Kosmorama: Oppsummert

Da har jeg nettopp sett siste film på Kosmorama - Trondheim Internasjonale Filmfestival. Jeg har sett mye bra, noe sært og litt fra hver sjanger. Her kommer en kort oppsummering av alle filmene jeg har sett i løpet av uken.

Clara and the Secret of the Bears (2013)
Clara und das Geheimnis der Bären
Barnefilm fra Tyskland. Ble festivalens første film fordi jeg kjedet meg, det var lenge til noe av det jeg hadde planlagt å se skulle vises, og jeg ville teste ut hvordan pressepasset fungerte. Var kun meg og et par pensjonister i salen. Nesten litt trist. Filmen var grei nok, men lett å glemme. Skiller seg ikke særlig ut fra andre barnefilmer i samme sjanger.

The Final Member (2012)
Dokumentar om penismuseet i Island, og initiativtakerens forsøk på å skaffe en menneskepenis til samlingen. To donorer har meldt seg, hvorav en vil donere FØR han stryker med. Merkelig hva folk er villige til å gjøre for berømmelse. Bissar, morsom og tidvis tankevekkende film.

King of Comics (2012)
König des Comics
Tysk dokumentar om en populær tegneserieskaper. Han er homofil, det samme er alle personene i tegneseriene hans. Vi får et innblikk i hans karriere, hans private liv og det homofile miljøet i Tyskland. Dragfester, homseparader og lugubre tegneseriesjapper er noe av det vi får se. Personlig så fant jeg filmen en smule kjedelig. Den fortalte ikke en historie som appelerte til meg noe særlig.

Drug War (2012)
Du zhan
Jeg er lite bevandret i sjangeren Hong-Kong action. Jeg innser det når jeg ser denne filmen. For den overrasket meg faktisk positivt. Jeg hadde sett for meg noe mer ala de andre kinesiske filmene jeg har sett (som stort sett har vært historiske dramaer, sant nok). Filmen åpnet øynene mine for en ny sjanger, på tross av et litt overdrevent politisk budskap i sluttminuttet.

White Tiger (2012)
Belyy Tigr
En russer som kan kommunisere med stridsvogner får i oppgave å jakte ned en mystisk hvitmalt tysk stridsvogn (av typen Tiger, naturlig nok). På papiret så høres dette heftig hjernedødt ut. Og det er det forsåvidt, når det er "slossescener" med stridsvogner. Men filmen brytes opp av lange sekvenser med en svak filosofisk natur. Det stopper driven i filmen. Spesielt en monolog av Hitler rundt menneskets ondskap passer ikke helt inn.

Trance (2013)
Danny Boyles nyeste. Jeg ble ikke så imponert som jeg burde bli. Boyle bruker masse blå/oransje-kontrast, noe som blir litt irritabelt etterhvert. McAvay spiller som vanlig meget godt, og har en god karakter. Filmen er for all del verdt å få med seg, men Spoiler:jeg føler at jeg har sett en britisk versjon av Inception, enkelt og greit.

In the Fog (2012)
V tumane
En russisk mann blir hentet av soldater for å bli henrettet (de mener han sammarbeidet med tyskerne). En langsom og dvelende film om menneskets natur som stiller spørsmål om vi kan unnslippe vår skjebne. Det kan vi åpenbart ikke. Mange som ser denne filmen vil påstå at den ikke har noe særlig poeng, jeg er uenig, men den er drøy å svelge, det er sant.

Cold War (2012)
Jobber med å rette opp min manglende erfaring innen Hong-Kong action-sjangeren. Cold War er bedre enn Drug War, med bedre skuespill og bedre karakterer. Regissørene har gjort et par småfeil her og der, men er villig til å se forbi de og heller bare nyte underholdningen jeg får servert.

Rent-A-Cat (2012)
Rentaneko
Festivalens største overraskelse, og beste film. Hvem hadde trodd at en film om en ensom jente som leier ut katter til andre ensomme skulle være så bra. Filmen går i sirkel, og forteller om samme scenario tre ganger med litt forskjellig resultat. Mange jeg har snakket med mener at dette gjør filmen dårlig og svært kjedelig, men jeg er uenig. Det er selve poenget med filmen. Sjeldent har jeg gått ut av en kinosal med en bedre følelse enn dette. Flott film og Kosmoramas beste, uten tvil.

Katteprinsen (2002)
Neko no ongaeshi
En del av Kosmoramas barnefilmprogram. Morsom film, på tross av laber norsk dubbing. Godt å se tegnefilm på 35mm formatet igjen. Skulle gjerne ha tenkt meg å se denne på originalspråket. Må få gjort det en dag.

Sound City (2013)
Dokumentar regissert av David Grohl, frontfigur i Foo Fighters og tidligere medlem av Nirvana. Ble vist på Rockheim. Museet for norsk populærmusikk. Det ga filmen en spesiell stemning som den kanskje trengte. Filmen fokuserer en god del på musikkproduksjon, og passer derfor kanskje bare for de spesielt interesserte.

Bring Me the Head of the Machine Gun Woman (2012)
Tráiganme la cabeza de la mujer metralleta
Exploitation fra Chile. Minner veldig mye om Rodriguezs El Mariachi, bare med enda mindre budsjett (om det er mulig). Masse referanser til GTA-serien, noe som i seg selv gjorde filmen verdt å se. Tror nok ikke det er en film jeg kommer til å kjøpe på DVD. Smått skuffet, på tross av at den var verdt tiden.

Kirikou og Trollkvinnen (1998)
Kirikou et la sorcière
Nok en film fra barnefilmprogrammet. Denne er uten tvil den kjedeligste filmen jeg har sett på festivalen. Dårlig norsk dubb må ta en del av skylden for det. Ingen av replikene ble levert med noen form innlevelse. Kunne heller ha brukt tiden på noe mer interessant. Male et fortau eller noe.

Dead Sushi (2012)
Deddo sushi
Siste filmen i festivalen. Og det er en sushi splatter. I shit you not. Her blir sushi infisert av et middel som sørger for at de blir levende, kan fly og et bitt sørger for at mennesker blir sushi-zombier. Hvordan noen kan finne på å lage en slik film er for meg ukjent. Heldigvis har noen gjort det, for resultatet er hysterisk morsomt. Dette er en slags bastard av Zombieland og Død Snø. To filmer jeg liker svært godt. Etter skuffelsen med Kirikou var dette en enorm opptur. Lo hele veien gjennom. Virkelig verdt det!

That's it. Dette er alle filmene jeg så på Kosmorama, med unntakk av Ringeren i Notre Dame, som jeg har sett fra før. Gleder meg allerede til neste års festival.