Da er jeg tilbake igjen etter en midlertidig pause fra bloggingen. Nå som vi er godt i gang med det nye året så ser jeg nå fremover på hva jeg ønsker å dekke i mine blogger og yte til GR communitiet. Jeg vil fortsette det jeg startet med i fjor og ta opp emner innenfor spillverdenen som jeg filosoferer over, men jeg vil også prøve å skrive mer, komme med noe engelsk til den internasjonale siden, og sette fokuset på en annen ting; anmeldelser!

Jeg har den siste tiden begynt å få mer sansen for å skrive anmeldelser. Ikke bare vanlige anmeldelser av alle de såkalte "stor titlene" som allerede blir anmeldt av alle anmeldere, kattene deres, og kattenes lekemus. Nei, jeg vil anmelde de spillene som oftest blir oversett og lite omtalt. Indie-spillene og andre lavbudsjettspill som kommer ut mellom alle triple A utgivelsene. De små glemte gledene i spillverdenen som folk ikke gir så mye som et øyekast fordi det ikke var et to-siders omtale om dem i det lokale spillmagasinet.

Faktisk, så ser jeg ikke grunnen til å skrive en anmeldelse av et triple A spill, mest fordi spillet allerede er blitt erklært fantastisk - eller dårlig for den saks skyld - før det i det i det hele tatt er blitt utgitt, og når de fleste anmeldelsene ligger på mellom 7 - 9 (10 for de som VIRKELIG liker å bli kjøpt opp) så er det ikke mye nytt som kan bli sagt om spillet. Og når det gjelder de to - tre anmeldelsene som gir spillet en dårlig karakter, 5 og nedover, så vil ikke dette gå ut over spillet i det hele tatt fordi folk flest har en flokk mentalitet "Disse folka her likte ikke spillet, men ALLE andre likte det, så derfor er det bra, ædda bædda!" så det blir egentlig som å prøve å beseire en tornado med en vifte.

Men når det gjelder indie-spill, så kan en enkelt anmeldelse bety mye. En enkelt omtale og anmeldelse som gjør folk oppmerksomme på at spillet faktisk eksisterer kan være vendepunktet som kan føre til suksess. De siste ukene, i tillegg til å nyte spillene jeg fikk til jul, har jeg også kost meg med en masse indie titler (takk til Steams julesalg!), og har faktisk opplevd hatt mer gøy med disse spillene enn andre, større titler på markedet. Derfor er jeg litt skuffet over at GR ikke tar seg tid til å se gjennom mer enn bare mainstream spill. Flere ganger har jeg søkt opp et spill her for å se at det ikke en gang eksisterer i arkivet, og i noen tilfeller er det bare lagt ut noen screenshots og ikke et eneste ord er skrevet om spillet annet enn navnet. Hva er vitsen med det? En haug med screenshots sier da ingen verdens ting om spillet annet enn grafikken og muligens tema. Skriv iallefall et lite avsnitt! Du går da ikke opp til ei jente i en bar og bare stirrer på henne i ti minutter for så å gå igjen? Si noe, og se hvor det hele leder hen!

Nei, nå skal jeg ikke kritisere GR for mye. De har sikkert nok å ta seg av.

Uansett! Jeg har bestemt meg for å sette mitt fokus på indie-spillene og sørge for at de iallefall blir litt mer kjent her i landet, så dere får bare følge med fremover. Jeg har allerede satt opp en fin liste over spill jeg skal kjøpe i den nærmeste fremtid som jeg kommer til å spille gjennom, og da får vi bare se om de er noen skjulte perler eller ikke.

Dyrt for meg? Ja, men som en klok mann sa "Alle eksperimenter med interesse her i livet vil bli utført på din egen bekostning. Merk deg det, og merk det vel."

Så var det bare det bare snaue 3 timer igjen av tjue-ti, og tjue-elleve nærmer seg. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si at ''Ja ja, blir sikkert mye det samme som forrige året.'' og ''Det er fortsatt mennesker der ute som vil si to tusen og elleve...'' *grøss*

Som med alle år kommer folk til å komme med mange tomme løfter for det nye året. Og for å være ærlig, nyttårsforsettet må vel være inne på topp ti lista over brudd vi gjør i livet.
Problemet er vel at når man endelig blir edru igjen, så finner man ut at det å love å bli verdens største og beste vitenskapsmann, klone en rosa T-rex, samle en hær av Franske gnomer til å ta over verden med, og samtidig klare framføre samtidige av Shakespeares verker, faktisk er vanskeligere enn man tror.

