Da var eksamensrushet over. Jeg har hatt så mye å tenke på, i tillegg til dette, at jeg har vært svært inaktiv. Jeg skulle etablere meg enda mer som en student, har jobbet veldig mye og jeg har nesten aldri alenetid lenger. Dette er det LITT slutt på, så nå kan jeg være litt mer aktiv, spesielt i juli måneden. Dette er da en bloggserie som jeg ikke har skrevet på en veldig god stund, ettersom at jeg har hatt litt det samme dilemmaet alle disse månedene; «jeg har hatt nok erfaringer å snakke om, men jeg har ikke tid til eller energi til å skildre det på papir». Så dette er da min fortsettelse på «Road to Master (R2M)» hvor jeg skal fortelle dere hva som har skjedd i de siste månedene i min jakt på mastertittelen innenfor universitetslivet mitt.

Da var 1 år omme, og jeg har blitt ferdig med de 3 jævligste eksamenene jeg har hatt i hele mitt liv. Vi hadde tre veldig tunge fag, med navn ‘'Moderne verdenshistorie (etter 1750)'', ‘'Eldre europeisk historie (før 1750)'' og ‘'Offentlig politisk teori og administrasjon''. Bare det å lese fagenes titler er tungt. Spesielt historiefagene var tunge, ettersom at det var mange tall, hendelser og personer som skulle memoreres og knyttes sammen. Dette har gjort at de 6 ukene jeg har hatt til rådighet på de tre forskjellige eksamenene har blitt brukt til å være inne for å pugge og sakte, men sikkert, suge ut livsgnisten min. Nok om eksamen. Jeg er altså så lei de nå at jeg holder på å spy. Kan nevne at jeg allerede har fått en C i politikken, og får igjen historien på førstkommende fredag og fredag om 3 uker. Der var jeg ferdig med de.
Jeg har faktisk fått meg et hus, som jeg skal dele med 4 veldig gode kompiser her i Bodø. To karer som jeg har kjent siden barneskolen og 2 jeg har blitt kjent med her oppe i Bodø. Vi har skaffet et 180 kvadratmeters stort slott, som har 4-5 tv'er, 2 PS4, et meget kraftig internett og flott utsikt og alt til hele 4 000 i måneden per person. Dette er så ubeskrivelig lite for det vi har fått. Huset er nemlig så forbanna fint og bra at det er uvirkelig at de ikke krevde minst 2 000 mer fra hver person.

Her er for så vidt villaen vi har leid: http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/object?finnkode=485993
03&searchclickthrough=true

Det er helt magisk å se en slik kreasjon og kan si ‘'nå er denne vår for ett år''.
Ut ifra hva jeg har sagt tidligere om at jeg har begynt å jobbe, så er det faktisk TO jobber jeg har fått nå i Mai. Jeg har fått «hovedjobben» min på Spaceworld her i Bodø. Denne jobben er en nerds våteste jobb. Jeg får jobbe med telefoner, SPILL, datautstyr, tablets og headsets, og jeg blir betalt for det. Det ville jeg ha nesten gjort gratis. Det er helt sprøtt hvor deilig det er å jobbe med teknologi, og møte likesinnede kontinuerlig.
Gjennom denne jobben, så fikset sjefen min meg en jobb til. Dette er noe av det kuleste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg, Anders på 2 meter høyde og 120 kg med kropp, har blitt dørvakt og sikkerhetsvakt på nattklubbene Syd/Øst og G Nattklubb i Bodø, og skal jobbe 2-3 ganger i måneden. Jeg prøvde meg faktisk i natt til i dag, og det var noe av det kuleste jeg har prøvd meg på. Jeg var en maktfaktor og en autoritetsfigur som hadde FULL kontroll. Jeg fikk uhemmet skryt over nybegynnerferdighetene mine og hvor rolig jeg var. Jeg polstret på meg kevlarvest og avgjorde skjebnen til samtlige gjester. Jeg fikk virkelig det til, og jeg ble et nytt menneske. Jeg kastet ut kun 1 person, fordi han ble alt for full, men fy faen hvor tilfredsstillende det var å gjennomføre et perfekt utkast. Han begynte å krangle og jeg holdt meg helt rolig og kontrollerte situasjonen. Jeg fikk denne hissige karen på 2 meter og ca 130 til å gå ut uten noe problem. Jeg trengte ikke å bruke makt en gang. Nei, dette var direkte gøy og mersmaken sitter stramt allerede, og det selv etter å ha holdt på fra 22.00 til 5.00. Det er mange timer som gikk meget fort og det var sykt gøy og lærerikt.

