Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

14 spill jeg ser frem til i 2014

Skrevet av AndyLonn den 24 januar 2014 klokken 19:55
Dette innlegget er kategorisert under: MMO, Playstation 4, Tom Clancy, Wii, Konsollgenerasjon, PS3, Rainbow Six

Tidligere gikk jeg gjennom syv spill fra den syvende konsollgenerasjonen. Og siden jeg nå åpenbart bare må lage ordspill på blogg titlene, presenterer jeg herved de 14 spillene jeg ser mest frem til i 2014. Listen vil gå i stigende grad fra plass nummer 14 helt frem til spillet jeg ser mest frem til.

Super Smash Bros. (WiiU)

Det er vanskelig å ikke være tilhenger av Super Smash Bros. serien. Den gjorde sitt første inntog på Nintendo 64 og var et slåssespill hvor Mario og Link kunne banke hverandre ved hjelp av Pokemon, Hammeren fra Donkey Kong og mye, mye mer. Serien, som til nå har bestått av 3 spill, har fått en sterk fanbase blant slåssespill entusiaster, og jeg er spent på om Nintendo henger med i tidene når de slipper 4 spill i serien. Super Smash Bros og evt. en Zelda annonsering til sommeren vil være akuratt det Nintendo trenger for å få fart på Wii U salget.

Thief

Jeg har hatt et noe turbulent forhold til Thief serien, etter alt å forså burde jeg elske serien, men mye på grunn av at jeg kom for sent til festen gjør at spillene, som er svært gode stealth spill, aldri helt klikket for meg. Jeg er stor fan av Deus Ex serien og Dishonored, så jeg gleder meg til Thief og håper det lever opp til forventningene mine og forventningene til fansen av de gamle spillene.

Noen anmeldere har ymtet at spillet ikke var direkte fantastisk da de sist fikk prøve en build av spillet, og at mye av fokuset på stealth var fjernet. Dette gjør meg noe varig til spillet og jeg må se mer før det blir noe kjøp.

Kingdom Hearts HD 2,5 ReMIX

Ikke akkurat et nytt spill, men det vil bli første gang jeg spiller Final Mix versjonen av KH2 sammen med Kingdom Hearts Birth by Sleep Final Mix. Jeg er stor fan av serien og jeg håper dette blir et like gledelig gjensyn som Kingdom Hearts 1,5 HD ReMIX var, mens vi venter på Kingdom Hearts 3.

Destiny

Bungie's neste store prosjekt etter Halo har mange spente tilhengere allerede. Et førstepersonskytespill med action rollespill elementer satt i en mytisk science fiction åpen verden? Yupp, Sign me up. Spillet skal, etter Bungie's egne ord, være levende med hendelser som ikke nødvendigvis var planlagt fra utviklerne, som skal skape en dynamisk utfoldende opplevelse for spilleren. Spillet krever at du er koblet til internett, og vil ha elementer fra MMO spill.

Hvis du syntes at mye av dette høres for godt til å være sant ut, eller som en markedsførings agenda så råder jeg deg til å se over de forskjellige videosnuttene Bungie har sluppet fra spillet. Jeg er ikke helt overbevist på konseptet før jeg sitter med det i hendene, men visjonen er fantastisk.

Hotline Miami 2: Wrong Number

Oppfølgeren til en av de best mottatte indie spillene de siste årene. I Hotline Miami 2: Wrong Number fortsetter du å gå gjennom hus og drepe alt du kommer over, mens du har på deg forskjellige masker som gir deg spesielle attributter, mens du samtidig filosoferer over hvorfor du gjør det du gjør, og hvem det er som ber deg om å gjøre det. It's all a bloody good time.

The Order: 1886

Jeg har sjeldent vært så spent på et spill jeg kun har sent en teaser trailer til. Jeg kan takke Colin Moriarty og Andrew Goldfarb fra IGN Podcast Beyond for dette. De har nemlig blitt vist en gameplay trailer fra spillet og det de har sagt om spillet gjør meg super svært spent på hva vi har i vente. Spillet er satt i en alternativ-historie verden hvor en gammel orden med riddere har tatt på seg ansvaret for å sikre at resten av verden er trygg fra en halvblods monster rase. Ready At Dawn står ved roret, og tiden vil vise om de klarer å hoppe fra å lage fantastiske PSP spill som God of War Chains of Olympus og Ghost of Sparta til å lage fantastiske konsoll spill.

