Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Jammen, barn nede i 5-8 års alderen spiller Grand Theft Auto V!

Jammen, barn nede i 5-8 års alderen spiller Grand Theft Auto V!

Skrevet av Bernt Erik den 15 september 2014 klokken 15:38
Dette innlegget er kategorisert under: Foredrag, Spill er sunt, Voldelige spill, Aldersgrenser

har jeg lest en rekke artikler hvor den ene siden sier at voldelige spill slettes ikke påvirker barn, unge eller godt voksnes aggresjon. Det vil si, uansett hvor mye voldelige spill de spiller så blir de ikke mer voldelige av den grunn. Okei, jeg kan først som sist innrømme at jeg også spiller voldelige spill, veldig voldelig spill slik som Watch_Dogs, Battlefield 4 og Grand Theft Auto V. Slik jeg føler, så blir ikke jeg påvirket av spillene og det kunne ikke falt meg inn å bruke noe av det jeg "opplever" i spillene og i det virkelige liv, selv om flere av spesielt krigsspillene blant annet brukes av flere forsvar som f.eks. det amerikanske forsvaret. Hvorfor brukes disse spillene i militær regi? Kanskje for at man kan lære av spillene? Høyst sannsynligvis, men hvordan har det seg da at vi ikke påvirkes av f.eks. voldelige spill? Kan vi lære hvordan vi tar livet av en person med f.eks. kniv i disse spillene? Neppe. Jeg har selv deltatt i førstegangstjenesten og lært alt om våpen, hvordan forsvare meg, vakt og sikring og hvordan tenke taktisk i en krigssituasjon, men det er stor forskjell på å gjennomføre dette i virkeligheten i forskjell av å gjøre det i spill. Gjennom mine mange år med Battlefield-spillene har jeg knivet mange, mange hundre andre spillere, men selvsagt ingen i virkeligheten og føler selvsagt heller ikke for å gjøre det. Klokskap eller er det slik at jeg ikke bli påvirket?

Like etter 22. juli ble jeg kontaktet av flere medier og det i sammenheng med om Breivik kunne ha lært noe med å spille spill som Call of Duty og World of Warcraft. Jeg svarte kontant nei på det. For fortsatt er det stor forskjell på å plukke opp en pistol å skyte en gjeng med fiender i Call of Duty enn det å gjøre det samme på Utøya slik Breivik gjorde det. Det går ikke an å sammenligne dette.

Flere som har forsket på om voldelige spill påvirker oss sier klart nei og at vi ikke blir det uansett hvilke spill vi spiller. Andre forskere som har gjort flere studier på dette temaet sier at vi blir påvirket. Hvem skal man tro? For meg blir dette litt som klimakrisen hvor forskere sier at det er vi mennesker som forårsaker klimaendringene som skjer nå, mens andre sier at klimaet går i syklus og at vi mennesker ikke har så stor betydning på det som skjer. Det finnes alltid noen som er for og noen som er imot. Derfor blir det også vanskelig å kunne fortelle hva som er sant eller ikke. Slik er det også når det kommer til hvordan de voldelige spillene påvirker oss. Noen sier de gjør det mens andre sier klart at spillene ikke påvirker oss.

En annen ting som kanskje er mer å tenke på. Stadig yngre og yngre barn spiller voldelige spill. Jeg har hørt om barn ned i 5-8 år som spiller Grand Theft Auto V og koser seg med det. Mange vil si at barna ikke skjønner alvoret i disse spillene og ikke skjønner sammenhengen. Hvorfor gjør ikke barna det? Alle vet jo at om man plukker opp et våpen og skyter på en person, så er det "store" sjanser at personen blir drept. Våpen + skudd = død. Slik er det jo bare. Barna vet jo at de da må gjøre det for å komme seg videre i spillet. Vil det da si at disse "unge" barna da ikke påvirkes av det eller er det som å se at katten Tom prøver å gjøre kål på musen Jerry? Vi blir da ikke påvirket av det heller eller? Tegneserie er tegneserie og spill er spill. Selv synes jeg det er betenkelig at små barn som 5-8 års alderen spiller spill som Grand Theft Auto V som er lagd for voksne over 18 år. For meg virker det som om foreldrene ikke har peiling eller ikke bryr seg. Er det slik at de da tror at spillet ikke påvirker barna selv om det er veldig mye vold i spillet med både torturscener samt annen blind vold. Det store spørsmålet er, påvirker dette barna? Da må vi igjen sette vår lit til forskerne som sier at det ikke gjør det, mens andre sier det gjør det. Hvem skal vi tro?

