Norsk
Ubehagelige møter

Ubehagelige møter

Har vært stille fra meg en stund nå, men her kommer en fortsettelse på "dagbok"novelle. Kos dere, slik jeg har kost meg med den... *grøss*

Denne har jeg valgt å kalle
"(Ube)Haag til Begjær"

-JOOHOOOOOO

Stemmen var klar nok. Å jadda, hun kom etter meg igjen. Gertrude Olsen-Haag. Min første kjærlighet, mitt første møte med den harde verden. Et grøss gikk nedover ryggen min da jeg så henne komme ut fra buskene med utemmet lyst i blikket og sikkelet på god vei nedover dobbelthakene. Den første tanken som slo meg var; er det slik det skal ende. Gewaltgenehmt av en quinde hvis navn var tabuord på samtlige oljeplattformer i Atlanteren. Sedusert ved Akerselvas grønne bredder av et tjej med former som en velfødd trailersjåfør.

Det var nu det skjebnesvangre skjedde; idet Gertrude elget seg innpå meg og stakk den lettere lerretlignende tungen sin i øret mitt tenkte jeg, som man sier, litt for høyt. "Er det slik det skal ende, Gertrude og meg under en busk!!?" Jeg er redd Gertrude ikke forsto at det var redsel og ikke iver og spenning stemmen min skalv av. Hun tok i hvert fall utsagnet som et kompliment og trakk meg med. Det var lite jeg kunne gjøre, og mindre jeg kunne si (uten å sette liv og lemmer i fare).

Jeg var en flue uten ben og vinger, og hun var en flodhest med fluesmekker. En forferdelig situasjon, som ikke ble noe bedre av det faktum at hennes intensjoner i aller høyeste grad var å bestige meg. Gjennom gatene bar det, eller rettere sagt ble jeg båret og efter en lengre tur, som var så alt for kort entret vi leiligheten hennes. Jeg har nu besøkt dødsriket, jeg har sparket døden i brunøyet og overlevd.

Luften i hennes bopæl var som snerken på kakao. Jeg ble låst inne på ett rom mens hun dollet seg opp, og dessverre kom hun tilbake. Hun hadde virkelig pyntet seg; sminken gjorde ansiktet fem cm bredere, men det dekket i alle fall de fleste vortene. Hun duftet som en slags blanding av råtten kloakk og overkokt kål, men det verste var dog hennes undertøy som var så tettsittende, og skittent, at hun umulig kan ha skiftet det siden hun var fire år.

I fem lange timer lå jeg der, lenket fast til sengen hennes. Selv om jeg fant episoden både frustrerende og tragisk, begynte jeg av en eller annen merkelig grunn å le. Jeg lo uhemmet gjennom hele ville bukkeritt gjennom dette sviende helvetet. Hendelsen fikk meg nemlig til å tenke på at mange mennesker føler seg små når de ser på stjernene, mens her lå jeg meg følte meg usigelig liten i forhold til noe som lå over meg.

Til slutt, under en toalettpause klarte jeg å rømme ved å slenge meg gjennom ett plexi-glass-vindu og ned fem etasjer der jeg landet i en container med tomme blikkbokser

HQ
Idrett, zorbadansing og et liv i ruiner

Idrett, zorbadansing og et liv i ruiner

Vi beveger oss over i del 4. Denne kaller jeg:

Idrett og zorbadansing

Det gikk flere måneder før jeg våget å hvile mine øyne på en person av det andre kjønn, jeg lot blikket flakke over dem, men stoppet aldri helt opp, ikke så lenge i hvert fall. En sjelden gang i blant når jeg tittet på damene, måtte jeg bare fundere på om det var en forstyrret sjel som bare ønsket å være dame.

