting. Du kunne bare glemme å fullføre spillet i level 3, fordi du ikke var sterk nok, du måtte trene og bli sterkere først. Mens i Skyrim så finner du banditter med Daedric armour når du har levlet opp nok, fordi alltid scaler med deg. Du blir aldri mektigere enn det du var i starten av spillet.

Karakterer: HAHAHAHAHAHAHAHAHA. Med tanke på Skyrim sin grusomme voice acting hvor det høres ut som at alle sammen har tatt sovepiller og er klinisk deprimerte, så er det veldig lite å si egentlig. Mesteparten av karakterene ser, og høres like ut. De har ingen personlighetstrekk bortsett fra generelle stereotyper på de minst uinteressante karakterene. Mesteparten av NPCene i Skyrim bare smelter sammen og blir til: Quest, butikkansatt, FUCK OFF JEG SKAL BRUKE SMIA, og ekstra inventory. Oblivion hadde i hvert fall cheesy voice acting som var morsom. Alle husker vel "STOP RIGHT THERE CRIMINAL SCUM" og "My rats are dead". Hvis du er uenig så utfordrer jeg deg til å gi meg 3 tydelige personlighetstrekk som Lydia har.

Loot: enda mer streamlinet. Rustning, sko, hjelm, hansker, ring, halskjede. Det er 6 slots til å ha gear.
la oss ta en titt på Morrowin: Chestplate, Armorbukse, Sko, venstre hanske, høyre hanske, venstre shoulder pad, høyre shoulder pad, hjelm, robe, underskjorte, underbukse (ikke den typen), ring, og halskjede. Hver eneste bit med armour kunne bli enchanta med ikke bare passive buffer, men også aktive skills, Hatten din kunne gjøre deg usynlig osv. Så det er tydelig at rustninger er kjedeligere i skyrim, hva med våpen? Skyrim hadde: sverd, kniver, hammere, økser, lange sverd, større hammere, større økser, buer og armbrøst.
Morrowind hadde: økser, krigsøkser, store økser, klubber, hammere, store hammere, staver, kortbuer, langbuer, armbrøst, langsverd, bredsverd, katanaer, sabler, Claymorer, Dai-katanaer, dolker, kortsverd, tantoer, wakizashier, spyd, hellebarder, piler, kastekniver og ninjastjerner.
Skyrim hadde 3 forskjellige våpenrelaterte skills, de var: One-handed, two-handed, og archery.
Morrowind hadde 8.

Oppdrag:Hei, Dragonborn, gå inn i en hule som ser ut som alle de andre hulene, drep noen draugr, hent en greie på enden av hula og gi den til meg.
Jeg beskrev nettopp 90% av alle oppdragene for deg. Til og med college of winterhold oppdragene er sånt og det er en skole hvor du skal trene deg opp i magi, men neida, Bethesda vet ikke hvordan de designer oppdrag hvor du ikke må hente ting i huler lenger. Du, dragonborn, den kuleste dude/dudetten i hele skyrim er en underbetalt, glorifisert fuckings postmann.

Byer: Det er sånn 10 hus topps i hver by og det bor sånn 20 folk i dem. Det er lite som skjer, kjedelige folk, jeg har fortsatt aldri vært i Falkreath (etter ca 300 timer), kanskje det stedet er kult, jeg har ikke peiling. Jeg går ut i fra at byene er funksjonelle, men husker dere Imperial City fra Oblivion? Med arenaen, masse butikker, trivelige folk og politiske/økonomiske intriger mellom en pseudo-fagforening og den duden som solgte stuff som han gravde opp fra gravplassen? Waterfront distriktet med piratskipet, Hieronymus Lex (skrev det feil probably) som prøvde å fakke Thieves guilden. Jeg skal ikke lyve, Imperial city er sannsynligvis mitt favorittområde i noe spill noensinne. Det føles levende til den dag i dag.

Så for å oppsummere: Skyrim er utrolig streamlinet, har dårlig combat, overfladisk progression system, kjedelig loot, NPCene er like spennende som en normal grandiosa uten ekstra ost, byene kan ikke måle seg med interessante byer fra forgjengerne, det er mekanisk nedvannet og burde være usynlig i skyggen av forgjengerne sine.

HQ