Nå har endelig vi fotballelskere fått oss noe å glede oss til. Fotball-VM er fotballens gjeveste trofé og noe enhver spiller drømmer om å vinne. Senest i år byttet spilleren Diego Costa nasjonalitet fordi han var desperat etter full spilletid under VM som kommer, noe han visstnok ikke var garantert hos Brasil. I denne bloggserien skal jeg diskutere fram til hvem som vinner VM i fotball i Brasil til neste sommer. Jeg har allerede snakket om Gruppe A og B, hvor jeg snakket om at Brasil, Kroatia, Spania og Nederland går videre fra sin respektive grupper. I dag skal jeg bevege meg videre til gruppe C og D som er kanskje litt mer åpne og litt vanskeligere å forhåndsdømme.

Det som kjenner disse gruppene er at alle lagene har åpenbare stjerne. Det som er skummelt er at gruppe D er en dødens gruppe, hvor et av storlagene ryker.

Gruppe C: Colombia, Hellas, Elfenbenskysten, Japan

Gruppe C har en klar linje. Her er det ett lag fra hver del av verden. Colombia fra Sør-Amerika, Hellas fra Europa, Elfenbenskysten fra Afrika og Japan fra Asia. Denne er så åpen som du får det. Det er nesten umulig å kartlegge hvem som er best av disse landslagene. Jeg skal gjøre et ærlig forsøk, men det kan hende at dere er uenig. Skån meg, hvis du er meget uenig.

Colombia er ett av verdens beste landslag hvis du følger FIFA-rankingen. Her rangeres landet, som er kjent for kokain- og dopkriger, på hele fjerdeplass. Over store nasjoner som Nederland, Brasil og Argentina. Dette er jeg meget uenig, men sånn er FIFA-rankingen. Landslag som Norge lå på topp-20 for ett-to år siden. Det sier sitt. I Colombia har man stjerner som Cuadrado, Zuniga, Guarin, Ibarbo, Armero, Zapata, Jackson Martinez og, superstjernen, Radamel Falcao, som ble ansett som verdens beste spiss i fjor. Det er klart at Colombia har et slagkraftig lag og har i samme slengen et veldig godt kollektiv lag som matcher spillerne som spiller der. Det er åpenbart at jeg annonserer Colombia som gruppas sterkeste land, men man vet aldri. Jeg sitter på følelsen av at de kan gå på en smell.

Hellas er et forferdelig godt lag defensivt. Jeg velger å kalle dem for et av de mest kyniske lagene som kommer til Brasil. Det som ofte er for lag som er fryktelig god defensivt er at de ofte mangler offensiv brodd. Det gjør ikke Hellas. Her er det spillere som overpresterer noe inni granskauen mye for tiden. Kostas Mitroglou er stjenespissen. Han bøtter inn mål på kommando og virkelig skårer når han vil. Han blir akkompagnert av PAOKs Salpingidis og Celtics Samaras. Disse tre utleder en farlig trio som skårer et spann av mål per kamp. I forsvar har dem spillere som Sokratis Papastathopoulos (måtte virkelig søke for å få korrekt navn), Torosidis, Papadopoulous (når han kommer tilbake fra operasjonen sin) og legende José HOLEBAS. Spesielt han siste får meg virkelig til å ha lyst til å heie på dette greske laget. På midtbanen er det tynt. Her er det Sotoris Ninis (som var spådd en latterlig stor framtid for ett par år siden, men som har forsvunnet veldig) og gamlingen Karagounis fra Fulham. Disse to er det ikke mye å lene seg på.

Så kommer de til creme de la creme fra Afrika. Elfenbenskysten har lenge hatt Afrikas desidert beste tropp, men sliter alltid med å slå kollektivene til Ghana, Kamerun og smånasjoner som Zambia. De har faktisk ikke vunnet den afrikanske cup siden 1992. Dette har nok vært en nøtt å knekke. Noe bedre blir det ikke når de kommer i denne tøffe gruppen. Elfenbenskysten har STORE navn i Yaya/Kolo Touré, Didier «The Beast» Drogba, Doumbia, Gervinho, Traore, Bony, Ya Konan, Tiote, tidligere norske Mathis Bolly og Zokora. Dette er latterlig mange store navn til å ikke vinne en Mikke Mus cup som ACoN (African Cup of Nations). Litt bekymringsverdi er forsvaret og keeper, som nesten alltid har vært et problem for denne nasjonen. Jeg er usikker på om de klarer å kvalifisere seg videre.