Men jeg har heldigvis forstanden i behold og har ingen illusjoner for det nye året, så jeg skal dele mine nyttårsforsett inn i tre kategorier. Men først skal vi se om jeg klarte å holde et av forsettene mine for dette året.

Mitt forsett for 2010

Jeg skal få meg en greit betalt kontorjobb, enten ved å føre regnskap, ta imot bestillinger, eller bare sitte og taste på PCen. Fordi, vel, jeg trenger penger. Og fordi jeg vil gjerne gjøre nytte av PC kunnskapene mine. Og fordi jeg vil flytte ut av min mors kjeller. Og fordi jeg vil kunne kjøpe mine egne spill uten å måtte snylte av statens lånepenger...

Status:

Delvis oppfylt! Jeg har riktig nok klart å flytte ut, og jeg har klart å skaffe meg en jobb! Riktig nok ingen kontorjobb. Jeg står nå og tar imot bestillinger, serverer gjester (og rydder etter dem) i en Kina restaurant!
Ikke helt hva som stod på planen, men det er penger. Jeg får også gratis middag hver dag, så inntil jeg virkelig begynner å gå lei av maten så ser jeg ingen grunn til å klage. Andre fordeler er når kundene glemmer igjen, eller mister små ting ut av lommene sine. ''En pakke med tyggis? MIN!!'' eller ''Hva er dette? En 200-lapp som ligger klemt mellom sofaputene? Og det har gått mer enn 30 minutter siden kundene gikk? HAH! GRATIS TIPS!!''

Ja, det var det løftet i boks. Nå skal vi se på mine forsett for det nye året!

Nyttårsforsett som jeg faktisk har en sjans til å holde

- Jeg lover å jobbe hardere med Noroff og spilldesign. Jeg har vært litt for slapp i det siste, og om jeg noen gang skal ha sjans til å tjene meg rik på spilldesign og være omringet av smellvakre damer 24/7 er det nok beste at jeg tar ting litt mer seriøst. Å gjøre ferdig indie-spillet mitt kan være første steg i riktig retning.

- Jeg lover å begynne å skrive mer slik at jeg kan komme inn i noe mer seriøs skriving, forbedre grammatikken min, gjøre ferdig novellen min og selge den til en utgiver, og skrive blogger for dere her på GR.

-Jeg lover å endelig begynne å oversette noen av bloggene mine til engelsk slik at vi får litt liv på den internasjonale GR siden også.

- Jeg lover å skaffe meg en fastlege i løpet av året...

Nyttårsforsett som jeg holder uansett

- Jeg lover å fortsette å spille spill og la dem være min hovedinspirasjon i det jeg skriver, lager, og for å hindre meg i å hoppe utfor et fjell.

- Jeg lover å fortsette å leve livet mitt i min egen blinde, optimistiske fantasi, hvor jeg er på toppen av verden og kan skrike ned til folk fra toppen av diamanttårnet mitt.

Nyttårsforsett som jeg vil holde i omtrent en uke før jeg kaster dem i elva, men som jeg likevel putter på her for god karma

- Jeg lover å trene fast og regelmessig. Jeg skal gjøre minst 20x5 press-ups hver dag, uansett hvor ofte beina i mine svake og syltynne armer smertefylt knuses til grus. Selv om skinnebeina mine stikker blodige ut av huden min, og jeg fortsatt har tre press-ups igjen, så vil jeg gjøre dem før jeg i det hele tatt tenker på å ringe etter en ambulanse. I virkeligheten kommer jeg nok til å stoppe etter fire for så å tilbringe hele resten av formiddagen på å klager over at jeg har vondt i armene.

- Jeg lover å kutte ned på all junk maten. Selv om jeg har en forbrenning som tar turen fra solen til jorden kjappere enn lyset, og takket være min høyde ser jeg ut som jeg har tilbragt de siste månedene av livet mitt i treningsleiren til Auschwitz. Og jeg lover, de kjører et knallhardt arbeidsprogram.