Dragon Age: Inquisition

Etter jeg hadde spilt gjennom Mass Effect og Mass Effect 2, var jeg sulten på mer fra BioWare. Dragon Age: Origins klarte ikke å vinne meg over på første forsøk, hovedsakelig på grunn av vansklighetsgraden og måten konsollversjonen manglet kjerne funksjoner som pc versjonen hadde. Men andre gangen jeg satte meg ned med spillet klarte jeg ikke legge det fra meg. Jeg elsker taktiske spill, og i Origins var det som om å styre en hel World of Warcraft gruppe ute på slagmarkene. Jeg måtte multitaske med healing, tanking og damage per second klasser, og det var rett og slett en fantastisk opplevelse. Dragon Age 2 var en ganske så stor skuffelse, ettersom BioWare prøvde å gjøre det mer likt Mass Effect serien uten særlig hell.

Jeg har blitt fortalt at Dragon Age: Inquisition er en «return to form» for serien og hvis det er tilfelle kan jeg ikke være annet en spent på hva resultatet blir.

Sleeping Dogs: Triad Wars

En av de største overraskelsene forrige konsoll generasjon for meg var uten tvil Sleeping Dogs. Spillet som en gang gikk under navnet True Crime: Hong Kong hadde ikke mye gående for seg etter de to heller labre forgjengerene. Spillet hadde høye produksjons kostnader og utviklingen ble til slutt kansellert av Activision Blizzard. Seks måneder senere annonserte Square Enix at de hadde kjøpt rettighetene til spillet og at det fra nå av ville bli kalt Sleeping Dogs, og ikke være knyttet til True Crime serien

Det vi fikk servert var en action pakket åpenverden opplevelse som var sterkt påvirket av John Woo filmer og med en historie som nesten overgår de legendariske Infernal Affairs filmene som også er satt i Hong Kong.

I 2013 annonserte Square Enix at de holdt på med et nytt spill satt i Sleeping Dogs universet, men har ennå ikke kommet med så mange detaljer. Men basert på hva jeg spilte i det første spillet så gleder jeg meg.

Tom Clancy's The Division

14 spill jeg ser frem til i 2014

Igjen et spill jeg ikke vet så alt for mye om, men et spill jeg likevel har høyt oppe på listen. Jeg har i lang tid vært fan av bøkene til Tom Clancy, og spesielt spillene som har hans navn knyttet til dem. Rainbow Six, End War, Splinter Cell og Ghost Recon er spill seirer jeg har fulgt tett over de siste årene.

Spillet er satt i en fremtid hvor et virus som ble sluppet på Black Friday har kripplet Amerika i løpet av få dager. Som et medlem av Strategic Homeland Division må du bekjempe trusler for å beskytte det som er igjen av New York. Sjangermessig er dette et online flerspiller tredjepersonsskytespill med taktiske elementer og et action rollespill preg.

Jeg gleder meg noe voldsomt til The Division men det er mye som tyder på at spillet ikke kommer ut i 2014 selv om utgiveren har sagt at det er tilfelle. Gamereactor snakket med utviklerne bak spillet og de var åpenbart ikke direkte imponert over at Ubisoft hadde snakket med pressen om utgivelsesdato uten å konsultere dem først. Uansett ser det ut til at det er mye å glede seg til når det kommer til The Division, uavhengig av når spillet kommer ut.

Fortsettelsen til The Wolf Among Us

Øynene var rettet mot Telltale Games etter fantastiske The Walking Dead spillet deres fra 2012/13. Første episode av The Wolf Among Us viste at prosjektet ikke vare var et temaskifte for Telltale, men også en mulighet til å prøve nye spillmekanikker.

«Faith» var bare en smaksprøve på hva som venter oss i Fable universet etterhvert som mysteriet bak drapene i Fabletown bare blir større og større. Who dun it? Ikke vet jeg, men jeg er klar for å ta på meg rollen som Bigby Wolf og finne det ut.

Watch_Dogs

Spillet som skulle ha kommet på lanseringen av Playstation 4 her til lands trengte litt mer finpuss så spillet ble utsatt til våren. Alle som har sett noe som helst av dette spillet bør vite hvorfor det er på listen. Watch_Dogs er et åpenverden spill hvor man som hackeren Aiden Pearce har kontroll over hele byen via ctOS systemet byen styres av. Tenk deg GTA hvor du kan kaste uventede hinder i veien for fiendene dine, hvor du vet alt om alle som beveger seg rundt om i byen, og kan være helten Chicago fortjener, og så absolutt trenger.

The Witcher 3: The Wild Hunt

Avsluttningen på CD Projekt RED's fantastiske Witcher serie er nære. Serien er basert på Andrzej Sapkowski's bøker om Geralt of Rivia, en Witcher som jakter monster mot betaling. Witcher 2: Assassins of Kings er en av favoritt spillene mine fra de siste årene og Witcher 3 ser bare helt fantastisk ut.