Japan må være det svakeste laget på papiret. De har ingen spisser, forsvarere eller en keeper som skiller seg ut. Det er faktisk bare midtbanespillerne Shinji Kagawa fra United og Keisuke Honda som er stjerner. Det er en god del som spiller for store lag som Nagatomo, Uchida, Hasebe, Okazaki (som hagler inn mål mot asiatisk motstand). Det er fremdeles lite håp jeg levner japanerne. Jeg sitter faktisk på en følelse av at de kan overraske, men det er vanskelig å kalkulere fram til ettersom at brorparten av kampene deres er mot asiatisk motstand. De imponerte ingen mot Brasil for litt siden, i hvert fall.

Konklusjon:

Colombia - Hellas 1-0
Colombia - Elfenbenskysten 2-1
Colombia - Japan 2-0
Hellas - Elfenbenskysten 1-1
Hellas - Japan 1-1
Elfenbenskysten - Japan 2-0

Colombia: 9. +4
Elfenbenskysten: 4. +1
Hellas: 4. 0
Japan: 1. -3

Gruppe D: Uruguay, Costa Rica, England, Italia

Dette er definitivt dødens gruppe. Her kan ALT skje, og det er skummelt for meg som tipper. Derfor velger jeg å ikke å satse penger på denne gruppen. Plutselig får vi et England som driter seg ut, noe de gjør annenhver mesterskap. Dette gjør dette så utrolig uforutsigbart som du får det. Hvis det er en ting som kan velte om denne gruppen er at Uruguay finner plutselig ut at de kan forsvare seg. Dette kan bli stygt for England, som jeg ser på som det laget som går på en smell.

Uruguay er et typisk sør-amerikansk lag, altså et suverent angrep, og et noe dårligere forsvar. Dette er et standard problem alle amerikanske lag kommer til å ha en gang, noe de åpenbart har. Uruguay har kanskje den dødeligste angrepsrekka du finner i hele verden. Bare det å ha BÅDE Luis Suarez fra Liverpool, Diego Forlan og Edison Cavani fra PSG sier sitt, og det er ikke vanskelig å se at disse utformer hele laget. De har i tillegg spillere som Gargano, Abel Hernandez, Godin, Caceres, Muslera, Gaston Ramirez og Maxi Pereira.

Costa Rica er Tippeligaens Mekka. Er veldig få spillere som er på landslaget som ikke har vært innom et skandinavisk lag i løpet av sin karriere. Her i Norge har vi hatt/har blant annet Bolanos, Borges, Gonzalez og Calvo som sentrale aktører. I Skandinavia har Borges også herjet, i tillegg til Bryan Oviedo som spilte for Køben ett par sesonger, før han gikk til Everton. Andre spillere er Fulhams Bryan Ruiz, som er den åpenbare stjernen i dette tekniske laget. Jeg klarer ikke helt å se at de utgjør en forskjell i denne MEGA jævlige gruppen. De har også samme problem som Uruguay. De mangler forsvarsspillere.

England er det mange som har en relasjon til, men i det siste har virkelig Premier League vist seg å være et sted hvor det er utenlandske spillere som slår igjennom. Hvis det er en engelsk spiller som slår igjennom, blir han skrytt opp så mye i skyene at han ender opp på psykologitimer. Dette er en uvane som har ødelagt mange talenter. Uansett: England har ikke sett så svake ut på mange tiår. Jeg synes faktisk at Uruguay har et langt mer slagkraftig lag. I England sin tropp finner man, dog, stjerner som Frank Lampard, Steven Gerrard og Wayne Rooney, men det er ikke mange som peker seg ut. Folk hadde utrolig mye troa på Jack Wilshere, men han har ikke overbevist meg så mye at jeg vil kalle han en verdensstjerne. Det sliter jeg litt med, ettersom han er ikke helt der oppe enda.

