Jurginator's Topp 10 Favorittspill Fra 2014 (4-2)

4. Bayonetta 2 (Wii U)

Platinum Games er kjent for å lage veldig gode spill som sjeldent selger. Det føles ut som de bare lager det de vil lage, uten å tenke på hvor mange som vil kjøpe det. De har derfor opparbeidet seg en veldig lojal fanbase som elsker spillene deres. Platinum fikk en del pepper da det viste seg at Bayonetta 2 skulle være eksklusiv til Wii U, en konsoll som er lite populær og mye svakere enn konkurrentene. Spillet er regnet som en av hovedgrunnene til å skaffe seg en Wii U. Jeg var aldri en av de menneskene som kjøpte konsollen for Bayonetta 2, ei heller så jeg fram til spillet. Jeg har aldri vært noen stor fan av hack-and-slash og den eneste grunnen til at jeg kjøpte spillet var fordi alle sa det var fantastisk. Det viste seg at de hadde rett.

Det er en grunn til at hack-and-slash spill som dette blir kalt «cuhraazy». Kampsystemet er utrolig flashy, men det har også substans. Du har én type våpen for armene og én for bena. På starten av spillet gir de deg en enkel forklaring på hvordan kampsystemet funker. Etter det er det din oppgave å finne ut hva slags våpen du bør bruke og hva slags comboer som er mest effektiv og poenggivende. Musikken er episk og passer perfekt når du kutter opp engler og demoner. Bayonetta 2 passer veldig godt på at du aldri kjeder deg. Ja, kampsystemet er utrolig kult, men stedene du faktisk slåss på varierer så utrolig mye at det er umulig å være uinteressert i det som foregår. Det finnes noen virkelig ekstreme settinger for bosser og andre ting. Dessverre er ikke dette et perfekt spill. Slutten føles litt forhastet ut og siste boss kunne vært bedre. Jeg sier ikke at slutten er dårlig, men sammenlignet med resten av spillet er det umulig å ikke være litt skuffet. Fremdeles et ekstremt kult spill som er umulig å ikke anbefale til alle som liker spill.

3. Mario Kart 8 (Wii U)

Jeg har alltid hatt et nært forhold med Mario Kart. Helt siden jeg og familien spilte Mario Kart 64 for rundt 15 år siden, til å spille Mario Kart 8 online med et nettsamfunn. Det har aldri vært noen andre kart racere som har vært i nærheten, med unntak av Crash Team Racing på PS1 (som dessverre ikke fikk noen verdige oppfølgere. Det er utrolig at andre ikke har kopiert flere av spillmekanikkene fra dette spillet).

Så hva er egentlig nytt med Mario Kart 8? Etter så mange spill bør det vel gjøre noe spesielt for at det ikke bare skal være det samme gamle spillet med penere grafikk? Sannheten er at den eneste nye gimmicken som dette spillet har å tilby ikke gjør det helt store utslaget på gameplayet. Jeg snakker om hvordan man kan kjøre på vegger og tak på grunn av anti-gravity. Det ser kult ut og det åpner opp for noen virkelig smarte måter å skape snarveier på, men forandringen er ikke akkurat revolusjonerende. Man kan vel spørre seg hvorfor jeg rangerer dette spillet så høyt. Vel, banene er fenomenalt gode, online fungerer knirkefritt og alt er bedre balansert. Det føles veldig godt å styre bilene og motorsyklene. Alt det gode fra tidligere Mario Kart spill dukker opp her: Mynter, undervannskjøring, hanggliding. Jeg er imponert over hvor mye innsats de har lagt i DLCen som kom ut forrige måned.

Mario Kart 8 er kanskje ikke det mest nyskapende spillet som har kommet ut i år, men det er definitivt et av de mest gjennomførte. Alt fungerer perfekt. Selv om grafikken og musikken er i den øverste klassen, blir det bare en ettertanke fordi alt av gameplay er fantastisk. Double Dash har blitt dyttet av tronen.

2. Super Smash Bros. For Wii U (Wii U)

Nintendo vet hvordan man skal forbedre spillene sine år etter år. Da Super Smash Bros. Brawl kom ut i 2008 ble jeg veldig skuffet over online mulighetene. Det funket rett og slett ikke å spille en kamp uten tonnevis med lag. Dette har de nye Smash Bros spillene løst. Tidligere spill har alltid hatt en enspillermodus som inneholdt en rekke utfordringer som ikke bare var å banke opp motstanderen. Dette var aldri den beste delen av spillene, men jeg må si at jeg savner en slik modus i Smash Bros for Wii U. Heldigvis er det smekkfullt med innhold, fra trophies til musikk til Event Mode.

Smash Bros er veldig enkelt å skjønne. Du beveger deg med den analoge spaken, du angriper med to knapper og du bruker skjoldet med en knapp. Nybegynnere har ikke noe problem med å spille det, noe som er ganske forskjellig fra andre fighting spill. Smash Bros kunne veldig lett ende opp som et spill uten dybde, men det kreves enorme ferdigheter for å være virkelig god. Wii U-versjonen har det samme gameplayet som tidligere spill, men som vanlig føles det litt annerledes. Spillet er raskere enn si Brawl, men ikke så raskt som Melee. HD-grafikken gjør også en stor forskjell. Spillet er nydelig å se på i bevegelse. Fargene er veldig sterke og det føles enda bedre å knocke noen ut av banen. Alle karakterene er bra balansert og føles bra å spille som. Ingen av dem er overpowered. Nykommere som Pac-Man, Mega Man, Shulk og Little Mac føles som veldig naturlige karakterer som passer inn i universet (i motsetning til Snake). Spesielt Pac-Man har blitt en favoritt hos meg og er sammen med Mario den figuren jeg bruker mest.

Alle liker Smash Bros. Jeg er ganske sikker på at det er et vitenskapelig faktum. Det er bedre enn noen gang og jeg kommer til å spille det i en lang tid fremover.