Historien fra det forrige spillet gav oss svaret på mange spørsmål, men stilte like mange nye. Nå er det opp til CD Projekt RED å avslutte historien om den hvite ulven, slakteren fra Blaviken, Witcher Geralt of Rivia.

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes

METAL GEAR!!! Helt siden Metal Gear Solid til Playstation 1 har denne serien stått meg nær, den har fulgt meg gjennom de 4 siste konsoll generasjonene og nå kommer prequel spillet til Metal Gear Solid V: The Phantom Pain. Hideo Kojima har mye å svare for med spillet som ser ut til å forlate mye av det som har definert serien så langt, og vi er alle spente på om Kiefer Sutherland duger som Big Boss, etter flere spill hvor David Hayter har hatt rollen, og gjort den så legendarisk som den er.

Kontroversiell som han er kan mye sies om Mr. Kojima, men han har ikke skuffet meg ennå og jeg tror ikke han gjør det denne gangen heller.

InFamous: Second Son

I februar 2013 annonserte Sony for første gang Playstation 4 til massene. Her ble det vist mye lovende, men få ting så lovende som InFamous: Second Son. Som en blodfan av de to første spillene i serien og det nedlastbare kapittelet «Festival of Blood» er jeg så klar for et nytt InFamous spill. Troy Baker har rollen som Delsin Rowe, en 24 åring som har vokst opp i en post Cole MacGrath verden hvor alle med superkrefter er ansett som terrorister. Ikke uventet får Delsin sine egne sett med krefter og blir automatisk et mål for organisasjonen DUP som er ute etter å forhindre en ny katastrofe.

Dette spillet har sett fantastisk ut helt fra første stund. Troy Baker har raskt blitt en av mine favoritt stemmeskuespillere etter knallgode roller som Joel fra The Last of Us, og Booker fra Bioshock Infinite. For mange blir nok dette et must have på Playstation 4. For noen blir det nok grunnen til at de kjøper en Playstation 4. For meg er det begge deler. Og det er derfor InFamous: Second Son er spillet jeg ser mest frem til i 2014


Hvilke spill ser dere frem til i 2014?

HQ
Håp for spillserier etter MMO?

Håp for spillserier etter MMO?

Skrevet av AndyLonn den 13 januar 2014 klokken 00:26
Dette innlegget er kategorisert under: MMO, World of Warcraft, WOW, ESO, Elder Scrolls, Lord of the Rings Online, Lord of the Rings, LOTR

Jeg har aldri blitt spesielt fenget av Massive Multiplayer Online spill. Enten det er fordi spillet ikke fokuserer nok på historien eller om det er mentaliteten blant de andre spillerne som ikke helt gjør det for meg er jeg ikke helt sikker på. Det nærmeste jeg har kommet til å bli engasjert av et MMO var Lord of The Rings Online: Shadows of Angmar og senere utvidelsen Mines of Moria. Mye av grunnen til at jeg ble fenget av det spillet var min forkjærlighet for Tolkien universet, og jeg syntes historien spillet sydde parallelt til Frodo's reise var en fin utbrodering for oss som allerede kjente historien, både fra filmene og fra bøkene.

En annen ting som er fint med LotrO (som det heter på kort) er at det setter ingen effektiv stopper for andre spillserier satt i samme univers. Etter at LotrO kom ut har vi sett flere gode spill basert på Tolkiens verk, og etter suksessen av Hobbiten filmene regner jeg med at vi kan se flere og flere fremover. Kanskje vi får et spill som tar for seg deler av historien fra Silmarillion, eller et spill hvor man følger livet til Túrin Turambar. One can only hope..

Når man snakker om MMOer er det vanskelig å komme utenom giganten som er World of Warcraft. Spillet hadde i utgangspunktet flere element som skulle vært som en magnet for spillere som meg, og for mange så var det akkurat det. Og hvis man tenker over hvor mye jeg elsker Warcraft strategi spillene, så ser jeg på det som rart hvorfor jeg ikke ble mer engasjert i WoW en jeg faktisk ble.

Men det er flere grunner til hvorfor jeg ikke ble så engasjert. Jeg bant aldri et forhold til min motpart i Azeroth. Han hadde ingen bakgrunnshistorie. I LotrO lot utviklerne meg forme en egen historie for figuren min men plasserte han også i situasjoner som i forkant av historien til selve spillet som gav meg en hvis formening om hvem han var. Selvfølgelig kunne jeg skapt en egen historie til WoW figuren min, men det var ingen andre som gjorde det. Og det bringer meg over til mitt neste problem med spillet, brukerbasen.