Gutta bestemte seg for at jeg ikke hadde godt av denne sølibatske tilstanden, og at Norge ikke var det rette stedet å snike seg ut av den. Vi måtte dra et sted der kvinner var kvinner og menn fra otlandet var ettertraktet vare. Etter intens forskning fant man et sted som måtte være perfekt, et land hvis engelske navn inneholder både kvinnenavn og ordet for alkoholpåvirket tilstand; Hviterussland. Her er menn fra vesten en vei ut for kvinnene som ofte kan være vakre og villige, og spriten er billig. Dit skulle vi, om det så skulle koste oss dyrt, og slik ble det også. Kl 04.30 en søndags morgen i april entret tre norske ungdommer et fly fra Belarus Airlines på hovedflyplassen i Odda. Turen gikk smertefritt, selv om Per fikk raufoss av flymaten.

Vi tok inn på det beste ungdomsherberget i byen, det ble kalt det beste kun fordi det var det eneste, men det dugde for oss. Vi fikk et firemannsrom, men det holdt lenge for oss. Dessuten var den fjerde halmhaugen ledig. De to neste dagene brukte vi på å orientere oss i byen, finne ut hvor hva var og hvordan vi skulle finne tilbake til herberget. Det meste av byen gjorde seg klart for et stort idrettsarrangement som skulle finne sted om kun få dager. Vi gledet oss stort til å overvære dette som visstnok var en årlig hendelse av stor betydning. Hva gjaldt barene var vi ikke like fornøyde, drinkene var bra, ren vodka, men musikken sugde verre enn en støvsugerfabrikk. Kjøleskapskazoo og psykotisk heismuzakk var gjennomgående temaet. Da vi kom, lettere bedugget, hjem oppdaget vi at "hotellet" krydde av folk. Det var idrettsutøverne, de skulle bo på vårt sted. Dette kunne bli riktig så stas, spesielt med tanke på at dette var ett mesterskap kun for kvinner. Her hadde vi skutt gullfuglen.

Sportsfolket hadde gått hvert til sitt da vi kom hjem, og en hadde til og med gått til oss. Vi hadde ikke lenger en fjerde, ledig seng. Det var ikke en kvinne, man har da litt anstendighet, men det kunne like gjerne vært en dame. Da vi entret rommet slo en sterk eim av sjasminparfyme våre nesebor bevisstløse og det som sto midt på gulvet gjorde at vi ønsket oss blinde. Der stod det en tannløs, radmager mann i en tettsittende paljettdrakt og danset zorba. Han ønsket oss velkommen med åpne armer, vi snodde oss unna dem og satte oss brydd ned på madrassene våre. Han var treneren for det greske laget i synkron zorbadansing. Homo, ordet sto skrevet i panna hans. Vi aktet oss vel for han og var svært mistenksomme, våre mistanker viste seg derimot å være svært så feilaktige. Her hadde vi en kjempeperson på rommet vårt, han bød oss på sprit, absint faktisk, og sa han skulle fikse noen damer som kunne være med på festen.

Han forsvant ut, og mens han var borte forsynte vi oss grådig av denne grønne, sterke drikken. Dette var en ny drikk for oss alle. Kult, dette er kultur, vi prøver ting fra andre kulturer vi ikke har prøvd før og blir kjent med andres skikker. Vi drakk lenge og vel og etter en stund kom treneren tilbake, med en hel skokk med damer. Han fortalte oss at de var litt kinky, og at dette ville bli en uforglemmelig aften. Akk hvor rett han hadde. Etter å ha spart meg, og omverdenen, i måneder var jeg klar for det meste, og godt var det. Inn kom nemlig polens kvinnelige landslag i sumobrytning. Greie folk, ikke så meget å se på, eller rettere sagt veeeldig meget å se på, men intet flott syn for øyet, men ganske greie.

Vi sang greske, polske og norske drikkesanger og ble etter hvert ganske så svimete i hodet. Vi kom på den geniale ideen å spille truth or dare, hvem som var smartingen husker jeg ikke, men jeg kan røpe at det hele endte med at Per, Gunnar, zorbadanseren, hele det polske sumobrytningskvinnelandslaget og jeg smurte oss inn i tyttebærsyltetøy og hadde det sabla moro. Denne gangen foregikk kampen på en helt annen arena enn bryteringen.