Italia er alltid en grusom motstander å møte. Her finner man spillere som kunne ha glidd inn på samtlige lag uten problemer. Det som bekymrer meg er at de har et veldig aldrende lag, med deres store spillere Pirlo, Di Natale, Cassano og De Rossi. De har en bråkebøtte i Mario Balotelli, som jeg aldri kommer til å tro at kommer til å bli den han var spådd til å være. Dette er synd, ettersom han har utvilsomt kvalitetene, men mangler den harde innsatsen og viljen folk har lett etter i år og dag. De kommer til Brasil med en av verdens mest komplette midtbaner. Spillere som Diamanti, Montolivo, Pirlo, Candreva, El Sharaawy, De Rossi og Marchisio er alle sammen mest sannsynlig med i troppen. Italia sliter egentlig ikke på noen posisjoner, med full dekning på keeperplass (Buffon), forsvar (Barzagli, Chiellini, Abate, Criscito, Ogbonna osv), midtbane og spissplass (som er allerede nevnt). Definitivt det sterkeste laget på papiret, men man vet aldri.

Konklusjon:

Uruguay - Costa Rica 3-0
Uruguay - England 2-1
Uruguay - Italia 1-2
Costa Rica - England 0-2
Costa Rica - Italia 0-1
England - Italia 1-1

Nå har endelig vi fotballelskere fått oss noe å glede oss til. Fotball-VM er fotballens gjeveste trofé og noe enhver spiller drømmer om å vinne. Senest i år byttet spilleren Diego Costa nasjonalitet fordi han var desperat etter full spilletid under VM som kommer, noe han visstnok ikke var garantert hos Brasil.

I dag skal jeg grovt analysere lagene som er med og prøve å finne ut hvem som vil vinne. Jeg har ikke satt penger på dette, så da pleier det å gå inn. Sånn fungerer det med meg som er tidenes mest ræva til å tippe på idrett når det kommer til pengebeløp.

Gruppe A: Brasil, Kroatia, Mexico, Kamerun

Den første gruppen er en veldig åpen gruppe, som Brasil kommer, med lav odds, til å vinne. Her er det en klasseforskjell mellom vertsnasjonen og de tre resterende nasjonene.

Brasil er det lite å sette fingeren på. De har et lag som kommer til å kjempe om hele tittelen. De har blant annet spillere som Neymar, Thiago Silva, David Luiz, Ramires, Dani Alves, Julio Cesar, Marcelo og Hulk. De mistet stjernespissen sin Diego Costa til fordel for rivalen Spania.

Kroatia har et lag som har fått verdensstjerner de siste 3 årene. Mario Mandzukic spiller på Bayern München og fikk sitt definitive gjennombrudd i 2012, da Kroatia spilte på høyt nivå i en veldig tøff gruppe sammen med Spania, Italia og Irland. De holdte nesten på å snike til seg den siste kvalifiseringsplassen fra Italia, men de tapte knepent 1-0 over laget som senere vant hele turneringen, Spania. Andre stjerner er Luka Modric, QPR-spilleren Niko Kranjcar, Ivan Rakitic, Dario Srna og stortalentet Mateo Kovacic.

Mexico vant det alltid ubetydelig OL-gullet i fotball. Laget er preget av desperat mangel på stjernespillere, og har kun få fremtredende spillere. Blant annet er benkesliteren Javier Hernandez svært aktuell som den reddende engelen.

Kamerun er kjent for å ha være Afrikas nestbeste lag etter Elfenbenskysten. De to har lenge kriget over hvem som har best tropp. Kamerun har spillere som Song, N'Koulou, Makoun, Eto'o og Webo. Dette er alle spillere som vil nok være essensielle for at de skal komme seg ut av denne gruppen.

