Er jeg en pyse?

Jeg poster denne bloggen i min usikkerhet i om jeg er en pyse når det gjelder Film/Spill eller om jeg er helt OK.

Når jeg var mindre så var jeg veldig lett skremt av skrekkfilmer(Nå og for den saks skyld). Jeg kunne tenke på filmene i ukesvis, og når jeg skulle sove kunne de fortatt dukke opp og spille phykologiske puss på meg. Dette kunne gjøre meg sinna og jeg kunne gå rundt å banne og slå i min iritasjon over at det skremte meg...

Et resultat av min angst ovenfor skrekkfilmer har resultert til en minimal erfaring med skrekkfilmer. Jeg har aldri hatt noe ønske eller behov for å se en skrekkfilm, og har kunn gjordt det hvis vi ser dem på skolen eller med venner.

For ikke så lenge siden (noen måneder siden) så vi på skolen en skrekkfilm som het "La orphanage". Den skremte vettet av meg i en uke... Jeg er 16 år... (For ikke snakke om da jeg så lit av "Hustle" for noen år tilbake)

Men jeg spilte Bioshock 1 hjemme alene midt på natten med alt lys slukket, med hodetelfoner osv uten å bli noe skremt i det hele tatt. Jeg spilte også Dead Space i samme omgivelser uten å bli redd, bare skvatt lit innimellom som en naturlig refleks når ansiktet kommer nermere og nermere sjermen i spenning, til en necromoph hopper opp i ansiktet på meg.

Så hvorfor skremmer filmer livet av meg mens det virker som om spill ikke har noen effekt? Er jeg en pyse, eller er det håp for meg?

Setter pris på andres synspunkter ;)