2014. PS4, Xbone, Wii U. Et nytt spillår. Dette er egentlig en ganske fantastisk periode. Det lille tidsvinduet mellom to generasjoner med konsoller. Du vet, den perioden hvor alle spillbutikkene ønsker å få ut alle de "gamle" spillene slik at de kan gjøre klar hyllene for alt det nye.

Nå er det mulig å kjøpe en rekke spennende titler til under 200-lappen, og siden jeg nesten aldri kjøper et spill for mer enn 200kr (nei, mine kjøpevaner holder ikke industrien oppe), er dette en perfekt anledning for meg å fylle opp PS3 og X360-samlingen min. Ikke helt ulikt Steam-salgene.

Men så slo det meg at jeg har jo allerede en haug med spill i samlingen min som jeg knapt har rørt, eller ikke spilt i det hele tatt. Hvor mange spill? Tja, det er bare et par titler fra de siste årene som jeg har liggende. Burde ikke være så vanskelig å komme gjennom dem alle, sant? Så feil kan jeg ta.

Etter å ha tatt en nærmere titt på spillsamlingen min, som forøvrig ikke er spesielt liten, oppdaget jeg har spill som har stått der siden tidlig 2000. Noen fullstendig urørt, andre hadde jeg kanskje spilt kun i et par timer. Noen av spillene var til og med PS1-titler. Katalogen min av uspilte spill strekker seg altså tre generasjoner tilbake. En del mer enn forventet. Og nå har jeg altså bestemt meg for å komme gjennom disse spillene. Ti år med spilling skal taes igjen, og hvilken bedre tid er det å gjøre det på enn når man sitter innesnødd?!

Så, hvordan skal jeg hive meg over denne utfordringen? Jeg kunne jo gjøre det enkelte ved å begynne med de eldste og jobbe meg oppover, eller ta det nyeste og jobbe meg nedover. Jeg vil gjøre begge deler. For å klare å komme gjennom alle spillene, og samtidig gi meg selv litt variasjon underveis, så har jeg bestemt meg for å begynne både med det eldste og det nyeste, og jobbe meg inn mot midten. Målet er da å komme gjennom to spill om gangen (et gammelt og et nytt) og se hvor jeg ender opp når jeg endelig er ferdig.

Planen er også å skrive en blogg hvor jeg oppdaterer om fremgangen min og skriver en kort oppsummering/anmeldelse av spillene etterhvert som jeg fullfører dem. Er du interessert i å høre på noen raske meninger om spill til PS1, PS2, GC, Xbox, X360, PSP, DS, PC, mm. Så er det bare å følge med på disse bloggene fremover. Jeg fyrer derfor av med to spill som jeg nettopp har spilt!

GAMMELT

Devil Dice - PS1

Et japansk indie-spill som ble plukket opp og utgitt utenfor Japan var sjelden kost på 90-tallet, men dette spillet klarte det. Jeg kjøpte det for rundt 50kr helt i slutten av PS1 sin levetid, spilte det i ca. 5 minutter før jeg innså at dette spillet ikke var for meg.

Dette er et puzzle-spill hvor du styrer en teletubby-lignende demon (av mangel på en bedre forklaring). Målet er å navigere seg rundt på et lite brett, og du skal samle terninger sammen ved å bruke et bestemt antall skritt. Stort dypere enn det er ikke spillet, men det bydde likevel på utfordringer.

Jeg har mer sansen for denne type spill nå enn da jeg var 10 - 11, men vil ikke si at dette er noe jeg kunne holdt på med i flere timer. Kanskje en liten økt her og der for å få litt hjernetrim. Anbefales for dem som er gode med tall. Har også potensialet til å være et artig drikkespill.

NYTT

Hearthstone - PC

OK, kanskje litt teit å ha med et spill som enda ikke har blitt utgitt på denne listen, men jeg fikk min beta-invitasjon før jul, så rent teknisk blir dette det nyeste spillet jeg har som jeg ikke har fått spilt.

