Festbremsen Nintendo?

Første gang jeg var på E3 var i 2001. Da var det Gamecube og Metal Gear Solid 2 som gjaldt. Dette var før jeg levde av å skrive om spill, det var kun en hobby jeg gjorde på fritiden. Den gangen kjøpte jeg inn spill. For Akers Mic, som en gang var en mellomstor kjede med underholdningsbutikker.

Jeg fikk skrapet sammen noen penger fra distributørene for å dra på E3 mot at vi i Akers Mic skulle fokusere på forhåndssalg av spill jeg skulle se på der borte på nettsiden vår, en helt grei deal for meg. Og i fem dager gikk jeg rundt i transe i Los Angeles.

Den gangen minnet fortsatt mye om det E3 en gang var: en handelsmesse for forhandlere som selger spill og elektronisk underholdning. En messe der spillutgiverne samarbeider om å vise frem produktene sine til forhandlere som skal planlegge høsten og julesalget. Man tenkte som regel ikke lenger enn ut året, å fokusere langt inn i fremtiden var unødvendig. Og på presentasjonene sine gjaldt det å overbevise forhandlerne om å satse på de produktene som selger mest og ikke imponere med å vise mest mulig tekniske finesser fra scenen.

Jeg husker fortsatt pressekonferansen med Nintendo det året, der jeg satt blant andre forhandlere langt bak i salen som med skepsis analyserte salgspotensialet i det de så og ikke brydde seg det døyt om hvor innovativt, nyskapende eller teknisk avansert det som ble presentert var.

Og disse koste seg nok stort under ukens Nintendo-pressekonferanse på årets E3. For mens Sony og Microsoft har tatt internettalderen på alvor og laget presentasjoner tilpasset fanbasen og nettpublikummet som følger med på live-sendingene, kjører Nintendo det samme gamle trauste løpet sitt og snakker til forhandlere og samarbeidspartnere. Og litt til fansen, sånn helt på tampen, bare for å roe gemyttene.

For fansen måtte smøre seg med tålmodighet. Etter å ha annonsert et helt nytt todimensjonalt Mario for fire spillere helt i starten av konferansen, var fansen klar for mer, men måtte i stedet holde ut 45 minutter med fokus på produkter som kommer til å selge ett tonn til Nintendos nye målgruppe: folk flest. Et nytt Wii Fit, et produkt de fremmøtte journalistene ristet vantro på hodet av da det opprinnelig ble presentert for to år siden, men som siden da har solgt i over 15 millioner eksemplarer. Wiimotion Plus sammen med en rekke spill som bruker håndkontrollen på naturlige og finurlige måter. Krimspill for kvinner, og motespill for jenter som lar deg designe og bytte kjoler. Det var gjesp etter gjesp for hardcorefansen, kun avbrutt av et og annet gråtkvalt hulk, der de satt og ventet på mer Zelda og mer Mario og mer hardcore. Men for de fremmøtte butikkinnkjøperne snurret nok dollartegnene rundt i øyeeplene deres.

Nintendo har nemlig funnet den hellige gralen: de nye spillerne som ikke følger kritikernes og spillpressens røst og kjøper enkle spill, funksjonsspill som Wii Fit, sosiale spill som Wii Play, og barnespill som lar barna leke med spillkonsollen fremfor å spille tradisjonelle utfordrende ferdighetsspill. Nintendo trenger ikke spillpressen for å lykkes ovenfor denne kundegruppen, og kan ganske enkelt drite i å prøve å imponere alle de blekfete journalistene som spiller spill hver eneste dag.

Så derfor fokuserer Nintendo på disse titlene under pressekonferansen sin, for å vise samarbeidspartnere og forhandlere at de fortsatt har fokus på det som selger. Hvorvidt de klarer å holde på interessen til denne gruppen med nye spillere tør jeg ikke spå. Nintendo snublet litt i fjor høst med Wii Music som ikke ble like gjennomført og interessant som Wii Fit. Og fingerbølet som skal se inn i kroppen din så mer skummelt ut enn interessant. Muligens har Nintendo sluppet litt opp for idéer til spill som kan tilfredsstille sitt nye publikum.

Men likevel, produkter som Style Savvy og James Patterson Women's Murder Club har gigantisk potensial med den rette markedsføringen. Salgspotensialet er mye større i disse titlene enn det er i konkurrerende titler på andre formater som The Last Guardian, Mag, Alan Wake eller Splinter Cell: Conviction. Den potensielle kundemassen er enormt mye større enn for smale hardcore-titler som applauderes av pressen og spilles av et par millioner dedikerte fans. Dessverre.

Sett med våre gamer-øyne var kanskje Nintendos presentasjon kjedelig. Den var lavmælt og edruelig, mer som en ekte pressekonferanse enn sirkusforestillingene til Sony og Microsoft. Men de har tydelig tatt tilbakemeldingene fra i fjor på alvor, for de hadde med seg godbiter til oss gamere også. Et nytt todimensjonalt Mario-spill. Super Mario Galaxy 2. Et nytt Metroid-spill. Et nytt Golden Sun. Flere store rollespill på DS. Det var annonseringer for oss gamere her, men problemet til Nintendo-fansen er at mindreverdighetskomplekset de har ovenfor Sony og Microsoft gjør at uansett hva Nintendo annonserer blir det aldri nok til at fansen får selvtillit nok til å stå oppreist og rak i ryggen når de er sammen med Playstation- og Xbox-kompisene sine. "Var det alt?!" skrek de etter at Nintendo takket for seg og forlot scenen. "HVOR ER ZELDA??!!" "GI OSS MEEEER!".

Som et show og en presentasjon skuffet nok Nintendo gamere som så på. Men å fjerne fokuset fra den nye målgruppa og konkurrere skulder mot skulder med Sony og Microsoft vil være helt feil av Nintendo nå, så fra et bransjeståsted skjønner jeg godt at Nintendo valgte å presentere det de gjorde. Og man kan sutre så mye man vil om fingeranalyse-dingsen og motespill på DS, hvis jeg ser på alle de tre pressekonferansene som en, og skal velge meg ett eneste spill som det spillet jeg gleder meg mest til å spille i fremtiden, ett spill som jeg tror jeg kommer til å ha det mer moro med enn noe annet, så er valget mitt enkelt:

Super Mario Galaxy 2.

Fem sekunder med filmklipp fra Super Mario Galaxy 2 gjorde at jeg fikk lyst til å spille gjennom Super Mario Galaxy på nytt. Ren moro i spillform.