Dagene har vært ekstremt lange. Jeg har ikke hatt det særlig ålreit. Tiden går sakte, sekundene telles. Ting er ikke som det pleide. Sorgen legger et laken over kroppen. Det er sånn det føles å miste noen du er glad i.

Jeg gikk hjem på tirsdag ettermiddag, med et smil rundt munnen. Skolen var ferdig klokka 11 og jeg hadde tilbringt bare 3 timer der. Jeg snakket med min gode venn, JTB. Han skulle ta moped sin hjem, med sekken og laptopen min. Jeg var klar for en koselig dag. Vel, man kan ikke si at den ble i nærheten.

Ting brast med engang jeg kom hjem. Jeg mottok en telefon av en annen god venn, som heter John-Håkon. Han spurte om jeg visste hva som hadde skjedd med en venninne av meg, som het Kristin. Jeg visste da at noe galt hadde skjedd. Jeg hadde en anelse.

For 1 år siden fikk Kristin leukemi, rundt påsketider. Det er blodkreft og er ekstremt farlig. Da hun begynte å bli frisk fant de ut at all benmarg i ryggen hennes var totalt ruinert, noe som er ekstremt dødelig. Hun fikk en ryggmargstransplatasjon av broren sin. Etter dette var hun helt frisk og rask, og kom kjapt tilbake til skolen. Ja, hun var 14 år da dette skjedde. Hun hadde et praktfullt år, og denne sommeren var helt perfekt for henne

Hun var på Kreta og nøyt livet. Men August den 20 fikk hun tilbakefall. På'n igjen måtte hun på cellegiftbehandling. Hele skolen var sjokkert, ingen hadde trodd at dette ville hende igjen. Men så kom det som rystet hele Folloregionen. Hun døde på tirsdagsmorgenen av blodforgiftning, som hadde kommet av mangel på immunforsvar.

Så her sitter jeg med laptopen i fanget, jeg skriver, imens jeg tenker. Jeg kjente tross alt jenta veldig godt. Jeg hadde kjent hun hele livet, og plutselig nå døde hun så brått. Hun var en elsket jente som ikke fikk oppleve det som er verdt å leve for - ekteskap, barn og barnebarn. Det er slike ting i livet som får en til å tenke, en ting som får tårer til å trille.

I går kveld, var det virkelig lenge siden jeg har grått og hyklet så mye, det var minnestund. Nesten hele Drøbak hadde samlet seg i den lokale kirken for å hylle en avdødd venninne.

Etter at du har lest denne bloggen, håper jeg at du tenker litt på dine nærmeste. Det kan lett skje med dem også. Det faktumet at en 15år gammel jente døde for 2 dager siden er vel sykt nok. Jeg har ihvertfall vært med de jeg er glad i det siste. Ting som dette får meg virkelig til å tenke på hvor heldig jeg egentlig er, fordi jeg er frisk.

Nok en måned er omme. Denne gangen var det sommerens siste måned, august, som sto for tur! Sommer og skole bringer fram det beste i folk - dette gjelder også på brukeranmeldelser. Jeg har vært i GRs register og funnet brukeranmeldelser som fortjener en annerkjennelse! Dette er Månedens brukeranmeldelser; august!

Jeg starter med en anmeldelse som ble sluppet temmelig tidlig i august måneden. Anmelderen skriver med et fantastisk språk, og med et av de beste ordforrådene jeg har sett i dagens medlemsanmeldelser. Det som er med denne brukeren er at man legger merke til at han er sofistikert og virkelig kan det norske språk. Anmelderen er faktisk ikke en vanlig bruker, men en moderator på nettsiden. Ja, jeg snakker om The Heretic og hans anmeldelse av Borderlands !

Anmeldelsen har som sagt et av de beste ordforrådene jeg har sett. Dette kommer av hans unike skriveegenskaper til å skrive ekstremt lekent. Det er virkelig en fryd å lese noe fra The Heretic ! Når han snakker om karakterene så kan jeg ikke si meg mer enn totalt imponert, han skriver såpass godt og har en slags flyt på alle ord, det er egentlig helt umulig å beskrive hvordan han skriver.

Han klarer å beskrive og gi ordentlige grunner til å gi spillet karakteren sin. Han klarer å finne gode minussider og plussider på spillet. Jeg kan virkelig ikke si noe annet enn at jeg er svært imponert over hele anmeldelsen, egentlig ikke noe konstruktiv kritikk som er å gi. Dette er nesten en helt perfekt anmeldelse, rett og slett! The Heretic ga Borderlands 8/10!