Neste morgen var det ikke like moro. Hodet verket, og jeg så fortsatt syner. De kvinnelige elefantene hadde forlatt oss til fordel for bryting og kulekasting, og det var kanskje like greit. Jeg var godt fornøyd med turen, jeg hadde, til de grader, klart å droppe ethvert krav man muligens kan sette til en kvinne.

De sportslige lekene latet til å kunne bli en suksess uten like, allerede dagen før mesterskapet startet hadde to dopingkontrollører blitt jaget ned, steinet og lynsjet av en rasende folkemasse som kun var interessert i å se voldsomme prestasjoner og menneskelige abnormiteter. Et par dager passerte og vi hadde mye moro med lokale sprittyper og idrettsutøvere. Ruset på grønne, sterke drikker og noe annet som en sleggekaster gav oss var vi vel egentlig ikke i stand til å dømme noe som helst.

Da vi kom hjem leverte jeg bildene fra turen til fremkalling og da jeg en uke senere hentet dem, så betjeningen i fotobutikken bare rart på meg og kniste. Bildene, som for så vidt var godt tatt og veldig klare og tydelige, var bilder jeg helst ikke vil vedkjenne meg. Da jeg så på dem gikk jeg rett i gulvet og ble liggende der en god stund, men herdet som jeg er av fæle damer fra før, fikk jeg ingen varige men, det fikk derimot mine redningsmenn som skulle sjekke hva som hadde sendt meg i bakken med slik en kraft. Bildet av 1750 kilo damer i thorvald og syltetøy som besetter tre unggutter og en degoshomse i paljetter brant seg fast i netthinnen deres som syre brenner seg fast i ost. Stakkars jævler, men utakk er som kjent verdens lønn, og nysgjerrighet drepte katten.

Her sitter jeg nå, og lurer. Lurer på om det beste ikke ville vært å droppe alt som het damer, men det vil tiden vise. Det vil tiden vise...

HQ
Ekle damer, alkohol og sånn...

Ekle damer, alkohol og sånn...

Tredje del av min lille novelleserie har jeg valgt å kalle:

The Decoy

Av grunner ukjent for meg, våknet jeg (!?) i min egen seng og ikke på en glattcelle. Jeg våknet ikke alene; alle hodepiners mor var trofast med meg. Et par glass med fruktsalt senere var magen min nesten i lune for å spise igjen. Jeg presset ned en banan, og tenkte over de siste par dagers eskapader, konklusjon; ikke bra. Her må noe gjøres, noe seriøst. Kanskje på tide å relansere kravene? Ja, definitivt. Utseende og vekt, skulle vektlegges fra i dag. From this very moment skulle jeg bare le av de verste røyene, nei enda bedre, jeg skulle unngå dem. Jeg var overbevist om det gode i denne situasjonen, og som kjent er gode situasjoner til for å feires. Nå skulle det drikkes, sjekkes og drikkes enda mer. Jeg ringte gutta.

Få timer senere snublet vi rundt i byens kjerne og kom over en pub.
"Dette stedet har jeg sett på tv." Utbrøt en av mine gamle ørner.
"Da går vi her, kanskje det er noen kjendiser her." Det var en annen som snakket nå.
Jeg sa meg enig i dette, hadde stedet vært på tv, var det sikkert en viss standard der. Vi gikk opp til dørvakten og forsøkte å komme oss inn, og til tross for sløret blikk og slurvet tale, slapp vi faktisk inn. Høy musikk, masse mennesker, litt mye menn, men det skulle gå bra. Alle latet til å være i godt humør og gode venner, dette stedet kunne jeg like. Mer øl. Fra høytalerne kunne man høre skikkelig gla'pop; ABBA, Pointer Sisters og Village People.

Jeg, og mine venner, danset etter alle kunstens regler, og etter å ha vridd kroppen min i retninger og vinkler jeg ikke ante var mulig fikk jeg napp hos en dame. Flott dame til og med, ikke noe spekklag, ikke noe tt-kort her i gården. Vi shaket natten, og dansegulvet bort, og forsvant inn i en taxi av merket pirat. Åge Aleksandersens kjente låt snurret rundt i hodet mitt. Dette skulle i sannhet være dagen min ja.

