Proprietær

Proprietær er et ord som er veldig vanlig i mange bransjer. Ordet beskriver noe som er eid og kontrollert av eieren av et produkt. Dette er mer enn vanlig i spillkonsoll-industrien, der konsollene i utgangspunktet er propritære produkter der man må kjøpe spill med en bestemt, eid (og ofte lisensbasert) standard.

Det at spillene kommer på et nytt og propriert format er noe de fleste er så vant med at man ikke reagerer lenger. Forskjellige typer lagringsmedie har jo eksistert siden de første konsollene kom på markedet, og vel så det.

Microsoft videreførte denne tankemåten til harddiskene som konsollene deres benytter, og de selger fortsatt billige harddisker til blodpris - kun fordi de er plassert i en plastboks som koster 5 kroner og lage, samt at man har plassert noen filer på harddisken som konsollen kjenner igjen. I mine øyne er dette som å sparke konsollkjøperne i ansiktet gjentatte ganger og si at dette er noe de burde like.

Derfor var jeg begeistret for at Sony ikke bare tillatte, men skrev fremgangsprosedyre i bruksanvisningen til konsollen. Dette var noe de fleste kunne få til, og harddisken kunne man kjøpe for en brøkdel av hva Microsoft tilbød. Mens de fleste Xbox-eiere "sliter" med 250GB (på sine nye konsoller), så koser jeg meg med 1TB på min PS3.

Sony gjorde jo i utgangspunktet det samme med PSP, men det var til en viss grad mindre merkbart ettersom Memory Stick Duo allerede var noe etablert som minnekort-standard, på lik linje med Olympus' XD-standard.

Likevel kjenner jeg at irritasjonen bobler i meg når jeg oppdaget at PSVita benytter seg av "PSVita-minnekort" som er en fantastisk standard Sony har laget helt alene.

En 16GB minnebrikke i MicroSD-formfaktor koster 150 kroner. Skal du ha en klasse 10 minnebrikke, må du ut med 250 kroner, men da får du en minnebrikke som kan by på skikkelige overføringshastigheter.

16 GB minnebrikke til PSVita koster fra 400 til 450 kroner! Hva?! Omtrent tre ganger så dyrt som det rimligste minnekortet med omtrent den samme formfaktoren? Igjen får jeg et visuelt bilde av konsollkjøperen som blir sparket i ansiktet.

Hvorfor skal det være slik? Hvorfor ender mange med å gå for proprietære løsninger, når det finnes godt utprøvde, åpne standarder som mest sannsynlig gir den beste opplevelsen.

Det eneste argumentet jeg kjøper er "security by obscurity". Man lager en ny formfaktor som det ikke finnes minnekort-lesere til slik at piratvirksomheten får noe å slite med. Men alt for ofte benytter de muligheten til å prise minnet sitt over alle åpne standarder og skviser kunden for alt de kan. Finnes det egentlig noen andre gode argumenter for å gjøre minnekort proprietære?

Bransjen er kynisk, og man er jo utelukkende ute etter å tjene mest mulig penger - men på slike ting som minnekort, skinner deres egentlige motivasjon veldig lett igjennom.