Konklusjon:

Brasil - Kroatia: 1-1
Brasil - Kamerun: 3-0
Brasil - Mexico: 2-0
Kamerun - Kroatia: 1-2
Mexico - Kamerun: 1-2
Mexico - Kroatia: 2-2

Brasil: 7 poeng. +5
Kroatia: 5 poeng. +1
Kamerun: 3 poeng. -3
Mexico: 1 poeng. -3

Gruppe B: Spania, Nederland, Chile, Australia

Andre gruppen er det et klart skille. Her er det Spania og Nederland som er soleklare favoritter til å ta seg videre. Man skal allikevel ikke kimse av Chile, som kan være en outsider som kan stjele Nederlands plass. Man vet absolutt aldri med de hollandske løvene. De vet aldri når de skal prestere og når de ikke skal det.

Spania er også en av forhåndsfavorittene til å vinne hele greia. De har et av tidenes beste landslag og har nå vunnet de tre foregående turneringene i fotball (EM i 2012, 2008 og VM i 2010). Med et mannskap bestående av Xavi, Iniesta, Xabi Alonso, Fernando Torres, Juan Mata, David Silva, Jesus Navas, Sergio Busquets, Sergio Ramos og en skog av talenter og spillere som alle kan avgjøre en kamp for laget sitt. De har også fått ervervet brasilianeren Diego Costa som har vært en helt for Atletico så langt i sesongen.

Nederland er en potensiell vinner og en potensiell flopp. Man vet aldri med dette laget. I fjor vant de ingen kamper i dødens gruppe sammen med Tyskland, Portugal og Danmark. Her var de altså så begredelig dårlig at de skulle fortjent juling. Nå derimot har de et langt mer aldrende lag, men med spillere som er på vei fremover. Spillere som Robben, van Persie, van der Vaart, Sneijder og Huntelaar har alle blitt to år eldre og vi vet ikke med sikkerhet om disse stjernene kommer til å levere. De har også mistet keeperen sin Stekelenburg, som var fantastisk god i Sør-Afrika. Han har nå blitt en utvanna pølse som gjør generaltabber etter hverandre på løpende bånd.

Chile er, som sagt, en potensiell outsider. De slo England for ikke lenge siden på Wembley. De har mektig mange spillere som kan utgjøre en real forskjell. Mest fremtredende er duoen Alexis Sanchez og Arturo Vidal. Ypperste verdensklasse på sitt beste. Andre spillere som jeg mener kommer til å bli vitale i håp om å unnslippe denne mektige gruppen er spillerne Suazo, Gonzalez, Isla, Pizarro, Medel og Bravo. Dette er alle spillere som spiller for høyst respekterte klubber. Kommer de til å klare å ta skalpen til Nederland? Jeg tror ikke det, men det kan brått hende.

Australia er det virkelig ingen håp for. Øya har ikke vært kjente for å produsere spillere opp igjennom årene og har kun hatt ålreite og halvgode profiler. Disse profilene er nå eldgamle og snart råtne. Dette inkluderer spesielt Tim Cahill og Mark Schwarzer. Spillere som kan overraske er Robbie Kruse og Eli Babalj, men dette er mest sannsynlig veldig tvilsomt. Jeg levner dem ikke noe håp om å stjele noen poeng i det hele tatt.

Konklusjon:

Spania - Nederland 2-1
Spania - Chile 3-2
Spania - Australia 5-0
Nederland - Chile 2-1
Nederland - Australia 3-0
Chile - Australia 2-0

Spania: 9 poeng. +7
Nederland: 6 poeng. +3
Chile: 3 poeng. 0
Australia: 0 poeng. -10

Dette var da del én i denne bloggserien som kommer til å komme ut hver uke. Håper dere likte det, og ga deg noen tips til hvordan jeg tror fotball-VM utvikler seg.

Q&A:

Noe dere ville ha endret på?
Gleder du deg?
Hvilket lag håper du vinner?

Nok en uke er over, og denne gangen har eksamen virkelig tatt tiden til moderatorene. Undertegnede har jobbet beinhardt hele helgen med jobb og skriverier i forhold til skribentstillingen min på QPR.no, og eksamen som skulle leveres i dag. Nå er vi hele gjengen utbrente og klare for ferie. Før det skal nok en gang brukerne kåres og få sin velfortjent heder.