De aller fleste har nok hørt som Blizzard og World of Warcraft, men for dem som ikke har det. Hearthstone er WoW TCG (Trading Card Game) på speed. Et gratis onlinespill der du skal lage deg en kortstokk og kjempe mot andre spillere. Så, hvor mye kan man si om et kortspill? Vel, det er underholdende, og det går i et mye kjappere tempo enn for eksempel Magic: The Gathering (som undertegnende liker å spille).

Spillet er enda i beta, og det er selvsagt et par bugs her og der, men selve spillet er faktisk underholdende. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg ville like et digitalt kortspill så mye, men jeg gjør faktisk det. Du går opp i nivåer, får nye kort, og det er et system for å lage sine egne kort (ut ifra de kortene som er tilgjengelige). Du kan også kjøpe kort om du er villig til å investere ekte penger i spillet.

Hearthstone er et perfekt mellomspill. Det er noe jeg liker å fyre opp mens jeg venter på noe annet. Et godt eksempel er når jeg må vente i 10 - 20 minutter på en dungeon-gruppe i FFXIV. Da er det greit å ha Hearthstone på den andre skjermen. Utenom det var ikke spillet noe jeg klarte å spille flere timer i strekk. Kanskje en time, maks. Dog skal jeg innrømme at jeg spilte flere økter i løpet av en dag, så spillet har iallefall fenget meg litt. Spillet passer for dem som liker TCG og for dem som aldri har prøvd.

Det var det jeg hadde for denne gang!

Da var endelig jul og nyttår overstått for denne gang. 2013 er lagt bak oss, og 2014 er nå klar til å bombardere oss med enda mer krig, kjendisdrama, propaganda, pop musikk, miljøpolitikk og kapitalisme. Men viktigst av alt: Spill.

Jeg er iallefall glad for at høyttidene er over for denne gang. Jul er like mye stress hvert år. Jeg tror noe av skylden ligger i at jeg aldri klarer å begynne på gavehandelen før et sted mellom dagen før og dagen etter jul, men det kan diskuteres.

Uansett, det er 2014 som gjelder nå. Jeg har aldri vært en stor tilhenger av nyttårsforsetter. Mest fordi jeg sjeldent husker dem i mer enn en uke, og fordi jeg tror at hvis man først må ha en unnskyldning for å i det hele tatt prøve å forbedre seg selv, så er man ikke akkurat så seriøs med det hele.

Men nå har jeg satt meg et par nyttårsforsetter likevel. Iallefall noen praktiske noen.

1.

Få meg en ordentlig jobb fremfor alt det praksis/kurs/foretak skitet jeg har tilbragt 2013 med. Etter å ha levd de siste 18 månedene med snaue 10 tusen måneden er det på tide med noe bedre. Samt at det er alt for mye piss jeg ønsker å få kjøpt (samt ta igjen for det jeg har gått glipp av). Dette nyttårsforsettet er meget viktig ettersom 2 og 3 sin suksessrate avhenger av en solid inntekt.

2.

Få tatt lappen. Ja, jeg har somlet veldig med dette. Jeg har strengt tatt ikke trengt lappen mens jeg studerte. Da var det nok å ta bussen halv 9 på morgenen og klokken 15 hjem igjen. Den lille hybelen min trengte heller ikke stort mye. Nå, med egen leilighet og en litt mer aktiv samt sosial hverdag, begynner jeg å se fordelene med en bil. Kollektivtrafikken TIDLIG på morgenen (kl 7 - 8ish) befinner seg utenfor min komfortable intimsone, og jeg har enda til gode å finne en praktisk måte å få med meg en veggseksjon fra Ikea inn på bussen.

3.

Få kjøpt en bil. Lappen er ikke akkurat til stor hjelp om jeg ikke har en bil, så om steg 1 og 2 er vellykket blir dette altså tredje og siste del av mitt nyttårsforsett(er). Jeg skal være realistisk å si at jeg ikke kommer til å bruke penger på et vidunder. Som førstegangsbil holder det med noe som enkelt og greit kan ta meg fra A til B, og gjerne helt til Å, uten problemer. Dette vil gjøre hverdagen min enklere og litt mer effektiv.

