Norsk
Killswitch Engage - Killswitch Engage

Killswitch Engage - Killswitch Engage

Skrevet av Spillpwnern den 1 november 2009 klokken 18:22

Her i vår hadde jeg et enormt crush på dette bandet. Killswitch Engage. Jeg hørte på alt de hadde og digget mer eller mindre ALT. Derfor ble jeg selvsagt helt i ekstase da jeg fant ut at de kom med et nytt studioalbum den 30. juni.
Jeg kjøpte selvsagt special edition samme dag, og hørte gjennom.
Jeg tror egentlig aldri jeg har blitt så skuffet over et album i hele mitt liv før...

Det eneste jeg hadde hørt av albumet på forhånd var to sanger som hadde blitt sluppet på nettet et par måneder før. Begge to var kjempebra sanger, og jeg tenkte at om resten av albumet skulle være i stil med disse var det dømt til å bli suksess. Problemet var at det ikke var slik i det hele tatt.

Etter å ha hørt gjennom albumet satte jeg igjen med noen spørsmål: Hvor er alle de geniale riffene Killswitch er så kjent for? Hvor er de kule refrengene? Hvor er den kule dynamikken, og ikke minst: Hvor er den fantastiske produksjonen blitt av!?

Plata åpner med låta "Never again". Her kommer den nye produksjonen veldig tydelig frem. Bak produksjonsspakene sitter nemlig ikke lenger gitarist/produsent Adam D slik som tidligere. Nå har de hyret inn Brendan O' Brian (Mastodon, AC/DC osv.) til å produsere.
I utgangspunktet kunne jo dette blitt kult, men når den karakteristiske "Killswitch-sounden" blir totalt jevnet med jorden og erstattet med drøssevis av totalt random riff som ikke appelerer til meg for fem flate øre, kjenner jeg følelsen av skuffelse bare stiger.

Velvel, etter "Never again" starter låta "Starting over". Dette er en av de to som ble sluppet som singler, og er en veldi pop-preget sang (likevel overgår den glatt det meste av plata). Gallopperende riff, og mange kule harmonier. Teksten er veldi kliss, men det får vel bare være.

Låt nummer 3 "The forgotten" er en sang jeg nærmest avskyr. Herregud, for et elendig refreng! Dette er et lavmål for bandets del.

Så kommer en serie med svært gode sanger. "Reckoning" var den første jeg hørte fra albumet på nettet, og er fortsatt kanskje den råeste av alle. Kule blastbeats (som ikke er så vanlig i det eldre materialet deres), flotte harmonier, og en vokalist som briljerer med kombinasjonen av cleanvokal og screaming.
Må bare nevnes at stemmen til Howard er noe forandret siden forrige album. Til det bedre på cleanpartiene hvertfall (tenker på stemmen, IKKE på melodiene hans). Screaminga har det ikke skjedd noe med. Noe annet jeg ikke forstår er hvorfor Adam D ikke lenger har backingvokalene lenger. Dette fungertesykt bra på det foregående albumet "As daylight dies", så jeg ser ingen grunn til at de tok det vekk.

Videre kommer "A light in a darkened World", "The Return" og "Take me away". Alle sammen svært gode låter, som redder plata fra total undergrunn. Riktignok ikke særlig i stil med de gamle albumene, men alikevel kult.

Plata durer ivei med et par ganske slappe låter, før en annen av mine favoritter kommer. "Lost" (JA, mer daff tittel kan du knapt finne) er en ganske dyster og mørk sang. Ganske utradisjonell iforhold til det gamle, men den holder på det mektige soundet jeg savner slik på resten av albumet.

Så avsluttes plata med "This is goodbye". En totalt middelmådig sang, med få lyspunkt. Følelsen jeg sitter igjen med er at Killswitch har mistet de karakteristiske riffene og refrengene sine totalt. Bare små brøkdeler henger igjen, og det virker som de har prøvd å bli originale, men feilet i forsøket.

Velvel, dette er vel den egentlige plata. Skulle jeg bare anmeldt denne ville karakteren blitt en helt straight 3er, men så har det seg slik at jeg pleier å kjøpe spesialversjoner av CDene mine.

Bonussang nr. 1 "In a Dead world". Hvorfor tok de ikke med denne sangen istedetfor en helt random på det egentlige albumet?. Dette er jo MYE bedre, jeg forstår virkelig ikke hvorfor dette er en bonussang.

Så er det tre livesanger. "Rose of Sharyn", "My Curse" og "Holy Diver" (Ja, Dio-cover". Alle er utrolig bra gjennomført.

Så for å konkludere albumet i sin helhet må jeg først stadfeste at jeg IKKE driver med albumslakt her (selv om det mest sannsynlig er slik dette fremstå). Albumet var absolutt ikke dårlig, men jeg forventet et album like bra som de gamle, så skuffelsen var enorm. Det er jo mange lyspunkt på albumet, som nevnt ovenfor, men altfor mange halvdårlige sanger til at dette blir like fantastisk som de gamle albumene.

Folk har spurt meg om det er mer "Heavy" enn de gamle. Jeg vet virkelig ikke helt. Det er nok mindre melodisk enn hva "As Daylight dies" var, og de melodiene som er på plata er også stort sett ikke på samme nivå som tidligere. Det finnes partier på plata som virkelig er tunge og har skikkeli moshfaktor, men disse avløses raskt av et eller annet dumt uinteressant riff. Trist, men det er slik jeg føler det.

Noe annet som jeg nevnte smått i stad var dette med dynamikken, og "Killswitch-soundet". Det er vanskelig å sette ord på hva jeg mener, men selve stilen og lydbildet er kraftig forandret. Dette kan vi nok takke den nye produsenten for. Produksjon som dette ville kledd et mer progressivt band mye bedre, men et melodisk metalcoreband som Killswitch Engage har ingenting å tjene med en produksjom som fremhever trommmingen, og drukner alt annet i et hav av summing.

Så jaja, albumet innfridde ikke akkurat til forventningene jeg hadde, men det finnes fortsatt en del gode låter som redder albumet fra total undergang.
Om du skal sjekke ut Killswitch Engage, så er IKKE dette albumet du starter med!

Terningkast: 3

MEN, om jeg regner med bonussangene er karakteren en KLAR 4.

HQ