Dett var dett. Nå skal jeg være i Bodø fram til torsdag, så er bærer det hjem til Drøbak for å være chille i 3 uker. Det skal bli jævlig snadder. Jeg gleder meg som en unge. Denne dagen her er faktisk første dag på over 4 måneder hvor jeg har klart å slappe av og nyte livet. Det har vært tunge dager hver eneste dag helt siden februar, så i dag har vært en perfekt dag for meg! Ser fram til å bli mer aktiv på GR denne sommeren her. Peace out.

Dette blir en dyp drittblogg, så du er herved advart. Jeg har i mange år slitt med å være likeglad til nesten alt. Dette kommer at jeg, rett og slett, «don't give a fuck». Hvorfor? Fordi jeg mener at livet er for kort til å henge seg opp i fillesaker. Jeg kommer nærmere tilbake til eksempler senere i bloggen, så hold deg fast.

Hva mener jeg med ordet likeglad i kontrast til meg selv? Det er veldig simpelt; jeg klarer ikke å bry meg. Om det er snakk om barn som dør en fryktelig død i Afrika, frykt for å dø av en sykdom eller andre ting som folks rettigheter. Jeg klarer ikke å bry meg. Så langt har denne egenskapen vært en veldig stor fordel for meg, siden jeg er veldig lite emosjonell ovenfor folk jeg ikke har en følelsesladd tilknytning til.

Når det kommer til andre personers suksess, så er jeg ofte bitter og unner meg selv suksess over andre. Jeg er en individualist, som elsker å skryte og markere at jeg har klart noe i livet. Dette er en egenskap som står til stor kontrast til likeglad-faktoren. Klarer jeg noe selv, så er jeg langt i fra likeglad, fordi jeg gjorde noe som forandret noe. Om det er snakk om bragder som karakterer, eller om det er snakk om ideer som jeg har klekket ut selv. Disse er alltid bedre i mitt eget hode enn det er i satt ut i det virkelige liv.

Jeg kan oppfattes som en egoist, men sånn er det bare. Jeg innrømmer med et stort smil klistret på trynet mitt at jeg er en forbanna egoist som unner meg selv, og svært få andre (gjerne hvis dette gagner meg), suksess. Jeg ser kun på dette som en positiv egenskap, siden jeg da bryr meg om mine egne steg i livet, istedenfor andre, og da fokusere på meg og mine.

Så over til likegladheten. Ser jeg en nyhetssak hvor det er snakk om noe kontroversielt, så smiler jeg ofte. Da Northug fyllekjørte, så ble jeg smått lykkelig. Dette er en person som har opplevd alt i livet og roter det nesten bort, fordi han er en forbanna idiot. Da får jeg en skadefryd som er over gjennomsnittet. Er nesten ingenting som er morsommere og like tilfredsstillende enn å se at profiler og forbilder feiler i denne A4-hverdagen.

Jeg kommer aldri til å delta på en dugnad, som ikke er obligatorisk, igjen. Hvorfor? Fordi det kunne jeg ikke gitt mer faen i. Jeg kommer aldri til å donere til et godt formål, og jeg kommer i hvert fall aldri til å bli «forferdet» over kriser eller ting som vanlige folk ser på som skandaler. Skandaler er en illusjon som er medieskapt og det finnes ikke. Det er ingenting som kan betraktes som en skandale, mener jeg. Det ordet er ladet med kjendissladder og falske forhåpninger til folket. «SKANDALE: MANN i 80-årene får ikke plass i eldrehjem». Hvorfor i helvete skal jeg bry meg om dette? Dette er noe som ikke omfatter meg i det hele tatt. ‘'Tenk om det skjer med dine egne da, Anders?''. Den tid - den sorg.

Alt dette sett i ett, så er jeg fortsatt en fantastisk god kompis å ha. Jeg gjør nettopp noe folk ikke klarer å gjøre: Jeg holder kjeft om ting jeg finner ‘'skandaløst'', og skriker det ikke ut på nettet eller på gata. Hvorfor? Fordi jeg gir, rett og slett, faen.

Etter mange måneder med sin uvanlige livsstil, så hadde Herman latt være å finne på noen ablegøyer. Helt til i dag.

Jeg har tidligere snakket om hans kulinariske himmel, hvor han har kun spist brente kyllingvinger, brente wienerschnitzel, spagetti kokt i en time og kokte grillpølser. I dag har han nemlig utvidet horisonten og tatt det til det neste nivået. Jeg blir kvalm av å tenke på det.