Vel, dette er nok fra meg! Jeg har nettopp avslått en nyttårsfest med venner og fyll, og potensiale brannskader og lemlestelse, for å tilbringe aftenen med ei søt lita jente - godt over lovlig alder, vel og merke! - jeg har fått sansen for. La oss se om det var det rette valget.

GODT NYTTÅR ALLE HER PÅ GR!

Så var det jul! Kvelden hvor familien samles, stapper i seg mat i overflod, for så å rive papiret av de ellers så glitterendre og fargerike pakkene som julen også er så viden kjent for å bringe.

Ja, som de aller fleste her, så skal jeg og feire jul i kveld sammen med min familie. Det har vært litt stille fra min kant, både i virkeligheten og på GR, den siste tiden. Mest fordi jeg har vært opptatt med å gjøre ferdig en Noroff innlevering, gjort halve julehandelen på lille juleaften, og erget meg over at enkelte gaver som jeg hadde bestilt online ikke kom i posten før idag. Med andre ord, det er som det pleier å være for meg rundt juletider.

Jeg har minst like mye å se frem til som jeg har til å grue meg; familiemedlemmer som jeg har glemt og ikke kjøpt gaver til fordi jeg rett og slett ikke bryr meg om dem *host*! Ja, selv i jula er det folk jeg bare ikke gidder å tenke på. Men sånn er det nå med meg.

Nå kommer jeg til å tilbringe kvelden, og resten av romjula, til å sitte å kose meg med gavene mine, som jeg ved en tilfeldighet vet at er noen spill jeg har hatt på ønskelisten min, og jeg kommer nok ikke til å skrive noen særlig lang blogg før jeg har godt igjennom dem alle. Men for de som faktisk bryr seg om bloggene mine, så kan jeg love dere at jeg har en del ting jeg vil skrive om, og se ikke bort ifra at det kommer enda en Noroff oppdatering fra meg, også.

Men for nå ønsker jeg dere alle en riktig GOD JUL!

Enten dere feirer Jesu' fødsel, solsnu, eller hvilken annen grunn du måtte ha for å feire, så må dere ha en fantastisk aften (bare den ikke er bedre enn min)!

Og om du er en av de få som ikke feirer julen. Vel. God kveld. Det går sikkert noe på TV.

GOD JUL OG GO-To be continued in seven days!

Og her er også et fantastisk bilde av meg - iført antrekket mitt for kvelden - tatt på min mors mobil tidligere idag.

Etter å ha brukt mesteparten av min bloggaktivitet på å diskutere spill og spillverdenen så tenkte jeg at det var på tide å ta en liten pause fra all den seriøse diskusjonen. Som noen kanskje har fått med seg er jeg elev på Noroff, 3D Spilldesign, og i den anledning vil jeg skrible litt om livet der, slik at de har dere som vurderer å ta spilldesign (eller animasjon om du er verdens kjedeligste person) kan få en liten innsikt i hvordan jeg har det. Disse bloggene vil komme med jevne mellomrom.
 
Så, la oss ta det første først; hvorfor Noroff og ikke NITH eller et av de andre universitetene som tilbyr samme utdannelsen? Dette er et spørsmål jeg har blitt stilt av folk her på GR og av venner som har valgt lignende utdannelse. Grunnen er ganske simple. Noroff er mer fokusert på praksis undervisning enn lesing og foredrag. Jeg har alltid vært en fyr som liker å tilegne meg ferdigheter gjennom å faktisk gjøre noe, istedenfor å kun sitte og lese. Noroff sin spilldesign linje fokuserer nemlig kun på å designe og skape brett ved hjelp av programmer som 3DS Max og UDK. Fra din første undervisning time blir du opplært i disse programmene, og du blir bedt om å lage egne tegninger, karakterer, osv som du selv skal modellere i disse programmene.

Læreren bruker en projektor til å undervise med, og vi følger med på hva han gjør på dataskjermen, og vi gjør det samme som han. Undervisningen er meget godt planlagt, og det går verken for kjapt eller for sent. Man skjønner hva han snakker om og man sliter ikke med å følge med. Dette er god undervisning.  Når læreren ikke underviser blir vi overlatt til oss selv, og vi får som regel i oppgave om å lage noe selv som vi kan vise frem senere.

