To sider av samme sak

Jeg vil fortelle dere hva jeg syntes mangler i de fleste krigsfilmene nå til dags. I natt satt jeg å så på dem kjente filmer We were soldiers, og det jeg selvfølgelig har lagt merke til hver gang jeg ser en krigsfilm er -

Jeg har sett på norsk tv, amerikansk tv og alt, men det var en dokumentar som fikk meg til å tenke... Det er litt dumt at amerikanerne og europa skal få østen til å virke som rene djevelen. Når vi ser på krigsfilm så føler vi sympati for de som er på den europeske eller amerikanske delen av krigen. Når jeg så filmene Flags of out father og Letters from Iwo Jima så for uansett film så følte jeg sympati for da får du se at begge sidene har folk som blir å savne de om de dør, og det gjør de fleste.

Selvfølgelig så kriger folk av sinne og for at sine tropper skal overleve hundre prosent. Og for eksempel så ser vi i filmen We were soldiers at vi på en måte bare vil se vietnamiske soldater skal brenne ned til en viss plass. Når jeg så denne dokumentaren om Iran, så var det en ting jeg stusset over... og det var at gatene der ser helt like ut som det gjør her i Norge. Det vi fleste tenker på når vi sier IRAN er atomvåpen og terrorisme.

At 9/11 skjedde var bare et land som USA var i "krig" med gikk til angrep på USA akkurat der og da, med å angripe på en måte som vil prøve å få verden til å huske det.

Jeg vet jeg gjennspeiler ingen kunnskap om dette emne, og jeg blir sikkert å få 10 kommentarer som det kan stå på at jeg er en vaskedum idiot som bare kan gå å legge meg under en stein. Det eneste jeg vil fortelle er at man burde kanskje begynne å se saker fra to sider.

To sider av samme sak- Av Venom