Vi ramlet over dørstokken hennes. Dette var en jente etter min egen smak, slank, vakker og villig som en stamme med kaniner på viagra. Klåinga nådde nye høyder og vi fant veien til hennes soverom. Vi klinte her en stund hendene våre beveget seg på måter vi vanligvis ville blitt halshogd for i en rekke muslimske land. En stram kropp var hva jeg kjente, flott som få. En gudinne sammenlignet med hva jeg hadde utsatt meg selv for i løpet av de siste dager. Klesplaggene begynte å falle, ett etter ett. Jeg sto der naken, midt på gulvet; hun var nesten naken, de siste plaggene falt, men før alt var av, ble lyset slukket. Jeg hørte lyden av noe lett, av tøy, som falt i gulvet. "Hepp", tenkte jeg, "18-års grense, kanskje til og med ulovlig i en rekke vestlige land." Jeg gledet meg, som en liten unge på julaften.

Jeg kjente hennes varme kropp mot min, vi falt ned i sengen. AHHH, det finnes en Gud. Jeg førte hånden min nedover magen hennes, over låret og videre bak. Hennes bakende var fast og flott, men jeg ville ikke satt meg på borelåser om jeg var henne. Jeg kjappet meg å flytte hendene forover igjen. "ææh Æhh WÆÆÆHH" her var noe alvorlig galt. Synet mitt klarnet med en gang, hjernen fulgte like etter. Den kroppsdelen skal ikke damer ha, ingen vanlige damer i hvert fall.
"Hva i svarten er det du driver med?" Jeg skrek nå.
"Skjønner ikke hva du mener..." Tåpelige, intetsigende øyne stirret på meg.
Jeg tok opp en fyrstikkeske jeg hadde plukket opp i baren på utestedet. Homsebar, stod det med blokkbokstaver type Arial Black under navnet. Jeg slang den fra meg i refleks. Det var like før jeg svelget tungen min, men kom til å tenke på hva som hadde vært bortpå den og kastet den opp igjen. Jeg ville gråte, men fikk ikke til, ville skrike, men hadde ikke pust, ville slå, men klarte bare å løpe.

Ikke før jeg var hjemme klarte jeg å slippe gråten løs. Jeg gråt og skalv over hele kroppen. Dette var uten sammenligning og tvil det verste jeg hadde opplevd i hele mitt liv, og det sier ikke så rent lite. Slik en turn-off var det at jeg hadde "innovertiss" i en uke etterpå, med de problemer det fører med seg. I to sammenhengende døgn satt jeg i dusjen og spiste brekkmiddel og lakserolje for å rense systemet for hva jeg hadde forurenset det med.

Her hadde jeg tid til å tenke. Dette hadde aldri skjedd om jeg ikke hadde senket kravene, da hadde jeg gått på en shabby bar og endt opp med ei dundre på 150 ved navn Karikari fra Kautokeino. Det hadde vært bedre, mye bedre. Fra den dag i dag, skulle kravene bort, som en flaske øl på en fest med alkoholikere, helt bort. "
Kravene din kjøttpøkk, Du må ikke glemme å glemme kravene"

Utsettelser

Ååååååååh!!! Leste nettopp at Age og Conan utsettes til mars neste år... Og da blir sikkert X-Box versjonen enda mer forsinket.

Dette kombinert med GTA IV utsettelsen gjør meg fryktelig opprørt...

Et spill som er utsatt er i og for seg greit nok - det gir mer tid til de andre gromtitlene som er annonsert i samme tisdrom- men når disse også blir utsatt - hva gjør man da?

Det neste blir vel at Assassins Creed ikke kommer før til jul neste år heller... Og da sitter jeg uten noen titler jeg ser fram til på konsollen min før til påske...

Jeg skjønner at de gjerne vil pusse på spillene, gjøre dem større, bedre og penere - og jeg setter stor pris på nettopp dette - det er ingenting som er verre enn hastverkprodukter, men jeg er allikevel skuffa. Jeg hadde gleda meg til å spille, og alt jeg kan gjøre nå er å smøre meg med enda mer tålmodighet.