Så der har vi mine planer for 2014. Realistisk, praktisk og greit. Ikke noe tull om å sette meg i hardtrening, spise sunnere, eller bli blod/organdonor. Ikke noe vas om å bli et bedre menneske, nei, her handler det om å gjøre min egen livssituasjon bedre og enklere!

God nyttår!

Og til de som enda ikke har klart å filtrert ut gårsdagens alkoholinntak. Ligg unna telefonen, takk...

29. November kom og gikk, PS4 er lansert, noe som betyr at «next-gen» er blitt «current-gen» (til tross for at Xbone ikke er å finne i Norske butikker).

Jeg tipper en del her har klart å skaffe seg en PS4 på lanseringsdagen. Jeg vet iallfall at jeg så en del folk gå nedover gatene i Kristiansand med en PS4 i hendene og et smil om munnen som kunne gjort selv Jokeren nervøs.

Jeg for min del fikk ikke tak i en PS4. Mye av grunnen til det er at jeg ikke forhåndsbestilte den (eller Xbone, for den saks skyld). Og for å være helt ærlig, jeg er nesten glad for at jeg ikke gjorde det. Jeg tror ikke jeg har vært så likegyldig overfor en konsollansering som akkurat nå.

Ingen av lanseringstitlene interesserer meg. Det eneste spillet jeg hadde håpet å få spilt på PS4 var Watch_Dogs, men det kommer ikke før etter nyttår. Knack virket litt småinteressant, men ikke noe jeg MÅ få spilt, og etter anmeldelsene rundt omkring å dømme så virker det ikke som jeg går glipp av mye. Samme kan vel egentlig sies om Xbone sin lanseringsliste. Eneste spillet som interesserer meg der er Swery65s D4. Så, ja, ikke stort.

Jeg syntes bare det er så merkelig. Jeg husker da både Xbone og PS4 ble vist fram. Jeg var veldig interessert i diskusjonene som oppstod. Jeg fulgte ivrig med på den kontroversielle utviklingen til Xbone sine DRM-krav, alltid online og et Kinect-kamera som ikke kunne slåes av. Jeg så hvordan Sony stod frem som den uselviske folkehelten og reddet spillerne med «DRM-frie» spill og et åpent sinn mot bruktsalg. Alt dette etterfulgt av Microsoft sin helomvending.

Ja, det skjedde utrolig mye mellom annonseringene og frem til konsollene endelig ble revet ut av sine korporative livmorer. Og nå som PS4 endelig er å lansert.... vel, nå er interessen min nesten borte. Jeg kan nesten ikke tro selv at jeg var mer interessert i temaene som oppstod før lanseringen enn jeg er av selve konsollene, men det viser seg å være tilfellet her.

Hva er grunnen til det? Vel, jeg har klart å komme fram til en konklusjon. Konsollene er mindre relevante nå enn før. En konklusjon som er hard å svelge for en som faktisk alltid har foretrukket å spille på konsoller, men det begynner å bli et faktum. Det har skjedd utrolig mye siden den forrige generasjonen med konsoller ble lansert i 2005 og fram til nå. Mest av alt med PC-markedet.

Microsoft og Sony introduserte konsollene til HD-gaming og de kunne nå brukes som mediesentre, men i samme periode skjedde det også noe på PC-arenaen.

Gabe.

Valve.

Steam.

Steam vokste også fram i denne perioden. Joda, Steam hadde en skikkelig tung start i 2004 (lanseringen av Half-Life 2), men tok seg kraftig opp etter to - tre år, og plutselig så ble Steam en dominerende kraft som endret PC-gaming for alltid. Piratkopiering var et stort problem på PC, men Gabe stod fram som en overvektig messias og viste verden at det fortsatt var penger å tjene på å selge spill til PC. Alt som trengtes var å gi gamere et godt tilbud, stort utvalg, og ikke behandle dem som kriminelle. Utrolig hva som kan skje bare man er hyggelig med folk, eller hva?