Han kokte nemlig egg. Helt normalt, men han la en twist på det. Han kokte eggene i 2 timer, på full varme. Jeg ble veldig overrasket over den kjemiske reaksjonen og fikk det på film. Jeg legger herved ut ett lite stykke Ukraina.

http://www.youtube.com/watch?v=714ulh2R45g

JEG ER LIKE SJOKKERT SOM DERE.

Tilbake til min furtne humør. Det er tide for dritturneringen over alle dritturneringer. Nemlig OL. "Hvorfor er denne turneringen så megaræva?" spør du deg sikkert, der du sitter og banker deg i brøstet og skriker "HEIAIAIAIAI NOREG!!!!". Nei, nå skal du høre. Vinter-OL er et utstillingsvindu for den mest skadelige naturen i historien.

Da Pierre de Coubertin dannet de moderne olympiske lekene i slutten av 1800-tallet, var planen bak det hele å skape samhold mellom nasjonene og nyte idrettens gleder. Dette var selvfølgelig en genial plan, som han fremstilte på verdensutstillingen i 1894, hvor han viste fram ideen om de olympiske leker i Athen og rundt om i verden hvert fjerde år.
Det han ikke visste var at dette skulle bli gjort om til en pøl av nasjonale hemoroider som skulle plage meg i mange år.

Jeg er stolt nordmann, men jeg er så bedritent lei av folk som skriker og hoier hvor forbanna stolte de er. Hold kjeft, din udugelige dritt, som mest sannsynlig aldri har gjort en dritt for denne nasjonen forutenom å snylte fra NAV og runke i symfoni. Hold kjeft, din udugelige dritt, som sitter hjemme og skriker at er "SKANDALE" og at det er viktig å "think about the children". Nå begynner jeg å spore av her, men dere skjønner hva jeg mener.

Det som en gang var en festivitet hvor man skulle møtes og ha "fredsperiode" ble til en krigssti. Hvor mange ganger har ikke nasjonalisme og politikk blitt innblandet inn i de "vakre" lekene? Det er så mange eksempler at det er vanskelig å nevne alle. De viktigste er vel Berlin OL i 1936, hvor Hitler brukte OL som propaganda for å vise fram riket sitt av naziinfluensa og antisemitisme. Andre hendelser er i München i 1972, hvor isralitter ble henrettet av palistinske svin. Hvor ble det av denne tankegangen om fred som de Coubertin lanserte med ideen om de moderne olympiske leker?!

Nå skal det sies at vinter-OL er langt mildere på det nasjonalistiske skalaen enn storebroren sommer-OL, men det er fremdeles helvetes irriterende å høre på Norges håp i idretter som INGEN andre enn NORGE bryr seg om. For fuck sake... Northug som er så vidt kjent i andre land enn Nord-Europa er nesten større enn kongen i monarkiet vårt. Dette sier sitt om hvor egosentriske og brautende nasjonalister vi i Norge er. Vinner Norge gull eller gjør det bra, så er det hipphipphurra, og Norge er best. Jeg er så drittlei det.

Holes leker ville ha vært basert på klubborientert idrett hvor nasjoner SAMARBEIDER, i steden for å knive mot hverandre. Her får man samhold. Ikke hat, rasisme, vold, politisk uro og gudene vet hva. Faen, hvor glup er ikke jeg?!

Det gjør den virkelig. Det er nå faktisk hele 4 år siden jeg tuslet inn her på forumet og lagde meg en bruker som fikk det litt catchy navnet "A to the H". Jeg har, i mellomtiden, hatt én bruker med navn "Requiestcat in pace", som kanskje er det jævligste navnet i historien, men den levde bare 3-4 måneder i 2010.

Det er mye som har forandret seg på denne tiden. Jeg har gått fra å være en snørrvalp som ikke kunne oppføre seg, til å kun bli en som ikke kan oppføre seg. Stor progresjon, med andre ord. Jeg har valgt å ha en liten takketale til dere snurrebasser som gjør livet mitt her på GR litt lettere. Det er alt fra de andre moderatorene til de jeg har faktisk møtt.

Utrolig mange personer som jeg har stiftet kjennskap til her har blitt en del av meg.

Nå er jeg altså ferdig med sentimentaliteten min, og skal bevege meg over til enda mer kliss og klass. Denne bloggen er en hyllest til alle de som har gjort at jeg har vært her i 4 år. Aktivitetsboosten som kom i April fikk meg til å innse hvor viktig dette forumet er for meg. Her inne kan man snakke om (nesten) alt og man kan faktisk ende opp med å møte folk.

Nå føler jeg at jeg repeterer meg selv, men tusen takk for at dere gjør meg aktiv. I love you all. 4 år har gått og forhåpentlig 4 år til vil komme for meg her inne.

Takk.