Norsk
Blog

PS4 Pros & Cons

Skrevet av Tor Erik den 29 november 2016 klokken 09:11

Beklager engelsk tittel, men det var nødvendig for ordspillets del. Etter å ha lekt meg med Sonys oppgraderte versjon av Playstation 4 i omtrent tre uker, har jeg omsider formet meg en slags mening om den.

Jeg liker at spillene ser bedre ut, og at flere av dem er oppdatert med 60 bilder i sekundet. Sistnevnte er også fullt mulig på den vanlige PS4-konsollen, men de fleste utviklere har som kjent sløyfet det til fordel for andre ting. Skal vi se... det ble veldig kort om de postitive sidene, og det endte med en liten rant. Jaja.

Det jeg ikke liker er at viftene i konsollen fortsatt jobber knallhardt og bråker noe så avsindig. Det er ikke like enkelt å nyte vakre spilløyeblikk når man er nødt til å skru opp volumet til maks for å overdøve konsollen.

For noen uker siden forsvarte jeg PS4 Pro og de oppdaterte spillene i en samtale, og sa at det var supert med friheten til å velge mellom høy oppløsning, rikere grafikk eller 60 bilder i sekundet. Dette er ikke representativt for hvordan jeg føler i dag. Jeg opplever det heller som tullete. Ta Rise of the Tomb Raider som eksempel. Spillet er helt klart best med høy bildeoppdatering, så det er det jeg velger. Likevel sitter jeg med en vond følelse av at jeg burde sjekke ut hvordan området jeg befinner i ser ut med høy oppløsning eller rikere grafikk. Uansett hva jeg velger til enhver tid, så vil jeg gå glipp av noe. Var det visjonen til utviklerne?

Kanskje Rise of the Tomb Raider er et dårlig eksempel. Det ble oppdatert i slutten av oktober, og siden den gang har det slitt med at spillet krasjer i tide og utide. Senest i går kveld krasjet det tre ganger på under en time hjemme hos meg. Takk for den flotte PS4 Pro-oppdateringen!

Bruken av uttrykket 4K plager meg også en del (for ikke å snakke om UHD). Hvordan kan seriøse aktører som Sony kaste seg på trenden og kalle all oppløsning over 1080p for 4K. Forrige gang vi hadde et skille i oppløsning, så endte bransjen opp med å merke alt som ikke var HD. De og vi kalte det "HD Ready". Selv om også det var en løgn uten mening, så var det fortsatt en åpen erklæring om at oppløsningen ikke var 1080p. Nå er alt 4K, spesielt innen konsollspill. Man er dog nødt til å spørre og grave før Sony eller spillutviklerne innrømmer at det ikke er "True 4K". Kanskje jeg egentlig ikke klarer å skille 1440p som er jukset til for å imitere 4K fra ekte 2160p, men det får være mitt problem. Akkurat nå er bransjen oversvømt av PR-folk og drømmende spillutviklere som ikke vil kalle en spade for en spade.

Jeg setter naturligvis pris på at bildet generelt er skarpere og har pene farger, og at PS4 Pro fikk et brukbart nettverkskort som er mer i tråd med 2016 (eller 2013, men alt er bedre enn nedlastingshastigheten på PS4). Det er også digg å sitte med den sterkeste konsollen på markedet, noe som også er en følelse Sony har prøvd å vekke hos oss.

Er det verdt pengene? Jeg synes ikke det, ikke ennå. Den faller litt i samme felle som PS VR. Spillutviklerne trenger mer tid på å lære seg maskinvaren, og kanskje spørre spillerne som har testet spillene deres om hva som er viktigst. Det er åpenbart at noe ikke stemmer når Crystal Dynamics kan servere en jubileumsutgave av Tomb Raider som ikke fungerer, mens Naughty Dog leverer et enda vakrere Uncharted 4 med 60 bilder i sekundet.

HQ