Jaja, dersom Assassins Creed kommer når det skal så har jeg hvertfall det - og de tjener nok stort på andres utsettelser.

Flere ulykkesfugler

Takk LuXe for at du tar skrittet ut av skapet og gir oss ulykkesfugler et ansikt. Tenkte jeg skulle støtte opp, og komme med noen av mine egne ulykker...

Nær fødselopplevelse: Da jeg ble født hadde jeg navlestrengen godt surret rundt halsen, og for at jeg skulle overleve måtte jeg suges ut med vakumpumpe - Det satte sine spor i kraniet.

Brannskade: La hånda i stekepanna for å kjenne om den var varm nok.

Brannskade: Glovarm hylse fra rifle forsvant ned genseren min, og kilte seg fast mellom ryggen min og bukselinningen. Hadde et lite, lokalt brennmerke der en stund.

Falls: Ramla i dørterskelen og slo øyet på hjørnet av en kommode - måtte gå med øyelapp.

Fall: Ble dytta ned en trapp av betjeninga i London Zoo etter en kamel-ridetur da jeg var 2...

Fall: Ramla ned loftstrappa da jeg var 4...

Fall: Fikk et eple i øyet og ramla ned fra epletreet da jeg var 8...

Fall: Tok salto over bikkja mi som løp inn i meg, og landa på kveet på en stubbe... Forstua kneet.

Sykkelulykke: Kælva med trehjulssykkel rett foran trikken da jeg var veldig liten. Utrolig nok klarte den å stoppe.

Sykkelulykke: Kræsja med en kamerat, skrapte bort huden på begge albuene og ødela to sykler... 13 år etter har jeg fortsatt arr åp begge armene

Sykkelulykke: Velta oppi en nypebusk... De har skarpe torner... Da var jeg ca 8.

Kutt: Kappet nesten av meg pekefingern i en foodprosessor da jeg var 5. Den virker som den skal nå :)

Løpeskade: Løp rett inn i en tørkesnor i mørke. Traff meg i øyet og jeg hadde et svært merke fra den ene siden av fjeset til den andre i flere uker etterpå... Da var jeg vel ca 7.

Fylleulykke: Ramla og skrapet opp hendene mine. 4 år etter har jeg fremdeles store arr og nedsatt følelse i håndflatene.

Fylleulykke: Slo inn knokene på den ene hånda - tre uker etter fant legen ut at jeg hadde knukket knokene - var nok derfor ikke hevelsen gikk ned :)

Fylleulykke: Sklei i badekaret og holdt på å brekke ryggen på kanten. Heldivis er jeg norsk og vant til glatt føre så jeg klarte å vri meg slik at jeg "bare" slo den ene nyra :)

Det var noen av ulykkene jeg har vært i som jeg kom på i farten. Har vært i et uttall nesten-ulykker med fly - både mid-air collisions og styrt. Det er mistenkelig ofte også terrorister på ferde når jeg er ute og flyr - de 5 siste gangene har jeg blitt forsinket på grunn av terrorisme...

Jeg og fetteren min knuste vel ca 150 lysstoffrør da vi var 4. Vi fektet med onkels lager :) Var kjempegøy, helt til vi ble oppdaga.

Har knust noen lamper under lek som mindre, og fikk en taklampe i hodet da jeg lekte med balltre inne en gang.

Ellers har jeg slått veslesøster i ansiktet med en spade(ved et uhell) - 20 år senere har hun fortsatt hakk i nesebeinet.

Og så en liten liste over noen av tingene jeg har ødelagt.
PC-tastatur
PC-mus
Vekkerklokke
Makuleringsmaskin
Ukjent antall toalettskåler
Ganske mye mat
et par vegger
en bildør

Tror det var det viktigste. Kommer jeg på noen flere viktige legger jeg ut dem også...

Oppfordrer flere til å fortelle om sine ulykker :)