I dag har det altså vært mye stress på bordet, så denne varianten kommer til å være litt kortere og ikke like full av hyperlinker som de tidligere utgavene i serien. Dette beklager vi på det sterkeste, men det vil bli bedre fra og med neste uke.

Denne uken har også hatt en flokk av blogger. Herre Jesus, så mange blogger som har kommet. Hele 23 brukere har brukt bloggefunksjonen denne uken. En hel del av de har også notert seg for flere blogger. Dette er en progresjon vi ikke kunne ha drømt om. Kanskje det er fordi folk er klare for å bli kvitt frustrasjonen fra skolen, og søker tilflukt her. Uansett, så liker vi utviklingen veldig.

Det er også julesesong, så for de som ikke har byttet avatar enda, så anbefaler jeg det sterkt. Jeg har, for eksempel fått meg et pent skjegg og en nydelig lue. Ja, det kler meg.

Glorfindel[insert random numbers here]:

Yearhouse har, som vanlig, produsert som en helt. Han fortjener all ros han kan få. Denne uken har han disket opp med tre raketter av noen blogger. Han har skrevet om denne generasjonen og hvordan den har hatt innflytelse. Denne delte han opp i to, den lille slepingen. Han avsluttet, så uka med, nok en, bossbattle-blogg i serien hans. Denne var like flott og vi applauderer deg, din alv. United har også prestert langt bedre i det siste, men fremdeles et grusomt lag.

Jeppzki:

Forumironikeren har virkelig slått på stortromma denne uken. Han har fridd til meg, blant annet. Jeg ble veldig sjarmert, og jeg har ikledd meg rollen som «Den nye Archana». Han har også pyntet CV'en sin med to andre blogger av variert kvalitet. Jeg kalte den ene for litt for søt. Dette tok han som en utfordring og det virker som han har skjerpet diabetesbloggingen hans. Det er jeg glad for, siden Jeppzki er best når han er bitter og ironisk.

SirOlan... pokker, jeg gjorde det igjen... ElGamer*

ElGamer melder seg på toget som vanlig. Han har holdt en veldig god aktivitet, til tross for ørten eksamener. Han skrev blant annet om det, og var den eneste i nærheten av min latterlig høye aktivitetsscore. Han klarte det ikke, og cyborgen måtte si seg tapt igjen. Jeg er virkelig uslåelig for tiden, med tre uker på rad på toppen.

Subject 17:

S17 er på lista enda en uke for sin fabelaktige bloggserie. Her skriver han om alle sin observasjoner her på GR. Vi liker denne trenden med brukere som snakker positivt om andre brukere. Det er artig og det bringer mye. Han har også vært aktiv på forumet og har dratt i land en solid score! Håper du fortsetter selv om bloggserien din er over, S17.

Predator:

Igjen fortjener denne veteranen oppmerksomhet og hyllest. Etter å ha forsvunnet i litt under en uke, har han dukket opp igjen og blåst av gåre med sine flott formuleringer. Han har skrevet om GR-brukere i litt over to uker nå og nærmer seg en konklusjon. I dag tidlig annonserte han Jeppzki som andreplassen, og dagene før var det JoEy og Glorfindel som kom opp av hatten. Fortsett flott aktivitet, Predz. #Predz4Prez

Men det kan bare være en vinner! Denne uken faller avgjørelsen pååååååå:

JEPPZKI

Den pene farmasøyten har levert klasseblogger i flere måneder, og vi følte vi måtte anerkjenne hans flotte bidrag til dette forumet. Han er kanskje rampete i blant, men han har virkelig vært et flott tilskudd etter at han kom seg på forumet. Er få som skriver så morsomme blogger som denne karen. Gratulerer!