Idag assosierer vi Call of Duty og Battlefield med prepubertale 12 og 13 åringer som lirer ifra seg rasistiske og generelt hatske yttringer som gjør hele opplevelsen uhyggelig. Jeg har ingenting imot litt drittslenging, men når det er helt meningsløst og bare ute etter å skaffe en reaksjon så føler jeg at det hele blir for dumt. Når jeg spilte World of Warcraft var det her man fant disse. De spammet chatten med meningsløst mas og krangler. Og selv om man kunne slippe unna det, så visste man at det var der og for meg trakk det ganske mye fra opplevelsen at man når som helst kunne møte på en spiller som bare var ute etter å gjøre livet surt for deg.

Sist men ikke minst er problemet mitt med WoW det at dets eksistens gjør at et nytt strategispill satt i samme univers, som en fortsettelse til historien fra Warcraft III: Frozen Throne er nå blitt helt usannsynlig. Nå beveger jeg meg inn på et område som er delvis ukjent for meg men jeg håper noen retter meg hvis jeg tar feil her. Historien som blir fortalt i World of Warcraft er den fortsettelsen jeg er ute etter, men den blir ikke fortalt hverken sammenhengende eller godt nok til at det føles som en verdig fortsettelse på historien fra strategispillene. Ihvertfall ikke for en som elsket historien om Arthas og gjengen fra Warcraft III spillene.

Jeg er klar over at flere av WoW spillerne har satt sammen historien på spillets Wiki sider og at det finnes bøker som oppsummerer historien, men det var noe med presentasjonen fra strategispillene som var så fantastisk og episk at hvis jeg skulle oppleve historien videre så måtte det hvert i samme «form» som historien jeg har blitt fortalt så langt. (Også mye av grunnen til at jeg aldri satte meg inn i Expanded Universe til Star Wars serien)

Men nok om World of Warcraft for nå. Jeg vet at serien har mange tilhengere og jeg mener ikke å fornærme noen av dem. Men nå er det Elder Scrolls seriens tur.

Morrowind, Oblivion og Skyrim er spill jeg elsker. Jeg fullførte aldri Morrowind, men har spilt nok til å forstå hvordan historien mellom spillene henger sammen og jeg liker hvordan hvert spill har sin individuelle historie men at det likevel er den overbærende historien som forklarer livets gang i Tamriel.

Disse dager kjøres første betatest av Elder Scrolls Online. Spillet som, hvis jeg har forstått rett skal fortsette historiene om Nirn og Tamriel, Her skal man blant annet kunne besøke Cyrodil, Skyrim, Hammerfell, High Rock og Elsweyr. Ideen er ikke dum, Oblivion og Skyrim var tippepunktet for serien fra å være en nisje rollespill serie til noe så og si alle har spilt på et eller annet tidspunkt. Men hva betyr dette for serien videre? Vil vi se flere Elder Scrolls spill etter dette?

Det virker rart for meg at Bethesda er så villig til å, potensielt ofre, deres mest populære spillserier bare for å kaste seg på MMO bølgen. Nå har ikke jeg tatt del i Beta testingen, men det jeg har hørt så langt har ikke vært lovende. Og hvordan Bethesda har tenkt å tjene penger på spillet langsiktig i et marked som beveger seg mer og mer mot Free 2 Play aner jeg ikke


Hvordan tror dere fremtiden for Elder Scrolls serien ser ut? Har dere noensinne blitt bitt av MMO basillen?

Syv spill

Skrevet av AndyLonn den 9 januar 2014 klokken 22:30
Dette innlegget er kategorisert under: Xbox 360, PS3, Wii, Konsollgenerasjon

Konsollgenerasjoner kommer og går. Jeg husker ennå vagt når vi fikk den første konsollen i hus. Det var en Sega Mega Drive, og den hørte til den fjerde konsollgenerasjonen. Så her er vi på slutten av den syvende konsollgenerasjonen, og jeg vil i den anledning ta denne muligheten til å se tilbake på 7 spill som har definert generasjonen for meg. De er ikke sortert i noen slags rekkefølge, Jeg har heller ikke valgt ut de beste spillene, de er bare de spillene som har vært viktige for meg over de siste 8 årene.

Motorstorm

Min første smakebit på den syvende konsollgenerasjonen fikk jeg oppleve hos Christian, en god venn av meg. Den kom i form av Evolution Studio's Motorstorm fra 2007. Spillet ble lansert ved siden av Playstation 3 her i Europa og var en av de titlene jeg følte alle skaffet seg når de kjøpte konsollen. Motorstorm var et offroad racing spill hvor man kjørte alt fra ATV, Buggies, Rally biler, Motorkrosser og så videre. Hver bane hadde hopp, klipper, gjørmehull og rester av andre kjøretøy som hinder og flere ruter man kunne ta for å fullføre løp. Jeg husker spesielt hvor god grafikken var sammenlignet med lignende spill på Playstation 2. Og selv om den kunstige intelligensen var noe svak, var spillet svært underholdende.

