Norsk
Blog
... men henrettelser er greit?

... men henrettelser er greit?

(Små spoilere av Professory Layton V. Phoenix Wright og Danganronpa følger)

Før jeg krysset grensen til voksenlivet, irriterte jeg meg en del over PEGI. PEGI er, om du ikke visste det, et organ som gir anbefalte aldersgrenser til spillene vi kjøper her i Norge, og i store deler av Europa. Noe jeg har inntrykk av at de gjør litt hipp som happ, selv i en alder der de eneste aldersgrensene jeg må vike for er minstealderen for inngang til frimurerlosjen, veldig selvhøytidelige utesteder og alderspensjon.

Noe som ga meg en del hodebry i fjortenårs-alderen var at PEGI ga det relativt uskyldige krigsspillet Warhawk 16-års grense. Med såpass mange år bak seg, kunne man se Flags of our Fathers, der soldater sprenges i biter. Vampyrfilmer som Daybreakers, eller Silent Hill, der mennesker blir brent levende og revet i biter av monstre (det er dessuten en forferdelig dårlig film).

Før den tid stusset jeg ved at spill som Eye of Judgement og Armored Core hadde fått 12-års grense. Det ene er et animert kortspill og det andre er roboter som denger løs på hverandre. I praksis like skummelt som å spille Magic the Gathering eller leke Transformers (noe jeg forøvrig ikke er gammel nok til å ha gjort). Og er det ikke rart at hockeyspill får 16-års grense når man kan ta med fireåringer på Sparta Amfi og se Sparta Sarpsborg - Stavanger Oilers? Jeg synes i hvert fall det er litt spesielt.

PEGI forklarer gjerne de litt høye aldersgrensene sine med at de må ta hensyn til mange ulike kulturer, og at de liker å være på den sikre siden. De skal tross alt finne en aldersgrense som kan fungere i de fleste land i Europa, og hva vet jeg om de ulike folkene som lever i verdensdelen vår? Kanskje er kløver åtte fryktet i Slovenia, eller roboter tegn på endedager i Kosovo? Det jeg imidlertid ikke forstår, er hvorfor PEGI tilsynelatende er så vanvittig liberale når det gjelder henrettelser.

For tiden sysler jeg litt med Professor Layton V. Phoenix Wright til DS. I det store og det hele er det et helt uskyldig spill som dreier seg rundt puslespill og komiske rettsaker, men som har noen øyeblikk litt utenom det vanlige. Litt ut av ingenting, ble plutselig heksebrenning et tema i spillet, i det vi får se en dame som stenges inne i et metallbur og forsvinner ned i et ildhav.

Joda. 12 års grense er ikke så ille her. Men kanskje ikke helt det man forventer av PEGI?

Deretter har vi det mest forstyrrende spillet jeg noensinne har spilt. Det har 16-års grense. Det er ikke Borderlands, LA Noire, Assassin's Creed, Call of Duty eller et annet spill som på en eller annen måte har sneket seg til aldersmerkingen 18+, men et spill som ble lansert for første gang i vesten i fjor og som tok et par velfortjente plasser på GRs "årets spill"-kåringer.

Spillet jeg sikter til er Danganronpa: Trigger Happy Havoc. Et spill med blod og ekstremt grafiske henrettelser. Hvordan i alle verdens dager det unngikk 18-års merking i PEGIs øyne aner jeg ikke. I hvilken annen setting tillater vi brenning, steining (på sett og vis) eller barn som blir drept i det hele tatt? Tydeligvis når det kommer til henrettelser i spill.

Skaperne av Haze, enda et krigsspill med et relativt beskjedent voldsnivå (gitt at det er et krigsspill) og 18-års grense, ble regelrett fikk et blankt nei da de ville ha med scener med vold mot barn. Fallout og Skyrim gjør barn usårlige av samme årsak. Men i Danganronpa har vi altså et spill der tenåringer dømmer hverandre til henrettelse, uten at det belyser noen reell konflikt eller tar for seg noe moralsk dilemma.

Finnes det ikke land i Europa som reagerer sterkt på dødsstraff? Jeg trodde mer eller mindre hele kontinentet hadde kvittet seg med konseptet. Er det mindre forstyrrende å se på en annen vold? Ikke i mine øyne. Tvert imot. Allikevel fortjener heksebrenning på en eller annen måte samme merknad som VM i hockey.

Er ikke det spesielt?

HQ