Neste anmeldelse er en ny liten luring. Denne kommer fra en serieanmelder jeg har fått virkelig sansen for. Jeg digger skrivemåten hans, og han leverer alltid gode anmeldelser, proppet med informativt innhold, og med et unikt språk. Jeg valgte at fantomena sin anmeldelse av Kane & Lynch 2: Dog Days , skulle havne på denne listen.

Denne gangen leverer han en slakteanmeldelse, akkurat sånn som Sniper: Ghost Warrior. Har riser han opp det nye spillet, med en haug med urbane gloser, som jeg synes passet helt perfekt. Denne gangen overgikk han seg selv til og med. Han leverte en så flott anmeldelse, som jeg personlig synes er hans beste.

Anmelderen bærer sterkt preg over at han kan det han driver med, han har rutine og sin egen lille unike skrivemåte. Helt fantastisk underholdning. Men han virket dessverre litt forvirret når det kom til å sette karakterer, det virket litt som om han ikke forsto sine egne synspunkter og derfor grunnla dem litt feil i forhold til den karakteren han ga! fantomena ga Kane & Lynch 2: Dog Days 4/10

Neste anmeldelse kommer fra en veldig rutinert anmelder også. Det kommer fra en unggutt, som har en sterk lidenskap for Role Playing Games (RPG). Han har spilt mange gode RPG-spill, men dette spillet fikk han lyst til å spytte på. Det gjorde Predator da han anmeldte spillet Dragon Age: Origins .

Denne gangen har anmelderen overgått seg selv igjen. Sist anmeldelse han skrev var det god kvalitet, med et ekstremt godt ordforråd. Denne gangen tok han et skippertak og hoppet etter Wirkola, med et stort sprang og leverte noe man sjeldent ser. Denne var ikke langt fra perfeksjonisme.

Anmeldelsen bærer preg av det faktumet at anmelderen vet hva han gjør og skriver med en god og sofistikert skrivestil. Gutten er ung, men denne anmeldelsen føles som at den er skrevet av en mye eldre mann, en profesjonell anmelder. Predator ga Dragon Age: Origins 4/10

Gutter er et kjønn som har virkelig funnet seg til rette i underholdningsbransjen spill. Dette gjelder gaming, spillrelaterte saker og ting, og anmelding. Men det er også det motsatte kjønn som også briljerer på denne fronten. En dame har skrevet en temmelig fin anmeldelse av årets suksess. Lykkedragen har skrevet anmeldelse av Super Mario Galaxy 2 .

Mange lager ofte anmeldelser som er temmelig informativ, etter det så gir de karakteren 10. Det som er typisk da er at man ender opp med og ikke å ha gode nok argumenter for å gi et spill den høyeste karakteren. Dette gjelder ikke for denne anmelderen. Hun klarer å beskrive alle mulige elementer med kløkt, en leken penn og et supert ordforråd.

Det hun klarer best er sikkert å vaske opp eller være på kjøkkenet, men her på GR så er hun også ekstremt god til å bevise at et spill fortjener toppkarakter. Dette gjør hun ved å finne gode argumenter, for å så skrive det med et barnslig innhold, noe som passer helt glimrende! Lykkedragen ga Super Mario Galaxy 2 10/10 (lulz)

Månedens tilbakekomst.

Sist gang jeg skrev en slik liste, var denne tittelen også brukt. Den ble utgitt til en legende. Denne gangen ble den gitt til en enda større legende. Han har blitt gang på gang kåret som en av de beste anmelderne på nettsiden. Denne gangen viser han et mesterverk. Sikkert lett å gjette nå. Jeg snakker om Jack the Lack of Crack og hans anmeldelse av Red Dead Redemption

Mange anmeldelser har blitt laget om dette spillet. Dessverre så er ikke alle som har nådd mål. En av de anmeldelsene var min. Denne derimot tok opp kampen om Årets anmeldelse med engang den poppet ut på nettsiden. Han skriver lekent og har en haug med gode argumenter. Jeg har faktisk aldri vært så enig med noen andre når det kommer til hans synspunkter rundt dette spillet.

Anmeldelsen bærer preg av en leken penn, med en stor brodd på. Anmelderen kan det han driver med og skriver alt som er nyttig rundt spillet. Denne anmeldelsen er den som er nærmest perfeksjonisme. Mange anmeldere har mistet den gløden som de eldre anmelderne har, veteranene. Jack the Lack of Crack ga Red Dead Redemption 9/10.