Dette er den type undervisning jeg foretrekker. Du skjønner, jeg har aldri likt den type undervisning hvor jeg bare sitter og følger med på noen som leser opp fra en bok og tror de kan noe, eller bare sier noe jeg fint kunne lest meg til selv, og nettopp derfor valgte jeg bort NITH.

En god venn av meg valgte å gå på NITH, og om jeg skal tro tilbakemeldingene hans, så bruker de førsteåret til å lære seg programmering med C++, Java, GML, osv før de går over til andre året som jeg ærlig talt ikke vet hva vil gå ut på. Uansett, dette var grunnen til at jeg valgte å legge NITH på hylla. Jeg kan allerede basic C++, Java, HTML, og GML har jeg drevet med i noen år ettersom jeg alltid prøver, men aldri klarer å bli ferdig, å lage noe i GameMaker (et program jeg anbefaler på det varmeste om du ønsker et program som lar deg lage enkle spill med minimale kunnskaper).  Jeg så bare ikke noen grunn til å betale for å gå på en skole hvor jeg kan lære noe som jeg fint kan lese meg til.

Men, tilbake til livet på Noroff.

Jeg går på førsteåret av 3D Spilldesign, altså 3D Design og Animasjon, som er et delt år for de som vil gå videre til spill og film andreåret. Vi fokuserer på å bruke 3DS Max til å lage forskjellige objekter som f.eks. stoler, bord, hus, biler, trær, og andre gjenstander som vi vil bruke til enten film eller spill. Du vil vel lage dine egne karakterer, hva?

I skrivende øyeblikk har vi vårt andre halvårprosjekt. Vi får to prosjekter hvert semester som vi får ca. en måned på å gjøre ferdig som vi får karakter på. Karakterene bruker det amerikanske systemet, altså F til A, og din samlede karakter for hele året er karakterene på alle fire prosjektene sammenlagt. Akkurat nå er det animasjon som er oppgaven vår, og det er nettopp det jeg holder på å prøve å bli ferdig med innen ferien starter.

Det skal være en animasjon der vi utforsker kjedereaksjon og fysikk, noe jeg kan innrømme at er rimelig gøy! Det er artig å lage noen enkle objekter og bare leke med dem i en fysikk motor!

Noen som kjenner igjen logoen til fysikkmotoren som brukes i 3DS Max?

Fysikkmotoren i 3DS Max heter «reactor» og den kjører på Havoc, som er en fysikkmotor som har blitt brukt i mange spill. Mesteparten av tiden som jeg har brukt på den har egentlig bare vært til å gjøre en masse tull. Slå ned vegger, kaster objekter rundt, se hva som skjer om man lager noe som har nok masse til å knuse en planet falle, og selvfølgelig jigglephysics! Trenger ikke gå så alt for mye inn på den siste der. He he. Big bouncy bits and bobs. *kremt*

Men mer vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal skrive her i min første Noroff blogg. Jeg kan vise dere resultatet av animasjonsprosjektet mitt neste gang!

Men, for å få et lite sammendrag av forskjellen på Noroff og NITH

Noroff: Fokuserer på generell 3D design, og du vil få en fullverdig 3D utdannelse. Det betyr at du kan, om du ikke skulle klare å få jobb i spillindustrien med en gang, lett kan få jobb hos eiendomsmeglere, reklamebyrå, filmselskaper, osv.

NITH: Gir deg, nå vet jeg ikke dette 100% sikkert, en generell utdannelse innen programmering også, noe som gjør at du sikkert kan få jobb diverse steder der de trenger det. Webdesign, osv.

Uansett, er noe dere lurer på så er det bare å spør!

Sist gang snakket jeg om utviklere og utgivere, hvordan forholdet mellom dem er, og hvorfor jeg mener det er viktig at spillindustrien har utviklere som står sentralt både for spillet og utgivelsen. Denne uken vil jeg snakket om en stor spillkjempe vi alle kjenner; kjempen som har full kontroll over både utvikling og utgivelse av sine spill, og hvor skaperen står sentralt. Shigeru Miyamoto og Nintendo.

