Djevelens advokat: Jomfruer i nød

Ah, en forhatt klisje av mange. Mange mener det er en utdatert og overbrukt trope, noen vil til og med gå så langt som å si at det er kjønnsdiskriminerende *Host* Anita Sarkeesian *host*. Personlig mener jeg at det er en genial narrativ trope og at det er en som alltid kommer til å være effektiv.

La oss begynne med hva "jomfru i nød" klisjeen er.
Det er når en person (oftest en kvinne) er fanget/i fare og en annen person (oftest en mann) må redde dem fra sin uønskede situasjonen. Eksempler på dette er historien til 4/5 Mario spill, en kvinne som blir bundet fast på en togskinne av en overdrevent ond mann med snurrebart og som må reddes av en høy, kjekk, ung cowboy som får meg til å sette spørsmålstegn ved min egen maskulinitet, og hvis du virkelig strekker litt: slutten på Aliens når Ripley redder Newt fra Xenomorph-dronningen.

Så hva er problemet folk har med denne tropen? Vel, det gjør en annen karakter om til et hjelpeløst offer, og siden det oftest er en kvinne, så ser folk et problem med det. Denne klisjeen er ikke egentlig kjønnsspesifik i utgangspunktet (selvom navnet tilsier det), selvom menn er (beklager språkbruket) overrepresentert som helten og kvinnen som offeret.

Så hvorfor er det så mange menn i rollen som "helt" i disse situasjonene? Hvis vi ser bort i fra det at menn generelt har vært 100% av militæret, og lignende "kriger" posisjoner fra steinalderen til ganske nylig, så tror jeg det er enda en bivirkning av dagens samfunn, det er nærmest konfliktløst, så vi menn sliter med å finne vår plass i verden nå som det å finne mat ikke er potensielt dødelig som i steinalderen. Historisk sett så ble kvinner gravide, og passet på barn, mens menn samlet mat, beskyttet familien sin og måtte være villige til å dø mens de undergikk de gjøremålene, rett og slett fordi vi ikke var/er like viktige i reproduksjonen av menneskeheten. Kvinner må være gravide i 9 måneder, for å ha barn 1 gang, mens menn kan lage effektivt sett uendelige barn, derfor kunne menn dø, så lenge det var minst 1 mann igjen så kunne en stamme bevare sitt folketall hvis alle de andre mennene døde (selvom det ikke hadde vært foretrukket av noen andre parter enn den spesifikke mannen nødvendigvis). Det er veldokumentert at vi har utviklet oss mye raskere kulturelt og teknologivis enn biologisk. Så i dag kan vi ikke tilfredsstille våre dyriske tranger om å "drepe skurken, få dama og redde dagen", eller samle inn ressurser til familien vår sånn som vi gjorde før, nå som kvinner er likestilte (takk *insert gud her* for det) så da må vi ty til simulasjoner for disse behovene.

Oppsummering: Menns hjerner er hardwira til å redde kvinner/barn i nød og forsørge for dem, dette er for det meste unødvendig i den moderne, vestlige verden, så vi har et behov som ingenting kan tilfredsstille for øyeblikket, derfor er "jomfru i nød" klisjeen en enkel, og effektiv måte å få alle, men mest menn til å bli investert med en gang i historien til ditt skjønnlitterære verk.

P.S: Hvis du er uenig så hadde jeg elsket å høre din mening om dette her ettersom det er noe jeg har tenkt på en stund, så jeg er interessert i å høre alles tanker rundt dette temaet.