Det var det for denne gang. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk.

Anders aka ''A to the H''® All rights reserved

Jeg har i de siste dagene opplevd en haug med oppturer og en del nedturer som har preget familien sin tur til de forente stater. Det som er så koselig er at jeg ikke har lagt på meg mer enn en halv kilo, som vil bli omdannet til muskler når jeg kommer hjem. Samme det. I alle fall så har jeg en liten dagbok mamma har ført opp for de siste dagene, som jeg skal skrive med egne ord.

Dag 1: Vi ankommer Miami Airport klokka 7 på kvelden amerikansk tid med et smil og en svær jetlag som vil prege de neste 10 minuttene. Hele gjengen var stuptrøtte, etter den 9 og en halvtimes flyturen fra London. Vi ankommer huset klokka 9 på kvelden i den middelsstore byen, Naples. Vi ble mottatt med åpne armer av to av mine kompiser pluss familie. De hadde lånt det samme huset de 2 forrige ukene, så de var temmelig fed-up med både sol, amerikansk mat og velstand, og direkte lengtet etter det kalde landet, Norge.

Dag 2: Den ene familien drar klokka 5 om morgenen, for å dra til flyplassen. Den andre familien og min drar til en liten lokal cafe som ikke solgte dispenser-drikke, noe som var grunnen til at vi dro dit.. Den andre familien dro klokka 15.00. Vi tok så turen innom kjøpesenteret og matfabrikkanten, Publix, for å så at jeg dro for å klippe mitt lange, men vakre hår, ned til et kort, men vakkert hår. Vi dro så hjem og spiste pizza.
Været var; overskyet - sol - regn 15 minutter med lyn og torden - sol. Temmelig ustabilt med andre ord.

Dag 3: Vi dro først på stranden, American Park i to timer. Utrolig elendig strand som ikke nådde mål. Jeg fikk heller ikke se noen Pamela Andersson, siden det ikke var noen badevakter i det hele tatt. Dette gjorde meg gretten. I tillegg var det helt utrolig tettsittende sand som var umulig å ikke drasse med seg... Fy, fy American Park!

Vi dro til det lokale kjøpesenteret Staples Naples, hvor vi handlet massevis av kule Ecko-piqueer til både meg selv og pappa. Vi dro så til den nærmeste Friday's resturanten. Vi spiste oss direkte stappet og hadde den mest awesome kelneren man kan tenke seg. Han het Kevin og veiledet oss til en større sportsbutikk.
Været var; sol (ikke en sky) - regn 15 minutter på ettermiddagen - sol.

Dag 4: Vi lå egentlig bare å purket ved det utrolig fine bassenget vårt. Kan vel si at dette gjør at jeg får en nice brunfarge, men det var relativt kjedelig. Vi dro så til favorittresturanten min, Hooters. Her får man ikke bare god mat, men også en haug med D-cups som servitriser. Nam Nam Nam.
Vi dro så til Harley butikken og sjekket ut et par motorsykler, nothing more. Etter dette endte vi opp på nok et kjøpesenter. Mamma kjøpte seg et eller annet på JC Penney...
Været var; sol (ikke en sky) - regn i to timer (med torden og lyn) - sol.

Dag 5: Tok en tur til en vakker strand, Bonita Beach. Møtte i tillegg ''strandkjendisen'' Beach Bob, med sin hjemmesnekra solseng. Han ligger der hver eneste dag igjennom hele året. Alle vet hvem han er.. Senere skulle vi ta en propellbåttur i redneckbyen, Everglades. Torden forhindret oss den turen og måtte dra hjem igjen, 2 timer wasted...

På kvelden dro vi til Pier'en, som er lange brygger som går langt ut på sjøen. Vi så solnedgangen og alle sammen hadde det kos. Vi dro så til en komplett elendig resturant. Det hele startet med at servitrisen kommer ut og hvisker til oss; ''It's been dead all day here''. Hvor kom det fra? Vi spørte også om ulike matretter som sto på menyen, men hun sa det er bare for å lokke til seg kunder. Etter at jeg hadde bestilt pizza, fikk jeg en lasange. Jeg spiste den opp, og fikk kjeft fordi jeg ikke sa ifra at jeg hadde fått feil. Jeg sa så at jeg gidder ikke å klage når jeg får feil mat. Etter at vi fikk regningen hadde de lagt på tips allerede. De hadde lagt på 15 dollar, noe som er altfor mye. Vi betalte og viste fingern til noen franske turister som satt ved siden av, siden de lukta ille og spyttet mat på oss når de snakket... Herregud...