Gears of War 2

Hvis Motorstorm var mitt første spill på den syvende konsollgenerasjonen, så var Gears of War 2 det spillet som virkelig solgte meg på konsollene. Jeg fikk oppleve Gears of War 2 hos min venn Mikhael og det var ikke mange dagene før jeg gikk å kjøpte en Xbox 360. En lagbasert covershooter med en svært sterk flerspiller del var det som måtte til for å overbevise meg. Historien i Gears of War 2 var en skitten og rå skildring av slagene mellom de overdimensjonerte innbyggerne av planeten Sera og de underjordiske Locust hordene. Spillmekanikken satt som støpt og var svært underholdende noe som gjorde at man kunne sitte klistret til skjermen i flere timer med både enspiller og flerspiller delen.

Uncharted / Uncharted 2

Det var vanskelig å bestemme seg for hvilken av disse jeg skulle putte på listen. Uncharted 2: Among Thieves er klart det beste spillet i serien og satte en klar standard for cinematiske spill opplevelser med sin bruk av kameravinkler og motion capture. Men ingenting av dette hadde vært mulig uten det første spillet i serien. Uncharted: Drakes Fortune kombinerer det beste fra to verdener, utforskingen og innlevelsen man bare kan få fra spill sammen med skuespiller prestasjonene og eventyrfølelsen som oftest er assosiert med film. Uncharted serien er utvilsomt en av mine favoritt serier med 5 spill fordelt over 2 konsoller er det også Sony's største serie. De har også annonserte et nytt Uncharted spill til PS4.

Super Meat Boy

De siste årene av konsollgenerasjonen har vi sett en stor vekst av indiespill, og Kickstarter prosjektet Indie Game: The Movie har brakt flere av indie utviklerene ut av mørket og opp til stjernestatus. Folk som Jonathan Blow som skapte Braid, Phil Fish som skapte Fez og sist men ikke minst, Edmund McMillan og Tommy Refenes fra Team Meat. Super Meat Boy er et plattformer spill hvor spilleren styrer en mørkerød gutt ved navn Meat Boy. Han må redde kjæresten sin, Bandage Girl, fra den slemme Dr. Fetus. Spillet har over 300 nivåer hvor spillerne må unngå å bli truffet av rasende stein, sagblader og andre farlige objekter. Spillet er helt sinnsykt vanskelig til tider, men er aldri straffende og gjør det derfor til en opplevelse hvor du hele tiden streber etter å bli bedre. Super Meat Boy var det første store indie spillet jeg spilte, og det har åpnet øynene mine for en nisje som ikke er redd for å prøve noe nytt, som våger å satse på uprøvde tankeganger og på den måten klarer å være nyskapende. Spillindustrien i sin helhet har mye å lære av indie utviklerne.

Deus Ex: Human Revolution

Som jeg nettopp nevnte har spillindustrien stagnert litt når det kommer til innovasjon. Dette har hatt mange negative virkninger, men en av de positive er det at utviklerne har sett i sin katalog av spill etter serier å bringe tilbake til livet. Det første Deus Ex spillet er en av mine store favoritter, så når jeg hørte at Square Enix skulle bringe serien tilbake med Human Revolution var jeg veldig klar for å hoppe tilbake til en serie jeg elsket. Deus Ex: HR gjør så og si alt som gjorde det første spillet så bra bedre, men snubler litt i enkelte tilfeller. Det vi satt igjen med var et fantastisk spill som brukte «gammelt» kildemateriell helt riktig.

Mass Effect serien

Igjen er det vanskelig å velge en av spillene i serien, og det går dobbelt for Mass Effect, som hadde en sammenhengende historie som formet over 3 spill basert på valgene du tok. For meg var Mass Effect en «gateway drug» til større og mer kompliserte rollespill, som Dragon Age og Fallout serien. Historien til Shepard og mannskapet ombord Normandy er noe av det mest interessante jeg har spilt de siste årene. Ikke fordi selve historien om Shepard versus Reapers er så spesielt engasjerende, men fordi jeg tok meg tid til å bli kjent med hver og en av figurene og på den måten nesten fikk et personlig forhold til dem. Når og hvis en av dem døde, så følte jeg virkelig tapet av dem. Mange var uenige i slutten Bioware gav Shepards historie, de om det. Jeg følte at etter at spill nummer 1 og 2 hadde gitt oss to mulige slutter hver, var det forfriskende når vi fikk tre slutter på det siste spillet.

