Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Hvordan er det å komme tilbake til Spillexpo etter fire år?

Dette innlegget er kategorisert under: Spillexpo

i tok toget fra Oslo S og turistveien fra togstasjonen i Lillestrøm. Det er veien du går når du, i stedet for å sjekke Google Maps, satser på at du kan følge etter en gjeng som ser ut som de er på vei til Spillexpo men som egentlig er på vei til Burger King i sentrum. Jeg burde kanskje ikke være så overrasket over at retningssansen sviktet. Det hadde faktisk gått fire år siden sist jeg var på Spillexpo.

Den gang var det PlayStation som styrte mye av showet. Sony var, som de hadde vært året før, tungt inne som sponsor av arrangementet. De hadde stands med The Order: 1886, Until Dawn og LittleBigPlanet 3, og viste frem TV'er og Xperia-telefoner. VR var på fremmarsj og det fortsatt ulanserte Oculus Rift skapte de lengste køene. Andre hete navn var Assassin's Creed: Unity, Far Cry 4 og Halo: The Master Chief collection.

Det var relativt tidlig på lørdag ettermiddag da jeg satt foten på innsiden av årets messe, men det var allerede flust med folk. Det virket som om det var blitt trangere og at køen var blitt lengre siden sist. Et sunnhetstegn, i grunn. Standsene stod tettere sammenpakket enn jeg kan huske at de gjorde sist jeg var på besøk. Jeg vet ikke om tidlig lørdag ettermiddag er en ekstra travel periode, men det virket i alle fall som om messen er populær og at den treffer mange aldersgrupper.

Jeg var forberedt på at det skulle være Cosplay-arrangement og at det ville være mennesker på stands i Star Wars-kostymer, men må si jeg ble overrasket av hvor mange som var utkledd. Hvor enn man snudde seg var det Daenerys-parykker, Link-kostymer og Bane-aktige masker. Og apropos det, hva er det med alle disse Bane-maskene? Er det en ny trend blant barn eller et foretak mot å spre høstens influensavirus? Det hele var i alle fall mer fargesprakende enn folkehavet av grå hettegensere jeg husker fra 2014.

Også Fortnite da. Herregud, så mye Fortnite. I tillegg til at det var små klynger med PC-skjermer som viste Fortnite fordelt utover messegulvet, okkuperte en Fortnite-turnering hovedscenen i så og si hele tidsperioden jeg var på Spillexpo. I det ene hjørnet av scenen satt fire gamere og konsentrerte seg. I det andre hjørnet satt kommentatoren og skravlet om hvorvidt nevnte fire spillere ville klare å unnslippe stormen som okkuperte stadig større deler av kartet. Bak dem var en storskjerm.

Skal si det skjer mye i det spillet. Det er ikke mer enn et par måneder siden jeg spilte Fortnite sist, og det har allerede kommet nye våpen og nye områder. Foran storskjermen satt en liten armé med 12-ish åringer og fulgte utviklingen på skjermen med den største selvfølgelighet.

Også var det det øvrige spillutvalget. VR var godt representert, og flere forskjellige VR-headsett trakk lange køer. Noen køer ledet til personer som viftet med PlayStation Move-kontrollere, men VIVE og Rift ble brukt til mange forskjellige formål på mindre stands rundt omkring. Det som var en kommende teknologi for fire år siden, har nå fått fotfeste.

Jeg var kanskje en smule skuffet over utvalget ellers. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få satt hendene mine i demoer av noen av spillene som ikke er utgitt enda. Kanskje litt restemat for de av oss som ikke dro på E3 eller Gamescom. Utenom at nylanserte Spider-Man var populært blant en gjeng på Dr Oetker-standen som definitivt ikke var PEGI 16+, fikk jeg ikke øye på så altfor mye nytt innen storspill.

Ikke det at det ikke var spill å prøve. Flere norske indie-utviklere holdt stands for å vise frem hva de jobbet med og universiteter og høyskoler var representert med studentprosjekter. Vi tok en titt på Bonkies, som utvikles av norske Studio Gauntlet, og slo av en prat med Owlboy-utvikleren D-Pad Studios som solgte Otus-kosedyr og den nye Switch-utgaven av spillet. Herremannen som stod foran oss i køen ble lettere overrasket da han fikk høre at spillet tok over ti år å utvikle og at det hadde solgt en million eksemplarer siden lansering. En utrolig norsk spillhistorie gjemt blant utallige stands på messegulvet.

"Hva jobber dere med nå", lurte jeg uskyldig. I tillegg til at de jobber med flerspillertittelen Vikings on Trampolines, så jobbet de med noe "helt nytt og annerledes". "3D?", spurte jeg, for å høre om de var på vei bort fra 2D-pikselkunsten som hadde satt dem på kartet. "Ja, det blir kanskje noe 3D".

Ved siden av PlayStation 4, var Mini-SNES kanskje konsollen med mest tilstedeværelse på hele arrangementet. Den dukket opp på stands, der man kunne vinne gavekort til Platekompaniet for å sette highscore i Contra III. Også hadde den en helt egen del av messegulvet med 8 - 12 konsoller som kjørte forskjellige Nintendo-klassikere.

Til syvende og sist var min beste spillopplevelse på arrangementet et kort race med reisefølget i en arkadeutgave av Mario Kart.

Det er veldig bredt sortiment av folk og varer på Spillexpo. Jeg snakket med det meste fra Tiltspot, en Kahoot-aktig, norskutviklet platform for spill, til Biblio Games, en ideell organisasjon som jobber med spillformidling i samarbeid med biblioteker. De selges rådyre Nintendo 64-sjeldenheter, popkorn, tvilsomme puter med anime-figurer, sukkerspinn, og merkelig nok delikate kjøttpølser (!?). Konferansen representerer norsk spillindustri, spillutdanning, cosplayere og esport-deltakere. Det er spennende å se bredden.

Det har nok skjedd et lite generasjonsskifte siden sist jeg var på Spillexpo. Typetallet for en deltaker på arrangementet må ha vært omtrent 12 år, selv om det var nok av folk med skjeggvekst og/eller huslån (antagelig), som travet rundt. Jeg tror det er lavere enn det var sist, og at det ikke bare er jeg som er blitt eldre. Jeg tror det.

Spillexpo er mindre et sted for å prøve de nyeste spillene enn det var for fire år siden, men mer et sted for å puste inn norsk spillkultur. Også har det blitt mye proffere. Årets storscene var langt mer forseggjort enn den som prosjekterte tidlige bilder fra Dragon Age: Inquisition det første året jeg besøkte. Det er litt skummelt hvordan spillkulturen går fremover. Men mest spennende.

HQ