Topp 10 mest aktive:

A to the H [318]
ElGamer [296]
Subject 17 [251]
Glorfindel [224]
Taktikkeren [175]
Venom140 [153]
Jeppzki [144]
SirThomas [136]
Khriipy [123]
Predator [120]

Æresveggen:

Glorfindel (3)
AndyLonn (2)
ElGamer (1)
Sonic og link (1)
projecthammer (1)
Tommy Kvaernerud (1)
LesMiserable (1)
Joey_Odd (1)
Khriipy (1)
Predator (1)
Subject 17 (1)
Jeppzki (1)

_______________________________
Tidligere blogger:
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 13

Her er et pent bilde av helten min Hans Bauge

Jeg startet på denne bloggserien for drøyt 3 og en halv måned siden da jeg startet på min master i lektor med samfunnsfag og fordypning i historie. Jeg har lovt bloggoppdatering hver måned, men det har vært litt på vent i eksamensperioden. I dag hadde jeg eksamen i skriftlig og er cirka 50 % med første semester. Da tenkte jeg at da kan jeg ta meg litt tid til å dele mitt studie så langt.

I det siste har jeg styret og holdt på med denne gudsforlatte eksamnen med 3k sider i pensum, og dette var en grusom forsmak i hva som venter meg i bachelor og masteroppgaven om 2 og et halvt og 4 og et halvt år til. Arbeid. Rein, skjær arbeid som krever tid og moral. For det har jeg hatt i det siste. Jeg har vært mye med venner, studert og i samme slengen hengt her på denne flotte siden med dere andre brukere.

For det må jeg si. Jeg har virkelig fått et fullstendig nytt liv fra sommer og til nå. For det første har jeg gjenoppstått fra de døde. Jeg gikk 2 år inaktiv fram til midten av juni i sommer, rett før Hove festivalen, til å bli moderator og en av aktivitetskildene til forumet. Jeg lå altså på hele 700 kommentarer før jeg retunerte i juni, og nå har jeg litt over 5000. Det er en bragd i seg selv å ha fått så mange kommentarer på det tidspunktet. Jeg er vel en av de som har faktisk kommentert mest på den tiden, og det beviser bare hvor mye jeg trives her. Det har blitt en rutine og en plikt for meg å møte opp minst 5 ganger om dagen og lese blogg produsert av dere, chatte med dere og ha det gøy sammen.

Når det kommer til her i Bodø, er det helt klart at jeg har fått et fullstendig nytt liv de siste 4 månedene. Jeg har gått fra å være en lat og iniativløs guttevalp som kun er egoistisk i forhold til andre, til et arbeidsjern, som ikke gir seg før alt er ordnet. Jeg har lært så utrolig mye de siste 4 månedene og det er alt takket være det å være fri og har full autonomi. Dette er essensielt for min utvikling som person.

Når det kommer til Hermy Herm (nye navnet til Herman), så blir det ingen bloggserie med han. I stedet blir det kontinuerlig oppdatering i denne bloggserien. Han er i alle våre hjerter, men han har faktisk gjort utrolig lite sprøe ting og jeg ser han sjeldent i disse eksamensdager. Eneste gangene jeg ser han er når han skal lage sin nye rett, overkokt spagetti. Her lar han altså spagettien stå i 2 timer på full varme, mens han sitter inne på rommet. Jeg skjønner det virkelig ikke. Hvordan er det mulig å kuke så mye?? Kan han virkelig ikke lære seg å lage noe næringsrikt og faktisk lage maten ferdig. Aristoteles snakket om den gyldne middelvei. Den følger ikke Herman. Eneste han gjør er nettopp det Aristoteles sa man ikke skulle gjøre. Man skulle ikke dumdristig (i Hermans sak overkoke/brenne maten) og man skulle ikke være feig (uferdig). Denne middelveien klarer ikke denne løken av en ukrainer å finne. Han understeker og oversteker hver andre dag. Jeg forstår han virkelig ikke. Jeg hadde forresten aldri trodd jeg skulle bruke de to navnene i en og samme setning. Det virket helt surrealistisk, siden de definitivt er to motpoler.

Ja, så det var det jeg hadde for denne gangen. Jeg har ikke gjort noe crazy i det siste og jeg har ikke fått trent mye heller. Jeg mangler litt viljen, nå som jeg er så sliten i hodet. Jeg har en innlevering til mandag, som jeg venter litt med å fullføre. Det er vel rundt 3-4 timers arbeid, så er den done and dusted. I stedet har jeg skrevet denne i de foregående 20 minuttene. Jeg er så hykler i blant.