Journey

Ah, Journey. Det ene spillet jeg vil trekke frem i «Spill som kunst» debatten. Jorney er pure magi, kokt ned og konsentrert i spill form. Det er ikke mye jeg kan si direkte om hvordan spillet er. Journey må oppleves. Uansett hvilken typr spiller du er, Hardcore eller Casual, så tror jeg at du vil sette pris på hva Journey er og prøver å si.

Syv spill

Så det var mine syv spill. Jeg har selvfølgelig flere spill som passer på denne listen, men alt i alt var det disse syv som kom på listen denne gangen. Spill som fortjener å bli nevnt ved siden av disse syv er Bioshock, Assassins Creed 2, Batman Arkham spillene, XCOM: Enemy Unknown, Dishonored, Red Dead Redemption og så videre

Har dere noen spill som dere mener gjorde konsoll generasjonen spesiell for dere?

Playstation 4: En måned etter lansering

Skrevet av AndyLonn den 4 januar 2014 klokken 23:14
Dette innlegget er kategorisert under: PS4, Playstation 4, Mark Cerny, Sony, Remote Play

Nå har jeg hatt "Neste generasjonen" i hus i ca 1 måned, og tenkte for meg selv at det var på tide med en aldri så liten "første inntrykk" blogg. Som vi har lært fra forrige konsoll generasjon så er det mye som skiller hvordan konsollen er ut av boksen og hvordan den er etter et par år. Men dette er mitt inntrykk av PS4: en måned etter lansering.

Grensesnitt

En av de største nedturene med Playstation 3 konsollen for meg var hvor treg og lite intuitiv Cross Media Bar (XM8) var, dette til tross for at det hele var svært oversiktlig. Skulle man for eksempel inn på Playstation Network butikken så måtte man lukke spillet man holdt på med. Skulle man bruke Netflix, så måtte man også alltid lukke det man holdt på med. Trophies måtte sykroniseres hver bidige gang, Det var ingen funksjon for chat på tvers av spill, Menyen for Innstillinger var stappfull med funksjoner man aldri brukte, og enkelte funksjoner lå under helt feil kategori i forhold til hva som var logisk.

Det var lite som minnet om det familievennlige, for ikke å si gamervennlige designet Microsoft gikk for med de senere utgavene av sin Xbox Dashboard. Der finner man butikken integrert i grensesnittet, Man kan alltid med enkle knappetrykk se hva vennene holder på med, hoppe inn i spillet deres eller bare chatte i et Party, uavhengig av hvilket spill den enkelte spilte. Innstillingene er lette å navigere seg mellom og man finner alltid det man leter etter.

Dette har Mark Cerny og resten av teamet bak Playstation 4 endelig gjort noe med. Playstation 4 designet er så enkelt og brukervennlig som det kan være, uten å være begrensende. Med et par tastetrykk så er man der man vil være. Apper og spill det er lenge siden man har brukt blir sortert lengre bak mens de mest brukte alltid er "front and center". Der finner du også en "What's New" feed hvor man raskt kan se hva de i vennelistene foretar seg eller har foretatt seg den siste tiden. Hvis man vil dypere inn i systemet beveger man spaken opp slik at man kommer til den mer velkjente XMB menyen, hvor man finner ting som vennelister, Trophy oversikt, Playstation Store, Innstillinger og så videre.
Ulikt Playstation 3 grensesnittet er det hele lynraskt, og jeg bare elsker "suspend game" funksjonen, hvor hvis jeg skal se Netflix så legger spillet seg i dvale, slikt at jeg raskt kan hoppe tilbake der jeg var i spillet uten å måtte starte hele spillet om igjen. Systemarkitekt Mark Cerny sa også at denne funksjonen skal utbroderes slik at den også kan brukes når konsollen er i "Standby Mode", en ny funksjon hvor maskinen er i en lav energi modus der den kan blant annet laste ned spill og oppdateringer etterhvert som det blir tilgjengelig.

Playstation 4: En måned etter lansering

Maskinvare

Det er vanskelig å dømme maskinvaren etter det lille knippet spill som er sluppet til maskinen. Både Killzone: Shadow Fall og Assassins Creed 4 ser fantastisk ut på konsollen, og er et klart hopp fra forrige konsollgenerasjon. Det at spillene starter raskt og ikke har noen voldsomme lastetider er også noe jeg finner svært behagelig. Knack, som er et mindre imponerende spill rent visuelt, ser også svært bra ut, med behagelig bruk av lys og farger gjengitt i 1080p og 60 bilder i sekundet.

