Norsk
Blog
Road to fotball-VM i Brasil (Gr. C&D)

Road to fotball-VM i Brasil (Gr. C&D)

Skrevet av A to the H den 10 desember 2013 klokken 00:20

Nå har endelig vi fotballelskere fått oss noe å glede oss til. Fotball-VM er fotballens gjeveste trofé og noe enhver spiller drømmer om å vinne. Senest i år byttet spilleren Diego Costa nasjonalitet fordi han var desperat etter full spilletid under VM som kommer, noe han visstnok ikke var garantert hos Brasil. I denne bloggserien skal jeg diskutere fram til hvem som vinner VM i fotball i Brasil til neste sommer. Jeg har allerede snakket om Gruppe A og B, hvor jeg snakket om at Brasil, Kroatia, Spania og Nederland går videre fra sin respektive grupper. I dag skal jeg bevege meg videre til gruppe C og D som er kanskje litt mer åpne og litt vanskeligere å forhåndsdømme.

Det som kjenner disse gruppene er at alle lagene har åpenbare stjerne. Det som er skummelt er at gruppe D er en dødens gruppe, hvor et av storlagene ryker.

Gruppe C: Colombia, Hellas, Elfenbenskysten, Japan

Gruppe C har en klar linje. Her er det ett lag fra hver del av verden. Colombia fra Sør-Amerika, Hellas fra Europa, Elfenbenskysten fra Afrika og Japan fra Asia. Denne er så åpen som du får det. Det er nesten umulig å kartlegge hvem som er best av disse landslagene. Jeg skal gjøre et ærlig forsøk, men det kan hende at dere er uenig. Skån meg, hvis du er meget uenig.

Colombia er ett av verdens beste landslag hvis du følger FIFA-rankingen. Her rangeres landet, som er kjent for kokain- og dopkriger, på hele fjerdeplass. Over store nasjoner som Nederland, Brasil og Argentina. Dette er jeg meget uenig, men sånn er FIFA-rankingen. Landslag som Norge lå på topp-20 for ett-to år siden. Det sier sitt. I Colombia har man stjerner som Cuadrado, Zuniga, Guarin, Ibarbo, Armero, Zapata, Jackson Martinez og, superstjernen, Radamel Falcao, som ble ansett som verdens beste spiss i fjor. Det er klart at Colombia har et slagkraftig lag og har i samme slengen et veldig godt kollektiv lag som matcher spillerne som spiller der. Det er åpenbart at jeg annonserer Colombia som gruppas sterkeste land, men man vet aldri. Jeg sitter på følelsen av at de kan gå på en smell.

Hellas er et forferdelig godt lag defensivt. Jeg velger å kalle dem for et av de mest kyniske lagene som kommer til Brasil. Det som ofte er for lag som er fryktelig god defensivt er at de ofte mangler offensiv brodd. Det gjør ikke Hellas. Her er det spillere som overpresterer noe inni granskauen mye for tiden. Kostas Mitroglou er stjenespissen. Han bøtter inn mål på kommando og virkelig skårer når han vil. Han blir akkompagnert av PAOKs Salpingidis og Celtics Samaras. Disse tre utleder en farlig trio som skårer et spann av mål per kamp. I forsvar har dem spillere som Sokratis Papastathopoulos (måtte virkelig søke for å få korrekt navn), Torosidis, Papadopoulous (når han kommer tilbake fra operasjonen sin) og legende José HOLEBAS. Spesielt han siste får meg virkelig til å ha lyst til å heie på dette greske laget. På midtbanen er det tynt. Her er det Sotoris Ninis (som var spådd en latterlig stor framtid for ett par år siden, men som har forsvunnet veldig) og gamlingen Karagounis fra Fulham. Disse to er det ikke mye å lene seg på.

Så kommer de til creme de la creme fra Afrika. Elfenbenskysten har lenge hatt Afrikas desidert beste tropp, men sliter alltid med å slå kollektivene til Ghana, Kamerun og smånasjoner som Zambia. De har faktisk ikke vunnet den afrikanske cup siden 1992. Dette har nok vært en nøtt å knekke. Noe bedre blir det ikke når de kommer i denne tøffe gruppen. Elfenbenskysten har STORE navn i Yaya/Kolo Touré, Didier «The Beast» Drogba, Doumbia, Gervinho, Traore, Bony, Ya Konan, Tiote, tidligere norske Mathis Bolly og Zokora. Dette er latterlig mange store navn til å ikke vinne en Mikke Mus cup som ACoN (African Cup of Nations). Litt bekymringsverdi er forsvaret og keeper, som nesten alltid har vært et problem for denne nasjonen. Jeg er usikker på om de klarer å kvalifisere seg videre.