Når det kommer til hvordan det er å være moderator, så må jeg si at dette har vært en stor lifechanger dette også. Jeg har blitt tatt veldig pent i mot av samtlige moderatorer, og jeg føler meg endelig litt "som dem". Jeg mangler, dog, litt den rutinen som de har da, men velger å se på meg som den litt mer ekstroverte av oss. Jeg er jo tross alt den eneste som fikk denne karakteristikken på personlighetstesten som vi har tatt. Som Subject 17, så er jeg folkets mann, og den beskrivelsen trives jeg veldig godt med.

Men det var det for denne gang. Tenker jeg skriver en ny blogg i denne serien over nyttår, når jeg har mer stoff. Før det kommer det nok en-to flere i bloggserien min "Things that really grinds my gear", hvor jeg skriver om hva som irriterer meg. Det vet jeg at min gode venn SirThomas setter pris på. Annet som kommer er daten med JoEy blant annet. Den er rett etter at jeg kommer hjem den 14. desember og det gleder jeg meg som en unge til.

Bildet er fra Fresh Prince of Bel-Air, because he got his life flipped upside down.

I generasjon etter generasjon har smågutta kranglet om hva og hvem er best innenfor spillindustrien. Konsollkrigene hadde sin verste tid på 90-tallet med Sega mot Nintendo (som, ironisk nok, er nå partnere nå). Da var det kranglene om hvem som hadde flest bitrates og hvilken konsoll som var raskest. Her skiltet Sega med en reklame som sa: "Sega does what Nintendon't". Denne krigen kan sammenlignes med andre verdenskrig. I dag er det en kald krig mellom spillselskaper.

I det siste har Nintendo tatt et langt steg tilbake i salgstall og popularitet etter at de produserte WiiU, noe som gjør at PS4 og XboxOne vil begge to ha store forventninger over seg. I går slapp Sony ut den nye konsollen i butikkene i statene. Microsoft svarte med å gratulere konkurrenten på facebook og det hele virket nesten som de var partnere. Hvor har det blitt de bitre slagene under beltet? Jeg velger å ekskludere Nintendo fra denne bloggen, ettersom de har et veldig annerledes system osv (dere forstår hva jeg mener).

Hvor har det blitt av denne voldsomme ''shitstormen'' som har rådet over konsoller helt siden hjemmekonsollene begynte å masseproduseres over flere utviklere? Jeg savner litt dette her. Det er få ting som er så lite konstruktivt med disse krigene, men allikevel er dette en del av sjarmen til spillmediet. Du skal velge side. Jeg skrev for litt siden en blogg som sa ''Nyt underholdningen, for svarte", og skrev om hvor utrolig mange det er som binder seg til et spill. Dette er noe helt annet. Her er det snakk om spill som går maks for 599 kroner, og som du ikke bruker mer enn i maks 4 måneder. Spillkonsoller BURDE være en langt større kjærlighetserklæring.

Kanskje dette er et tegn på hvilket forbrukersamfunn vi har blitt? Det at vi tar oss råd til 3-4 konsoller og spiller litt på hver eneste en. Kanskje konsollkrigen har forsvunnet siden det nå ikke er like dyrt å binde seg til flere konsoller. I gamle dager var kanskje det å kjøpe en konsoll, i seg selv, veldig mye dyrere iforhold til lønn.

Når det kommer til meg, så er jeg kanskje den største fanboyen av Sony som finnes her inne (Hvis man igjen ekskluderer Nintendo). Jeg har faktisk kun spilt en gang på Xbox 360, og har tatt i en kontroll én gang i hele mitt liv. Dette var i Tønsberg da jeg møtte DoGRoG, som også er bruker her inne. Det er faktisk den eneste gangen jeg har spilt på Xbox 360. Før dette hadde jeg kun spilt den første XBOX tre-fire ganger. Jeg har hatt alle konsollene i Sony sin samling og har alltid kjøpt dem. Hva sier dette om meg?

Men poenget mitt: Fortsett med konsollkrigen. Bare hold den kontrollert.