Årets spill 2010 - Ekstrakåringer

Bedre sent enn aldri sies det, og dermed laster jeg først nå opp denne lille listen over spillkåringer som jeg ikke fikk plass til på listen min i fjor. Alle spill er fra 2010 og min liste for 2011 vil dukke opp utover vinteren

-----------------------------------------------------------------

Årets univers

Som en salig blanding mellom Tolkien og middelalder-mytologi var det vanskelig å ikke beundre Castlevania: Lords of Shadow for dets unike og fabelaktig gjennomførte setting, stemning og univers. Vampyrer, varulver, troll, etc. var alle gjengitt med en herlig blanding mellom amerikansk og japansk design, og den strålende verden man beveget seg gjennom tok pusten fra en gang på gang. Det var noe ekstremt familiært ved det hele, samtidig som man definitivt opplevde universet som ukjent og skremmende, en prestasjon som skapte et fantastisk spill.

Årets manus

Heavy Rain tok den kollektive spillverden med storm; ikke bare hadde det en historie som kan sammenlignes med en god film, men også flotte dialoger, spenning og et plot som holdt en på pinebenken helt til siste slutt preget det unike spillet. Det faktum at man også kunne dø, for godt, når som helst under de farligste scenene gjorde at man til stadighet satt med hjertet i halsen. Spillet hadde et perfekt tempo og blandet de mest actionfylte scener, med noe så simpelt som å passe på at sønnen til en av hovedpersonene gjør lekser.

Årets atmosfære

Skummelt og skittent; den tidligere sprudlende storbyen Rapture er det klassiske eksempelet på hovmod som har stått for fall, og dette bidrar til at Bioshock 2 var definitivt det spillet med den beste atmosfæren i 2010. Man følte seg aldri helt trygg på hva som ventet rundt neste sving og når man stadig ble overrumplet av skremmende fiender var det en lite hyggelig opplevelse å traske rundt i undervannsbyen; samtidig bidro det nokså melodramatiske lydsporet til å sette en ekstra spiss på følelsen av frykt.

Årets undervurderte/overvurderte

Lite er verre enn å se urettferdighet, dette gjelder også innenfor spillverdenen der man ofte ser spill som får langt mer oppmerksomhet enn det fortjener, samtidig som andre får ufortjent mye tyn og lave salgstall. Jeg vet ikke hvorvidt dette spillet solgte godt eller dårlig, men 2010s mest undervurderte var lett Final Fantasy XIII, et spill som hadde mye mer å tilby enn enkelte magasiner (*host*GR*host*) skulle ha det til.

Når det gjelder overvurderte spill skal det ikke mye til for å komme fram til at Red Dead Redemption fikk altfor mye skryt. Det er langt i fra noe dårlig spill og det klarte faktisk å forbedre på mange av de feilene Rockstar gjorde med Grand Theft Auto IV, men det er så langt i fra et perfekt spill at jeg gremmes hver gang jeg ser en artikkel som hyller Red Dead Redemption opp i skyene.

Årets flerspiller

Jeg tenker at flerspillerdelen i et spill kan enten være a) en ettertanke, eller b) hovedfokuset. Derfor ble jeg positivt overrasket over årets flerspiller som tilhørte ingen av de kategoriene, den føltes definitivt ikke som noen ettertanke og var ikke akkurat hovedfokuset i spillet heller. Assassin's Creed: Brotherhood hadde en flerspillerdel som fikk en til å tenke før man handlet. Her lønte det seg ikke å storme mot motstanderne, man fikk størst uttelling ved å gli inn i folkemengden for så å sakte og nærmest usynlig ta livet av dem. Dette var en unik vri på flerspiller-konseptet og det fungerte perfekt. Ingenting er bedre enn å utklasse sine opponenter uten at de engang er klar over det.

-----------------------------------------------------------------

Alle spill som nevnes i denne listen og hovedkåringen er meget gode spill som kom i 2010; andre gode spill, som ikke nådde helt opp i i disse kategoriene, men som likevel er fantastiske på sine egne måter:

Split/Second - Fartsfylt bilspill som på mange måter revolusjonerte sjangeren med sin heftige kjørestil og råe eksplosjoner.

Demon's Souls - Et spennende rollespill, som på tross av en ekstrem vanskelighetsgrad var veldig appellerende.

Call of Duty: Black Ops - Det syvende spillet i Call of Duty-serien gjorde noen ganske radikale endringer i formulaen, og lyktes stort.

The Sly Collection - Tre spill fra den forrige generasjons gullalder, her oppdatert og til prisen av et. Nostalgi og plattforming-moro hele veien.