Viftene til maskinen kan høres, men da som oftest når spillmaskinen installerer spillene (eller cacher dem).Når jeg spilte Lego Marvel Super Heroes, som jeg kjøpte digitalt, var maskinen nesten helt stille. Dette er et vesentlig steg i rett retning for min del ettersom jeg den siste tiden satt med en første generasjons PS3, som hadde en vifte lyd som ikke lignet grisen.

Dualshock 3 kontrolleren er det mange som har et hat forhold til. Jeg var aldri en av dem, men jeg har alltid foretrukket Xbox 360 kontrolleren over Dualshock 3 både fordi den er tyngre og de analoge stikkene er plassert annerledes, Sammen med Gamecube kontrolleren har den lenge vært førstevalget mitt. Helt til nå:

Ikke bare er Dualshock 4 en forbedring på hva Dualshock 3 var, den er langt bedre enn alle kontrollere jeg har brukt opp til nå. Den er hyper responsiv på bevegelsen av analogstikkene. Knappene føles solide å trykke ned på, Pil tastene er som skapt for slåssespill og kontrolleren sitter som støpt i hendene mine. Det er de små designvalgene som virkelig selger kontrolleren: de konkave analogstikkene, måten fingrene hviler på skulderknapppene og grip teksturen som gjør at kontrolleren ikke sklir ut av hendene gjør alle at jeg her og nå kårer Dualshock 4 som favoritt kontrolleren min. Det at den nå også er kompatibel med PC uten tredejparts programvare er bare fantastisk.

Det eneste punktet med kontrolleren som ikke har blitt brakt til sitt fulle potensial ennå er touchflaten som er på konsollen. I Killzone: Shadow Fall blir den brukt til å velge kommandoer til en robot hjelper, I Lego Marvel og Assassins Creed IV kan den brukes til å navigere kart funksjonen i spillet. I Knack, Resogun og Contrast blir den overhode ikke brukt. Det gjenstår ennå å se hva den virkelige visjonen bak touchflaten egentlig var, men jeg er glad for at den er der likevel, som et utappet potensial.

Spill og Programvare
En av bekymringspunktene for mange av de som sitter på gjerdet om de skal kjøpe konsollen eller ikke er om det finnes noen spill verdt å få med seg på konsollen, og hvordan støtten for disse spillene ser ut fremover.

Killzone: Shadow Fall, Knack, Assassins Creed IV: Black Flag, Resogun, Contrast og Lego Marvel Super Heroes er spillene jeg har spilt så langt på konsollen og jeg syntes at alle er verdt å spille, og med indietittler som Don't Starve, Hotline Miami 2 og store spill titler som Tomb Raider: Definitive Edition, Thief, InFamous: Second Son tror jeg ikke at jeg får mye tid til å kjede meg fremover.

Sydd inn i konsollen er også en "Share" funksjon, hvor man kan ta skjermbilder fra spill man spiller, lage videoklipp av de siste 15 minuttene man har spilt, eller strømme spill til tjenester som Twitch og Ustream. Jeg har hovedsakelig brukt sistnevnte, noe jeg har linket til flere ganger her på Gamereactor. Det er super enkelt å sette opp, og gjør at alle kan strømme spill rett ut av boksen, noe som tidligere har vært forbeholdt folk som lagt litt penger i tredjeparts utstyr. Man kan også svært enkelt følge med på andre spilleres strømmer og hvilke spill andre spillere strømmer fra sine konsoller, via en innebygd app.

Det er ikke en boks hvis det ikke har Netflix, og jeg vil tørre å påstå at Playstation 4 har den beste Netflix appen på markedet. Dette er basert på at jeg har brukt Netflix på PC, Boxee, 360, Wii, og PS3. Playstation 4 appen er rett og slett bare mye raskere og mer behagelig å ha med å gjøre hvis man skal for eksempel sette på undertekster og slikt.

Andre programvarer man kan finne i boksen er Playroom, IGN og Viaplay uten at jeg har brukt dem noe særlig, vertfall ikke nok til å ha formet noen konkret mening om dem.

Remote Play

Jeg har hatt Playstation Vita i litt over ett år nå, og den har mange flotte titler, to som var på min liste over årets beste spill. Og etter E3 når Sony annonserte Remote Play har jeg gledet meg som en liten unge til å få brukt den mer. I en leilighet på 75m2 hvor jeg bor sammen med samboeren og sønnen vår er det ikke alltid spilling som har førsteprioritet på 50 tommeren. Enter Remote Play. Jeg kan nå, med svært få tastetrykk på den håndholdte fortsette spillet jeg spilte på PS4 på den.

Remote Play fungerer slik at konsollen gjør alt det tunge arbeidet med å kjøre spillet, mens det hele blir vist på Vitaen's OLED skjerm. Dette kan enten gjøres via ad hoc, wifi eller over internett. Jeg har kun prøvd ad hoc, siden jeg ikke får velge på forhånd hvilken måte Vitaen kobler seg til konsollen på.