Nintendo er noe alle kjenner til. Vi har alle på et eller annet tidspunkt vokst opp med Nintendo ved vår side, enten vi spilte spillene eller ei. Nintendo gjør det nesten skremmende godt på spillmarkedet verden over. De er kongen på haugen. Og da snakker vi om et fjell laget av gull. Om vi ser på salgstallene fra tidligere, og på det faktum at Nintendo solgte 1,5 millioner konsoller bare i løpet av Black Friday, så virker det ikke som tradisjonen er i ferd med å snu.

Så, hva er egentlig hemmeligheten bak Nintendo sin suksess, hvordan har de klart å stå på toppen med de samme spillfigurene som de introduserte til verden for over tyve år siden? Fordi de har hatt en frontfigur som har stått ved deres side siden de ble skapt; Shigeru Miyamoto.

Jeg snakket om hvor viktig det er å la utviklerne få ta æren for spill, og vi trenger ikke se lenger enn til Nintendo for å forstå at det faktisk funker. Shigeru har laget de mest velkjente og elskede spillfigurene i spillhistorien, og han har utviklet dem helt etter egen vilje. Han formet dem akkurat slik han ønsket at de skulle være. Shigeru Miyamoto har blitt den mest velkjente personen innenfor spillverdenen, og man skjønner lett hvorfor; det er umulig å ikke like fyren. Det som gjør ham så spesiell er at han aldri prøver å fremstå som en forretningsmann. Vi har alle sett Shigeru stå på scenen når han promoterer Nintendo; han kommer løpende inn med et bredt smil om munnen, og med en nesten barnslig iver viser han frem det han har kokt sammen for oss. Han begynner ikke å snakke om hvor «fantastisk» det er, eller hvordan det «utnytter den beste teknologien», istedet så står han der og sier «Se! Jeg har noe her jeg syntes er gøy! Nå vil jeg at dere også skal ha det gøy med det!». Vi ser ham stå og vifte med sverd og skjold, vi ser ham stå der og le fordi han morer seg, og det er nettopp derfor han er sjarmerende. Han har beholdt barnet i seg!

Alt Nintendo har skapt har en del av Shigeru i seg. Særlig Zelda serien, som er inspirert av hans barndomsopplevelser. Shigeru vet nøyaktig hva han vil med alle karakterene og spillene hans. Han vet hva som skal til for å gi spillene sjarm, han vet hvordan karakterene skal utvikle seg, og mest av alt, han vet hvordan han skal holde dem i live. Hvert spill i serien, enten det er Mario eller Zelda, har noe nytt i seg. Forandringene er ikke store, men det er alltid noe som gjør at det føles nytt og innovativt. Dette er også noe som gir Nintendo en stor fordel. De tar sjanser. De er ikke redde for å prøve noe nytt. Nintendo har full kontroll over egen utvikling og utgivelse, og dette gir dem mye spillerom og frihet.

Nintendo har alltid satset på noe nytt og spennende hver gang, helt siden deres første konsoll kom ut i 1983. Riktignok oppfant ikke Nintendo hjemmekonsollene. NES kom ut i den tredje-generasjonen av konsoller, men det de gjorde var at de ga dem stil! Nintendo banet vei for den moderne spillverdenen og definerte de forskjellige sjangerne, og de sørget for å ha den rette personen i førersetet! Dette er noe vi bør respektere, for det er ikke mange der ute som tør å prøve på noe nytt. Sega, Sony, og Microsoft følger alle i de samme fotsporene til Nintendo. De følger veien som Nintendo la ut for spillindustrien.

Morsom fakta; Hvor mange her vet at det faktisk er på grunn av Nintendo at Sony laget Playstation? Det hele begynte som et samarbeid mellom Nintendo og Sony, hvor Sony skulle lage en tilleggspakke til SNES slik at den kunne spille av CDer, men Nintendo droppet ideen da de begynte på N64, og de lot Sony beholde lisensen til ideen. Siden Sony nesten hadde fullført produktet tenkte de at de kunne jo lage en egen konsoll ut av den, og vips, Playstation er født! Så rent idemessig er Nintendo også skaperen av Playstation.