Resten er historie, og den dag i dag er Steam blitt ledende innen salg av spill til PC og utgivelse av indiespill, samtidig som de større utviklerne endelig har begynt å utgi flere av sine konsollspill på Steam. Og spillene ser bedre ut på PC en konsoll. Kobler jeg til en gamepad så får jeg akkurat samme opplevelsen på PC som på konsoll, bare litt bedre.

Mye av grunnen til at jeg kjøpte konsoller var jo for å spille spill. En gang i tiden måtte man jo ha en konsoll for å spille de store titlene, men hva er vitsen med en konsoll når de samme titlene nå kommer til PC?

Enda merkeligere er det jo at jeg argumenter for PC-gaming og mot konsoller når jeg selv gikk ut og kjøpte enn Wii U ikke lenge etter at den ble lansert. Likevel hadde jeg en grunn for å kjøpe Wii U. Jeg vet hva som kommer der. Jeg vet at det kommer Mario, Zelda, Donkey Kong, osv. Og jeg vet at disse spillene vil underholde meg. Jeg kjøpte en Wii U for å kunne spille Nintendos titler. Tredjepartspillene betyr ikke så mye for meg der. En tankegang mange deler.

Når det gjelder PS4 og Xbone (og forsåvidt PS2, Xbox, PS3, X360 en gang i tiden) så vet jeg ikke hva som kommer. Jeg vet bare at det kommer noe til dem. Til slutt kommer det noen titler som virker spennende og da er det flott å ha den rette konsollen å spille dem på. Det var grunnen min til å kjøpe en konsoll den gang, og jeg stiller akkurat samme kravene nå også. Jeg har ingen anelse om hva som kommer til å komme til hverken PS4 eller Xbone om noen år fremover, men nå er tanken der, «Hvorfor skal jeg kjøpe dem når disse spillene mest sannsynlig vil komme til PC?»

Både PS4 og Xbone er jo laget for å være så lik standard PC-arkitektur som mulig slik at det ikke skal være noe problem for utviklere å lage spill til konsollene, men det betyr også at det heller ikke kommer til å være noe problem for utviklere å utgi disse spillene på PC, spesielt ikke nå som PC-gaming og fortjenesten øker med tiden.

Så var det mediafunksjonene, da. Både Sony og Microsoft ønsker at deres konsoller skal bli sett på som «mediasentre» framfor spillkonsoller. De ønsker begge at deres produkt skal være underholdningsentralen i stuen din. Filmtitting, musikk, sosiale medier, alt dette ønsker de at du skal ha tilgang til via deres konsoll, men igjen, dette er en oppgave PC-en min har oppfylt bedre i flere år. Faktisk har PC-ene mine klart denne jobben utmerket helt siden begynnelsen av 2000-tallet da jeg først lastet ned min første MP3- og MPEG-2-fil fra Kazaa...

Jo mer jeg tenker på det, jo mindre relevant virker det for meg å kjøpe en PS4 eller Xbone. Konsollene virker ikke like eksklusive lenger, og med Steambox på vei med en brukervennlig stue-PC som kan brukes til både gaming og media så virker det nesten bare enda mer ulogisk å kjøpe en konsoll. For ikke lenge siden var tanken på at konsollene ville forsvinne en tanke som fikk meg til å grøsse. Nå virker det mer som en naturlig utvikling jeg er villig til å ta imot.

Men men, som den ivrige samleren av spillhistorie og relikvier jeg er, så kommer jeg nok til å kjøpe meg både en PS4 og Xbone en dag. Jeg bare vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem...

Da var det sannelig på tide at jeg ble litt aktiv her på GR-forumet igjen. Det er tross alt en liten stund siden jeg har skrevet noe her, og for å være helt ærlig er jeg ikke sikker på om noen husker meg.

Eller vent, det er da ikke så lenge siden jeg skrev en blogg her sist, er det? Jeg mener, det kan umulig ha gått så lang ti---

Okay...

Hallo! *vinker* Noen som husker meg? Hallo!