Mange foreldre er negative når det kommer til spill, uansett spill og vil helst at barna sine ikke spiller noe spill i det hele tatt. Andre foreldre lar barna sine spille så lenge barna er fornøyde og bryr seg sjelden om hva barna spiller. De fleste foreldre i dag har ikke tid til å sette seg inn i hva spillene går ut på og barna utnytter selvsagt dette. Det vil si, barna kan ture på fritt uten at foreldrene bryter inn og hvor barna da selvsagt spiller voldelige spill som om det var en selvfølge. Er det slik det skal være? Bør foreldre bruker mer tid på å sette seg inn i hvilke spill barna spiller eller er det ikke behov for det i og med at barna "ikke" blir påvirket?

Under mine foredrag Spill er sunt sier jeg at foreldre MÅ bli flinkere til å følge med på barna sine og hvilke spill de spiller, hvor mye tid går med til spillingen og vise mer interesse for en av de største hobbyene vi har her i verden. Foreldre kan i alle fall prøve å sørge for at de minste barna ikke spiller voldelige spill som ikke er beregnet på dem. For igjen, så er en aldersgrense der for en grunn uansett om barna blir påvirket til å bli mer voldelige eller ikke. Som jeg ser det, om ikke barna blir påvirket av volden, så kan det jo hende de får større angst, "kanskje" mindre empati eller andre psykologiske grunner.

Foreldre, vær på vakt med hva barna deres spiller og spesielt når det kommer til voldelige spill. Et barn skal heller påvirkes til å spille spill som er tilpasset aldersgruppen og om foreldrene i tillegg blir delaktige i valgene av spill pluss er med og spiller sammen med barna, så kan det ikke bli bedre enn det. Beskytt barna for volden selv om det ikke er påvist noen sammenheng mellom barn som spiller og som igjen blir voldelige på grunn av spillene. Barn skal slippe å se/utføre hvordan ta livet av en fiende på den mest grufulle måten man kan tenke seg. Barna vil før eller siden få sett det likevel, om det er på film, i spill eller i verste fall i virkeligheten. Ta ansvar foreldre og bruk tid på barnas deltakelse i spillverden på lik linje som i idrett, musikk eller andre aktiviteter barna er med på.

Les DENNE ARTIKKELEN om barnas påvirkning av voldelige spill.

Er foreldre pingler som ikke tar et oppgjør og hindrer sine barn å spille voldelige spill eller det lite de kan gjøre for å stoppe dette?

HQ
Foreldre er veldig skeptiske til spillkonsoller!

Foreldre er veldig skeptiske til spillkonsoller!

Skrevet av Bernt Erik den 11 september 2014 klokken 10:34
Dette innlegget er kategorisert under: Spillindustrien, Spill er sunt, Foredrag, Nerd

Husker godt da jeg var ung og var en av de første på Snåsa til å eie en spillmaskin, en Commodore 64. Det var en kjempeflott tid hvor jeg og mine venner opplevde mange herlig spilløyeblikk. Jeg husker også de gangene foreldrene til vennene mine satte meg opp mot veggen og kjeftet på meg at jeg ikke fikk lov til å ta med barna deres for å spille spill. Spilling på den tiden var tabu. Da skulle vi som barn være ute og leke, sparke fotball, klatre i trærne, leke cowboy og indianere og finne på alt annet enn å sitte fremfor en skjerm å spille spill. Faktisk opplevde jeg å få kjeft av en mor som sa at jeg forurenset "hjernen" til barnet sitt med spill. Det var tider det.

den tiden var det mange foreldre som var helt i mot spilling, kun et lite fåtall av de jeg kjente som synes det var greit at sine barn var med meg for å spille spill. Faktisk fikk jeg skryt av lensmannen på Snåsa for at fikk med meg en del av ungdommene inn til meg for å spille. Lensmannen mente at det var bedre at de var inne hos meg og spilte spill enn at de var ute og drakk eller gjorde farsk.

I 1991, hadde den lokale nyhetstasjonen en reportasje om Nintendo da de slapp sin etterfølger til Nintendo Entertainment System (NES), nemlig Super Nintendo Entertainment System (SNES) i Amerika. For å si det slik, foreldrene var slettes ikke så glad for det. Foreldrene trodde Nintendos oppgave var å utnytte deres barn til å kjøpe ny og dyr maskinvare. Mang en gruppe foreldre samlet seg og diskuterte dette og ville ha til livs at Nintendo lurte barna til å kjøpe det som var nytt.