Remote Play skal fungere på alle spill som kommer ut til PS4, med unntak for de som krever Move kontrollere eller lignende. Personlig syntes jeg det var litt ymse kvalitet på streamingen. Spill som Assassins Creed IV: Black Flag og Lego Marvel Super Heroes kjørte som en drøm, Killzone: Shadow Fall var litt kronglete, hovedsakelig fordi man måtte bruke touchflaten på baksiden av Vitaen for å bruke L1 og R1 knappene, mens Resogun var nesten ikke spillbart siden spillet krever lynraske reflekser, noe som fungerer dårlig hvis det er en anelse av forsinkelse mellom hva som skjer på konsollen og hva som skjer på skjermen.

Alt i alt er Remote Play en fantastisk funksjon men som også kommer med sine svakheter, Jeg tror at hvis jeg hadde fått valgt wifi over ad hoc når jeg sitter på soverommet så hadde det vært færre frakoblinger og mindre forsinkelse, noe som hadde forbedret opplevelsen betraktelig.

Helhetsinntrykk

Sony har gjort opp for mange av de små feiltrinnene de gjorde med Playstation 3. Konsollen føles mye mer som en dedikert spillmaskin enn det forgjengeren gjorde og på bakgrunn av den negative omtalen Xbox One har fått for sitt store fokus på å være en media boks er dette gjerne til det beste. Playstation 4 er en maskin med mye potensial for fremtiden, og hvis vi ser tilbake på hvordan Playstation 3 og Xbox 360 forandret seg over den 8 år lange spillgenerasjonen vi nettopp har vært vitne til tror jeg vi har mye spennende i vente.

Allerede nå er konsollen meget imponerende og jeg anser den som en "must have" for den dedikerte spilleren. Det er ikke et så stort spillbibliotek som noen gjerne ville ønske men for meg er det mer enn nok å sette tennene i den neste tiden fremover. Har man en god spill PC så klarer man seg gjerne foruten på enkelte fronter, men det er kun hos Sony man får oppleve Killzone, Knack, Uncharted, Infamous og mange andre eksklusive spill som er verdt å få med seg.

Avslutningsvis vil jeg presisere at Playstation 4, for øyeblikket, er en konsoll for de spesielt interesserte. Hvis man er ute etter en konsoll med et bredt utvalg av spill så kan man like gjerne plukke opp en PS3 nå og spille gjennom det som kom ut forrige generasjon for så å plukke opp en PS4 senere. Men hvis man vil være på spissen av hvor spillindustrien er og få opplevelsen av en nestegenerasjon spillkonsoll, men ikke vil legge ut for en spill pc, kan man ikke slå feil med en Playstation 4.

Tiden fremover..

Skrevet av AndyLonn den 2 januar 2014 klokken 19:40

Jeg har en plan! Ingenting er timet eller tilrettelagt, men det får så være.

En av «nyttårsforsettene» mine er å bli mer aktiv her på GR. Jeg skal blogge mer, skrive flere anmeldelser og være mer aktiv på forumet. Foreløbig har jeg noen planer om hva dere kan forvente dere fra meg den neste tiden:

Jeg planlegger en blogg om hva mitt inntrykk av Playstation 4 er og har vært etter å ha hatt den i hus litt over en måneds tid. Dette skjer kanskje allerede over helgen. Etterhvert som jeg får fullført både Resogun, Contrast og Assassins Creed IV vil det komme anmeldelser av disse.

Mitt største løftebrudd fra 2012 her på GR har vært det at jeg skulle skrive anmeldelse av GTA V, noe som jeg også håper å få unnagjort i løpet av den neste tiden. Kanskje jeg også kaster meg over det å lage en The Last of Us anmeldelse.

Jeg vurderer også en bloggserie hvor jeg tar for meg min kjærlighet til retrokonsoller, hvor jeg kartlegger hvilke konsoller og spill jeg har, hvilke jeg håper å få kjøpt fremover og så videre.

Så håper jeg at dette bygger litt Hype for det kommende innholdet, og håper jeg ser dere i kommentar feltet etterhvert som jeg får postet noe

Dere kan i mellom tiden kikke på det av innhold jeg har sluppet den siste tiden:

Jeg oppsumerte de 6 beste spillene fra 2013, og kåret mitt «Årets spill»

Jeg skrev en blogg om mine tanker rundt Rainbow Six serien de siste årene.

Jeg har anmeldt Lego Marvel Super Heroes

og til sist har jeg anmeldt PS4 lanseringstittlene Killzone: Shadow Fall og Knack