Nei, fra spøk til alvor. Det har vært alt for lenge siden jeg tok meg tid til å delta i diskusjonene og svare på blogger her, og mye av grunnen er at jeg har vært meget opptatt (iallefall liker jeg å tro at jeg har vært det) den siste tiden. Jeg ser at det er kommet mange nye medlemmer her som jeg ikke har fått tid til å bli kjent med, så jeg har en del å ta igjen. Med unntaket av Khriipy, selvsagt.

Jeg snoket rundt på Spillexpo sammen med henne både i fjor og i år, og fikk gleden av å treffe Ole-Kristian. Jeg fikk også med meg hvem som var der her fra forumet, selv om jeg unnlot å hilse på dere. Et prakteksempel på min sosiale høflighet.

Men over til spillrelaterte saker. Nå som jeg har ekstremt mye fritid på hendene har jeg bestemt meg for å returnere til forumet og plage dere alle med nye blogger om diverse temaer, hverdagslige saker og ting, pluss alt annet som måtte foregå i verden (og i hodet mitt).

Jeg kan jo begynne med å nevne at jeg har brukt den siste tiden på å spille, teste og anmelde et spill dere helt sikkert har gledet dere til, og at anmeldelsen vil dukke opp i nærmeste framtid.

Jeg lar dette være for nå, og jeg ser frem til igjen å være med på å skape liv her inne og bli kjent med de nye medlemmene!

Ja, da var det gjort. Jeg har kjøpt meg en Wii U. Planen var å vente til nærmere sommeren med å kjøpe konsollen, men når jeg først fikk penger på konto så var det vanskelig å la vær, spesielt når premium pack kun kostet 2790kr.
Jeg hadde planer om å kjøpe med Zombie U som aller første spill, men New Super Mario Bros U virket mer attraktivt for øyeblikket, mest fordi dette er første gangen på 15 år at et Mario-spill har blitt sluppet til en av Nintendos hjemmekonsoller på lanseringsdatoen, og, vel, fordi jeg vil se Mario i HD. Lykke!

Jeg har også fått lekt meg litt med Nintendoland som er artigere enn jeg trodde. Spillet gjør sitt for å vise hva Wii U kan på en underholdende måte, og det er garantert gøy med venner.

Min neste plan er å gå ut og kjøpe meg Sonic & All-Star Racing Transformed. Ja, Sonic er kanskje ikke det mest spennende lenger, men Sonic Colours var bra, Sonic Generation var bra, og All-Star Racing Transformed har jo høstet ganske god kritikk. Har Sega endelig klart å skjerpe seg? Pluss at jeg savner et nytt Mario Kart, så dette for holde i mellomtiden. Og Zombi U skal skaffes. Muligens Darksiders 2, også.

Så langt er jeg fornøyd med konsollen, men siden det enda ikke er så mange spill å velge mellom så har jeg tittet litt på utvalget i eShop, samt bakoverkompatibiliteten. Jeg må si jeg er litt imponert der. Wii U har faktisk hele Wii sitt system innebygd og man kan lett bytte mellom de to, så sånn sett har Wii U den beste bakoverkompatibiliteten en konsoll har hatt hittil. Den andre bonusen var muligheten til å overføre alle save-filer og spill kjøpt på VC. Gjør at jeg faktisk får litt mer å bruke konsollen på.

Men selvsagt, det aller beste, det som virkelig bragte fram gleden, var muligheten til å spille på selve Gamepaden! Hvorfor? Fordi nå kan jeg ta med spillet på dass og fortsette! Ikke noe mer tull med å sette spillet på pause og vente til en er ferdig. Her var det bare å ta med kontrollen og fortsette. OK, greit, riktignok måtte jeg ha døra åpen slik at det ble klar sikt til stua hvor konsollen er, noe som kanskje er litt kleint om man bor med flere, men hey, jeg bor alene og kan dermed dra fult nytte av det. Yes.

Uansett, jeg er fornøyd med Wii U, og gleder meg til flere titler er tilgjengelige slik at jeg virkelig kan se hva konsollen kan klare!