I dag er verden kanskje ikke så ulik. For det finnes foreldre som er veldig negative til spill og spillkonsoller. De mener fortsatt at barn og unge ikke skal sitte fremfor skjermene og spille, men heller ut blant venner, delta i idrett og gjøre helt andre ting enn passive spill. Selv mener jeg det går fint an å kombinere spilling med andre aktiviteter, men at det er foreldrene som sitter med nøkkelen til at balansen i heimen kan opprettholdes. Å spille er noe av det beste du kan gjøre om du først skal sette deg fremfor en skjerm. Spill trener hjernen, reaksjonen og koordinasjonen godt. I tillegg finnes det mange gode lærespill samt spill hvor du må opp av godstolen for å spille. Man kan ikke skylde på at spill er bare negativt. Det er faktisk flere positive sider med spilling enn negative og dette er mitt mål å få i hodet på de foreldre som er negative. Heldigvis er de fleste av foreldrene jeg har holdt foredraget Spill er sunt for forholdsvis åpne og ser fort at spilling faktisk har sine positive sider.

Heldigvis er de fleste av dagens foreldre positive til at barna sine spiller såfremt det ikke går utover andre aktiviteter, lekser, mat, skole med mer. Spill i dag er ikke en nerdeting, men noe som alle i en eller annen form gjør. Takk for det!

om dine foreldre er negative til spilling, så kan du trøste deg magert med at det faktisk har vært verre før. Da var spill tabu og noe som ikke skulle forekomme. Tro meg, det var slik jeg opplevde mine første spillopplevelser.

Kjenner du noen som er negative til spilling?

Foreldre veldig skeptiske til spillindustrien

Hvordan reagerte de eldre på Oculus Rift?

Hvordan reagerte de eldre på Oculus Rift?

Skrevet av Bernt Erik den 2 september 2014 klokken 14:03
Dette innlegget er kategorisert under: Oculus Rift, VR, Virtual Reality

Den teknologiske verden går fremover med stormskritt og jeg er bra sikker på at det er mye som jeg til dags dato ikke har fått oppleve ennå. Jeg har fått med meg utviklingen fra de små håndholdte elektroniske spillene og frem til i dag med den herlige teknologien Oculus Rift. En enorm utvikling som jeg har vært så heldig å få oppleve. Selv om jeg er "gammel" i manges øyne, så føler jeg meg veldig ung til sinns og det tror jeg kan takke interessen min for spill og det spillverdenen har gitt meg av opplevelser.

I dag finnes det faktisk noen fra den eldre generasjonen som spiller spill og som faktisk gjør det svært godt i skytespill som f.eks. Call of Duty og Battlefield. Jeg kjenner flere eldre som digger spill som Civilization, SimCity, Flight Simulator med mer. Tenk deg om noen fra den eldre generasjonen fikk prøve det Oculus Rift har å by på? Hvordan tror de ville ha taklet den? Skal ærlig innrømme å si at jeg skrattet godt da jeg så deres reaksjoner. Det som kanskje overrasket meg mest var hvor positive de var til denne spennende teknologien. For dette er fremtiden og tenk deg hvilke muligheter som finnes. Er veldig spent på hvor mye jeg får oppleve før jeg går i graven med mine spill, konsoller og gaming PC.

Sjekk denne reaksjonen!

Hvordan tror du f.eks. dine besteforeldre ville ha reagert om de fikk prøve Oculus Rift?

Jeg er en problemdataspiller!

Jeg er en problemdataspiller!

Skrevet av Bernt Erik den 28 august 2014 klokken 16:19
Dette innlegget er kategorisert under: Spillavhengighet, Spill er sunt, foredrag

1. Tenker på dataspill opp til flere ganger pr. dag - check!

2. Spiller inn i mellom litt mer enn jeg kanskje burde - check!

3. Føler jeg må spille for å få tankene på noe annet (jepp, må inn i boblen min og spille spill = frihet) - check!

-> Når jeg selv sitter med denne trangen til å spille, så vet jeg også hvordan andre føler som er mye mer "avhengig" enn meg. For det å bruke mange, mange timer på spilling gjør at andre ser på dette som noe veldig negativt. Selvsagt, det å overdrive er ikke bra uansett hva det er, om man bruker mer tid på bilen enn familien (som noen menn kan gjøre), må ut å fiske ved hver anledning, må lese en bok om det sitter andre i samme rom, må drikke på litersvis av kaffe for å "fungere", må bare se fotball... Det er mange som da havner i båsen "avhengig", så jeg er ikke alene.