Nettopp på grunn av dette er det artig å se hvor mange det er som faktisk sier at Nintendo vil «falle». Noen sier de vil falle fordi de ikke satser på god grafikk, andre sier de vil falle fordi de ikke har satset på online spilling, og det er til og med de som sier Nintendo vil falle fordi de er for casual fokuserte. Jeg har allerede sagt mitt om disse punktene i tidligere blogger, så jeg skal ikke forklare dem noe dypere her. Det jeg derimot vil kommentere er det at det virker som alle som kritiserer Nintendo, og som prøver å spå dets fall, alle fokuserer på det tekniske, på salgstallene, produktet, osv. men ingen ser det som virkelig vil være avgjørende for Nintendo sin fremtidige suksess. Mannen selv. Shigeru Miyamoto.

Hvor mange her tenker over det faktum at han snart er 60? Hvor mye lenger tror du han vil kunne holde på? Det vil komme et tidspunkt hvor Shigeru ikke lenger kan stå på scenen og presentere spillene og produktene til Nintendo. Det vil komme en tid hvor han enten vil pensjonere seg (selv om jeg tror det er liten sannsynlighet for det), eller dør av alderdom. Riktig nok kan han holde på i kanskje en 10 - 15 år til, men etter det, hva da? Ok, det er kanskje litt lang tid å tenke frem til, men virkelig, dette kommer til å være det største vendepunktet for Nintendo. Den dagen Shigeru ikke lenger er der for å lede dem.

«De kan sikkert finne en annen til ta hans plass» tenker du sikkert. Jo, det kan de lett. Det er nok flere som er ute etter stillingen hans, men kan den personen virkelig føre tradisjonen videre? Lisensen til både Mario og Zelda vil fortsatt ligge hos Nintendo, men hva kan man gjøre om man bare har redskapene, men ikke kunstneren som vet hvordan han skal bruke dem? Shigeru er med på absolutt alle prosjekter som Nintendo jobber med. Det han sier de skal jobbe med, jobber de med. Det har faktisk gått så langt at de andre i Nintendo sin ledelse har bedt ham om å tie still om hobbyene hans. Nettopp fordi så snart Shigeru fatter interesse for noe, så vil de mest sannsynlig lage et spill om det. Fordi alle spillene er så sterkt relatert til Shigeru vil det være vanskelig å erstatte ham.

Selvfølgelig er dette bare mine tanker rundt fremtiden til Nintendo og Shigeru, men det er likevel mye å tenke på. 10 - 15 år går kjappere enn du tror, så hvem vet hvordan konsollene vil være da. Balansen mellom Nintendo, Sony, og Microsoft kan være snudd fullstendig for alt jeg vet, men en ting er sikkert; så lenge Shigeru lever vil vi fortsatt se Mario og Zelda utgitt i sin fulle prakt. Spillene har holdt i over 20 år, og jeg ser ingen grunn til at de ikke vil vare inn i fremtiden.

Men når den dagen kommer hvor Shigeru virkelig forlater spillverdenen, en dag jeg tror kommer til å gå sterkt inn i spillhistorien, så håper jeg at han vil forbli husket som en av de største kunstnerne i spillindustrien. Ingen har klart å oppnå så mye i denne industrien som han. Ingen andre har klart å skape spillkarakterer som er like høyt elsket idag som de var da de først så dagens lys, og som fortsatt holder det beste man kan finne av kvalitet og gameplay. Det kommer til å være en trist dag for spillindustrien, og verden, når han går bort. Det er alt for få personer som står på toppen som tør å vise at de vil gjøre noe nytt. Dette er kanskje også det som er så fantastisk med ekte kunst. Det blir aldri glemt, og kunstneren vil bli husket gjennom historien, og det vil alltid være noen som kommer etter på en eller annen måte. Hvem vet, kanskje det kommer en ny, fullstendig ukjent fyr/kvinne, som klatrer seg til toppen ved å vise at de tør å komme med originale ideer og som igjen vil bringe spillindustrien videre. Uansett vil det bli spennende å se hva fremtiden vil bringe, både for spillindustrien og for oss som spiller.

P.S

Det er folk som har spurt om jeg kan blogge mer om livet på Noroff og det vi gjør der. Jeg kan si at jeg har planer om å skrive blogger om hva jeg gjør der, men akkurat nå har jeg bare ikke noe å presentere. Vi er midt i den andre halvårsoppgaven vår, så mesteparten av tiden min går til den, men så snart jeg har noe jeg vil presentere, og jeg får mer tid, så vil det definitivt komme flere innlegg her om det!