Senere dro vi til bowlinghallen. Jeg sugde heavy, som jeg pleier å gjøre i bowling. Etter dette så dro vi hjem og nøyt kvelden.
Været var; sol (ikke en sky) - regn 10 minutter - sol.

Dag 6: Var på den fine stranden igjen. Var der i cirka 4 timer. Her var det i tillegg leie av vannscootere, noe jeg og mamma grep sjansen på. Vi leide en double og peiset på nedover bølgene. Utrolig awesome!
Jeg måtte så klart bli utrolig solbrent, siden vi ikke hadde tatt på en høy nok faktor. Jeg var hjemme og nerdet Gamereactor da de andre dro til shoppingsenter. Jeg var allerede drittlei kjøpesentere...

Rett etter at de kommer hjem dro vi på Rib City. De hadde de beste spareribsene dere kan tenke dere. Utrolig nam nam nam.
Været var; sol (ikke en sky) - litt overskyet - sol!

Alt i alt; utrolig fine 6 dager. Vil komme med resten en annen dag!

Dette er en slags spirituell etterfølger til bloggen ''Hot as hell...!'' av vår alles Bernt Erik. Jeg kan ikke si at den stammer fra bloggen, men den har noen likheter.

Han opplevde en intens varme i Snåsa. Jeg derimot er i USA. Ja, det er definitivt varmt her, men det er ikke det jeg søker etter.

De siste dagene har jeg og mine foreldre befunnet oss i tettstrøket Naples, Florida. Vi har innplantet oss på de usunne strøkene innenfor mat og godteri. Jeg har da kun lagt på meg en halv kilo på de siste ukene her i USA, som tyder på at jeg ikke har vært helt febrilsk over de siste måltidene.

Nå begynner jeg å hoppe av tema... Uansett. Det som er poenget med bloggen er at jeg har da fått en overdose av god mat, og jeg skal da komme med et spørsmål som er egentlig litt rart og en smule oppkrydret

Hvorfor spiser folk møkksterk mat? Jeg har i de siste dagene vært på resturanter som serverer ''Old fashion Texas chili''. Hver gang denne fristelsen: popper opp, så har jeg lyst på det. Jeg får alltid en glødende tunge av det... Så hvorfor gjør folk dette? Kobler dette opp med S&M? Eller er det slik at folk gjør det for å være tøffe?

Denne bloggen har ikke noen svar på disse spørsmålene. Jeg føler meg i hvert fall som en komplett idiot når jeg ender opp med å slurpe i meg melkekartong etter melkekartong for å slukke tørsten og varmen.

I tillegg har man ulike hendelser hvor jeg har kjøpt meg nachochipsene ''Doritos'' sin utgave, kalt ''3rd degreed burn injury''. Jeg proppet i meg den, siden jeg fikk ikke noe sjokk i det hele tatt. Men 5 minutter senere koket det over. Jeg satt i bilen, med en tredjedel av min halvliter med Monster, og ikke noe annet. Jeg drakk opp drikken og endte opp med selvtorturering de neste 10 kilometerne. Like Bernt Erik said, Hot as hell...!

Jeg var en kjapp tur innom spill.no sin nettside forleden. Nedover siden poppet opp en halvblogg fra en mann kalt Ulrik, med brukernavn «svinepels». Han har laget Månedens brukeranmeldelser i en god del måneder nå. Jeg fikk da ideen om å kopiere bloggideen. Jeg skal da lage min egen blogg over Månedens anmeldelser, og lage ideen til min egen.

Jeg skal derfor kjøre i gang en bloggserie utdelt utover flere måneder. Denne gangen går jeg direkte på juli månedens 5 beste brukeranmeldelser på denne nettsiden. Jeg skal se etter lesbarhet, beste poenger, flyt, og mange diverse kriterier utover hver blogg. Jeg skal av og til finne månedens nykommer, månedens morsomste og enkelte andre ting jeg kommer opp med senere.

Den første anmeldelsen bærer stort preg av at personen har skrevet mange gode anmeldelser i tidligere dager. Det er nettopp anmeldelsen Bioshock 2 som er skrevet av Dead Gamer . Han skriver ikke på en humoristisk måte, men han leverer derimot en svært god og informativ anmeldelse. Han skriver alle grunnelementene, med et heidundrendes godt ordforråd og en vellykket flyt.