Vi mennesker har veldig lett for å bli avhengige uten at vi tenker over det. Faktisk så kan det hende at både du, jeg, din mor eller far, tante eller onkel er avhengig med ett eller annet. Problemet er at de ser det ikke selv. Det å bli avhengig av spill er sett på som veldig negativt. For i media får vi som oftest høre om de negative tingene spill fører med seg og som blir blåst skikkelig opp. Å huske det som er negativt er enklere enn å huske det som er positivt. Sånn er det for mange av oss mennesker. Man glemmer kjappere det positive enn det negative. Merkelig er det, for det burde jo være motsatt, men jeg tror media her skal ta mye av skylden og mye godt det negative fokuset spilling har i media i perioder.

Som far til fire barn prøver jeg også å passe på slik at mine barn får en sunn oppvekst med spill og hvor vi setter grenser som kan holdes og som barna klarer å leve med. Jo tidligere man starter med dette, jo bedre tror jeg de lærer å "begrense" seg når det kommer til spillingen. Alle barna hos oss er veldig flinke med spill og skjønner spillene kjapt. Faktisk er de flinkere enn meg i flere av de spillene vi spiller sammen og det gjør at de også får en glød til å spille. Ikke noe er bedre enn å knuse "gamlefar" i spill og spesielt når undertegnede også er aktiv innen spillverdenen.

Barna våre lærer seg at de kan spille når de har anledning, men at de også må finne på andre ting, gjøre lekser, være ute sammen med venner og ting som er normalt barn bedriver på fritiden sin med. Selvsagt er det enkelt for meg som pappa og bruke spill som "barnepasser" og skal nok innrømme at det skjer inn i mellom, men stort sett så prøver jeg og mammaen å balansere spillingen slik at den ikke tar overhånd. Med alle konsoller, flere hundre spill så er det klart at barna blir fristet til å spille, men da er det viktig for meg som pappa å sette grenser også. Spill litt, spark fotball etterpå.

At jeg skulle bli stemplet som "problemdataspiller" kommer kanskje ikke som noe sjokk på meg. Klart, jeg jobber med spill, jeg er veldig interessert i det som skjer i spillindustrien og jeg prøver aktivt å påvirke andre til å bli positive til spill. Da sier det seg selv at jeg kanskje havner inn i denne båsen. For meg er spill blitt et levebrød og hvor jeg blant annet holder foredrag om at Spill er sunt.

For de av dere som havner ut i periferien og blir skikkelig spillavhengig, så er det viktig at dere får hjelp. Profesjonell hjelp, men dessverre er det få instanser her i Norge som kjenner til deres problem særlig godt. Jo eldre en som skal hjelpe deg er, jo større problemer har personen å kunne sette seg inn i ditt problem. For som jeg har skrevet tidligere i bloggen, det går an å snu det negative til noe positivt og sørge for at den som sliter kanskje ser at dette er noe som kan utnyttes til sin fordel med f.eks. å studere innen spill og utvikling. Her mangler både BUP, skole og helsevesen et opplegg for dette. For deres mål er å gjøre "stakkaren" frisk og få fjernet spillavhengigheten. Ikke det å tenke at "hei, kanskje personen er så interessert i spill, at det kan være noe han eller hun kan gjøre til sitt levebrød med tiden. Det finnes så mange skoler nå som har spillutdanning at det ikke er noen unnskyldning. Når det er gjort, så er støtten man får i etterkant og motivasjonen fra både skolen, de hjemme og helsevesenet superviktig for at den "spillavhengige" får hjelp videre. Derfor mener jeg at alle som jobber med spillavhengighet også skal tenke på at denne negative delen kan gjøres om til noe positivt i stedet for å trenere problemet.

