11.11.13 del 2

Ettersom alt det obligatoriske var gjennomført, ble vi henvist til et (celle) rom hvor selve fødselen skulle gjennomføres. Siden det bare var en seng i dette sparsommelig møblerte rommet ble jeg henvist til en mindre behagelig stol med defekt vippefunksjon.

Samboeren min fikk stadig rier som etterhvert økte i styrke. Hvis man er litt usikker på hva en rie er, kan det lett sammenlignes med kraftig kabelpress. Bare se for deg at du må drite noe helt forjævlig. Eneste ulempen er at det ikke er noe toalett i nærheten. Dermed er eneste mulighet å ri av stormen. 5 minutter senere er det på ann igjen, bare mye sterkere... Og slik fortsetter det gjerne i timesvis.

Jeg tok meg en tur på dass, siden jeg hadde drukket en god del kaffe. Jeg er ikke spesielt kresen når jeg urinerer, men dette var triste greier. Dassen var regelrett nedpisset. Store mengder kjønnshår ble også observert. Ekkelt. Bare på trass bestemte jeg meg for å late vannet i vasken. Det oppfordrer jeg dere også til å gjøre, viss dere besøker en plass hvor toalettfasilitetene ikke er på topp.

Etter toalettbesøket var unnagjort, mat og snacks fortært og kapitler lest, hadde faktisk timene flydd av sted. Vi var inne i siste fase av fødselen. Det var på tide å presse, mens riene var på topp. Hodet til babyen kom omsider til syne. Det sies at det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar. Men jordmora spurte meg faktisk om jeg ville ta på hodet til babyen, mens det ennå befant seg inni mora. Jeg takket høfflig nei(senere fikk jeg også sjansen til å studere morkaka på nært hold. Også da takket jeg nei).

Etter serdeles sterke verbale utbrudd, masse blod og tårer samt beskjedene pressventpressventpressven osv hadde plutselig samboeren min et lite spedbarn trygt plassert på brystet. Innbyggertallet hadde steget med 1, så sant det ikke hadde omkommet noen i mellomtiden.

Fortsettelse følger.
Ps; mindre blod og svette i neste del, mer spedbarnsavføring og blottede brystvorter.