Han nevner alt som er nyttig å vite om spillet. Anmeldelsen er veldig lang og er en fryd å lese. Det som er viktigst med denne anmeldelsen er hvordan han viser ulike likheter og ulikheter med forgjengeren "Bioshock". Det er nesten det viktigste med denne spillserien. Hvis du blir trollbundet av eneren, så må jo toeren bli sammenlignet med den. Dead Gamer ga spillet 8/10!

Den andre anmeldelsen kommer fra en bruker man virkelig kan kalle en "serieanmelder". Brukeren bruker sine ekstremt gode ferdigheter om spill til å anmelde Sniper: Ghost Warrior . Ja, jeg snakker om fantomena . Han har ikke bare kunnskap om spill, men anmeldelsen bærer sterkt preg av at gutten kan anmelding. Han har et svært unikt oppsett som er til å elske. Han skriver gode undertitler, som brukes egentlig litt for sjeldent i anmeldelser.

Nei, dette er ikke den beste anmeldelsen til brukeren, men derimot den mest informative og mest advarende. Ingen anmeldelser av spillet har blitt sluppet ut av redaksjonen, så han dro til og leverte en anmeldelse som ikke var inspirert av noen andre sine meninger, unntatt han sine egne. Det er hva jeg elsker med den anmeldelsen!

Spillet er fryktelig dårlig i følge han. Ofte når folk anmelder spill og direkte slakter dem, må man ha en god grunn. Det har han også levert. fantomena ga spillet 3/10!

Den tredje anmeldelsen er en god venn av meg som har virkelig levert sin beste anmeldelse så langt. Det er en anmeldelse av en av de første eksklusive titlene til Playstation 3, nemlig Resistance: Fall of Men . Anmelderen heter JTB. Anmeldelsen starter med at han forteller om det grunnleggende og om historien på hans egen måte. Han skriver ikke for kosete eller for kritisk, noe som er veldig viktig i en anmeldelse av et middelmodig spill.

Han skriver ned til hver minste detalj, noe jeg likte veldig godt med denne anmeldelsen. Han kommer blant annet med en genial kommentar som ikke er for fanboy-aktig, men som er et humoristisk innspill til en perfekt tid; Er man en god skytter kan man alltid ta seg tid til å ødelegge alle rørene slik at de dør av overoppheting, akkurat som en Xbox 360 gjør. Priceless! JTB ga spillet 7/10!

Månedens tilbakekomst

Dette er en nokså kjent bruker fra gamle dager på Gamereactor. Han valgte nå nettopp å skrive en svært morsom og informativ anmeldelse av spillet; Red Faction Guerilla. Jeg snakker så klart om Pepperoniman sin anmeldelse.

Den blander morsom ironi og et veldig godt språk, og ikke minst så kommer han med en av de mest geniale ingressene jeg har lest på lenge. Jeg vil ikke si at han har skrevet en perfekt anmeldelse, men til tross for enkelte skrivefeil, tegnsetting og orddelingsfeil, så har han leverte en toppklasses anmeldelse som er til å flire og humre av.

Den er ikke bare genial sånn sett, men den har i tillegg veldig mye nyttig stoff om alle elementene til spillet til, til dem som ønsker å spille det. Pepperoniman ga spillet 6/10!

Månedens nykommer

Denne tittelen går til en veldig aktiv bruker som har holdt på en stund, men ikke skrevet noen anmeldelser. Dette er da Lillebjørn eller på latinsk Ursa Minora. Han anmeldte Just Cause 2.

Dette er faktisk den beste førsteanmeldelsen jeg har lest noen gang. For det første skriver brukeren som en gud med et fantastisk ordforråd. Til tross for tre småslurv som jeg fant, så kunne ikke en førsteanmeldelse være noe bedre. Han har med alle de viktige tingene man skal ha med i en anmeldelse, noe som mange gjør tabber på som nybegynner.

Han skriver med en slik innlevelse og fryd som man ofte finner blant store anmeldere som Magnus Tellefsen! At en bruker med så lite erfaring i anmeldingsbransjen klarer å snekre sammen den snella er virkelig imponerende! Good job, matey! Ursa Minora ga spillet 8/10!

Det var det for denne måneden. Jeg vil kjøre på med en ny blogg til neste måned. Regner med at det vil enten bli den 1 eller opp til den 5. Dette kommer helt an på skolearbeid eller ikke.

Ha en fremdeles god sommer.

Anders aka ''A to the H''® All rights reserved