Noen blir spillavhengige på grunn av at de ønsker å bli skikkelig god i "sporten" spilling er. For spill er sport. Du må være smart, tenke flere trekk i forveien, spille taktisk, ha gode reaksjoner, kunne samarbeide godt, være god i språk, kunne spillets dynamikk pluss masse annet. Får å kunne alt dette, så kreves det mye trening. I Norge finnes det noen få personer som kan leve av å spille som proffe innen spillverdenen. Disse tjener stort sett godt med penger. Mange barn/unge/voksne drømmer om å bli så gode at de kan tjene penger på spilling. Når de kommer så langt at de prøver å leve ut drømmene, det er da de blir avhengige og stenger seg inne bare for å spille. Alle vet jo at trening gjør deg god, men det gjelder å finne en balanse i dette også på lik linje som toppidrettsutøvere må gjøre det. For å bli god er det viktig med mat og drikke, søvn og hvile i tillegg til det å spille. En må lære seg å ta pauser fra spillingen og da er venner bra å ha med seg og som kan støtte deg. Drømmer som dette kan misslede spesielt unge inn i uløkka. For selv om du er god i spill, så skal det forferdelig mye til for at du skal kunne tjene på spillingen din. Skap deg et kjent navn, vær aktiv blant venner, bruke sosiale medier aktivt og sørg for å ha et sunt forhold til spill, da er det i alle fall større sjanser for at drømmen din går i oppfyllelse. Sett av tider til trening må selvsagt gjøres, men også tid til det andre som hører med i livet. Å stenge seg inne, hjelper deg ikke og drømmene kan da fort falle i grus og hvor du etter hvert vil trenge hjelp.

Jeg slår meg til ro med at jeg er en problemdataspiller og vet at jeg er den personen jeg er. Familien min kjenner meg og vet hvem jeg er, det samme gjør både venner og det offentlige. For jeg er avhengig av å spille litt og føler det som en måte å rømme fra min "hverdag" samtidig som jeg blir underholdt. Jeg bruker dette til noe positivt og hjelper andre om de er blitt avhengige, de trenger et annet syn enn det BUP, helsevesen, skolen og mamma eller pappa har. De trenger noen som skjønner hva det går ut på å "MÅTTE" spille. Det finnes muligheter for alle, det er bare å se dem.

Ta gjerne testen du også fra artikkelen til Aftenposten om DATASPILLAVHENGIGHET og se om du havner i "de to negative båsene". For om du spiller en del, så er jeg bra sikker på det selv om ditt forhold til spill kanskje ikke er så usunt som mange vil ha det til.

Om du tror det å fjerne er spillavhengig person vekk fra spillingen, så er ikke alltid det den rette medisinen. Det finnes andre muligheter som kan være like effektive. Her gjelder det bare å kjenne den som sliter og finne løsninger som alle kan leve med. Gjøre om det negative til noe positivt.

Er du totalt avhengig av spilling og bruker kun tiden på det, så kan du kontakte Blå Kors. De er også spesialister på dette området. I alle fall, du er ikke alene om du er avhengig av spill. Det er mange av oss, det er bare graden avhengighet som er forskjellen.

Kjenner du noen som er avhengige eller er du det selv?

Kan ikke være foruten dette...

Kan ikke være foruten dette...

Skrevet av Bernt Erik den 26 august 2014 klokken 11:20
Dette innlegget er kategorisert under: Hardware, RAM, SSD, Kingston

nærmer det med stormskritt og jeg gleder meg bare mer og mer. Mens jeg ferierte i Sverige, dukket det opp en skikkelig herlig pakke som jeg selvsagt ble utrolig glad for å se. I pakken lå RAM-en min og mine to nye SSD-er som skal brukes i mitt store gamingPC-prosjekt. For å få det beste har jeg valgt Kingston og deres meget så heftige HyperX Beast RAM samt to HyperX 3K SSD. Med disse produktene er jeg sikker på at kvaliteten blir helt i toppen for gamingRIGen min.

De siste årene har jeg brukt Kingston og har pr. i dag ikke slitt noe med verken RAM eller SSD. En PC i dette kaliber skal selvsagt være stabil og da er det også viktig å velge produkter som gir denne stabiliteten i tillegg til gir meg kraften til å kunne kjøre de spillene jeg ønsker med best mulig grafikk.

Regner med at jeg i løpet av juli eller begynnelsen av august blir å bygge opp gamingRIGen og nå som komponentene begynner å dukke opp, så kjenner jeg at forventningene bygger seg kraftig opp. Jeg vet at i løpet av året kommer masse store spill som kommer til å kreve alt av PCen min og med de produktene jeg nå hittil har liggende, så kan ikke dette bli annet enn bra. Kingston er i alle fall en viktig bestanddel for meg og det er jeg godt fornøyd med både RAM og SSD kommer derfra.

Prosjektets oppstart nærmer seg med stormskritt!

Har du peiling på hvilken RAM du har i PC-en og kjører du på med SSD-disk(er) til spill?