Japan må være det svakeste laget på papiret. De har ingen spisser, forsvarere eller en keeper som skiller seg ut. Det er faktisk bare midtbanespillerne Shinji Kagawa fra United og Keisuke Honda som er stjerner. Det er en god del som spiller for store lag som Nagatomo, Uchida, Hasebe, Okazaki (som hagler inn mål mot asiatisk motstand). Det er fremdeles lite håp jeg levner japanerne. Jeg sitter faktisk på en følelse av at de kan overraske, men det er vanskelig å kalkulere fram til ettersom at brorparten av kampene deres er mot asiatisk motstand. De imponerte ingen mot Brasil for litt siden, i hvert fall.

Konklusjon:

Colombia - Hellas 1-0
Colombia - Elfenbenskysten 2-1
Colombia - Japan 2-0
Hellas - Elfenbenskysten 1-1
Hellas - Japan 1-1
Elfenbenskysten - Japan 2-0

Colombia: 9. +4
Elfenbenskysten: 4. +1
Hellas: 4. 0
Japan: 1. -3

Gruppe D: Uruguay, Costa Rica, England, Italia

Dette er definitivt dødens gruppe. Her kan ALT skje, og det er skummelt for meg som tipper. Derfor velger jeg å ikke å satse penger på denne gruppen. Plutselig får vi et England som driter seg ut, noe de gjør annenhver mesterskap. Dette gjør dette så utrolig uforutsigbart som du får det. Hvis det er en ting som kan velte om denne gruppen er at Uruguay finner plutselig ut at de kan forsvare seg. Dette kan bli stygt for England, som jeg ser på som det laget som går på en smell.

Uruguay er et typisk sør-amerikansk lag, altså et suverent angrep, og et noe dårligere forsvar. Dette er et standard problem alle amerikanske lag kommer til å ha en gang, noe de åpenbart har. Uruguay har kanskje den dødeligste angrepsrekka du finner i hele verden. Bare det å ha BÅDE Luis Suarez fra Liverpool, Diego Forlan og Edison Cavani fra PSG sier sitt, og det er ikke vanskelig å se at disse utformer hele laget. De har i tillegg spillere som Gargano, Abel Hernandez, Godin, Caceres, Muslera, Gaston Ramirez og Maxi Pereira.

Costa Rica er Tippeligaens Mekka. Er veldig få spillere som er på landslaget som ikke har vært innom et skandinavisk lag i løpet av sin karriere. Her i Norge har vi hatt/har blant annet Bolanos, Borges, Gonzalez og Calvo som sentrale aktører. I Skandinavia har Borges også herjet, i tillegg til Bryan Oviedo som spilte for Køben ett par sesonger, før han gikk til Everton. Andre spillere er Fulhams Bryan Ruiz, som er den åpenbare stjernen i dette tekniske laget. Jeg klarer ikke helt å se at de utgjør en forskjell i denne MEGA jævlige gruppen. De har også samme problem som Uruguay. De mangler forsvarsspillere.

England er det mange som har en relasjon til, men i det siste har virkelig Premier League vist seg å være et sted hvor det er utenlandske spillere som slår igjennom. Hvis det er en engelsk spiller som slår igjennom, blir han skrytt opp så mye i skyene at han ender opp på psykologitimer. Dette er en uvane som har ødelagt mange talenter. Uansett: England har ikke sett så svake ut på mange tiår. Jeg synes faktisk at Uruguay har et langt mer slagkraftig lag. I England sin tropp finner man, dog, stjerner som Frank Lampard, Steven Gerrard og Wayne Rooney, men det er ikke mange som peker seg ut. Folk hadde utrolig mye troa på Jack Wilshere, men han har ikke overbevist meg så mye at jeg vil kalle han en verdensstjerne. Det sliter jeg litt med, ettersom han er ikke helt der oppe enda.

Italia er alltid en grusom motstander å møte. Her finner man spillere som kunne ha glidd inn på samtlige lag uten problemer. Det som bekymrer meg er at de har et veldig aldrende lag, med deres store spillere Pirlo, Di Natale, Cassano og De Rossi. De har en bråkebøtte i Mario Balotelli, som jeg aldri kommer til å tro at kommer til å bli den han var spådd til å være. Dette er synd, ettersom han har utvilsomt kvalitetene, men mangler den harde innsatsen og viljen folk har lett etter i år og dag. De kommer til Brasil med en av verdens mest komplette midtbaner. Spillere som Diamanti, Montolivo, Pirlo, Candreva, El Sharaawy, De Rossi og Marchisio er alle sammen mest sannsynlig med i troppen. Italia sliter egentlig ikke på noen posisjoner, med full dekning på keeperplass (Buffon), forsvar (Barzagli, Chiellini, Abate, Criscito, Ogbonna osv), midtbane og spissplass (som er allerede nevnt). Definitivt det sterkeste laget på papiret, men man vet aldri.

Konklusjon:

Uruguay - Costa Rica 3-0
Uruguay - England 2-1
Uruguay - Italia 1-2
Costa Rica - England 0-2
Costa Rica - Italia 0-1
England - Italia 1-1

HQ