Norsk
Blog
Å miste noen man er glad i..

Å miste noen man er glad i..

Telefonen min ringte ved 10 tida på søndagsmårran.
Jeg sa navnet mitt og fikk til svar at han var fra politiet
og at han ville ha tak i Mamma.
Jeg fikk en klump i halsen og frykta at det var meg det gjaldt.
Det var det første som fallt meg inn selvom jeg ikke trodde jeg hadde gjort noe gæærn't.

Jeg forklarte jeg var sønnen, at jeg ikke bor hjemme og at mobilabonnomentet mitt står i Mammas navn, så det var derfor han hadde funnet mitt nr.

Da sa han:

"Okey. Da blir jeg dessverre nødt til å si det til deg.
Det gjelder din far, han har omkommet i en bilulykke."

Jeg fikk sjokk. Det føltes som om jeg ble helt tom innvendig. Det lille øyeblikket med stillhet fra politimannen virka som en evighet.
Det var nå jeg skulle ønske at samtalen hadde handlet om meg...

Politimannen sa at siden dette var oppe i Numedal og at det var bygdedagene nå i hælga kom dette til å spre seg fort, så det hasta med å få gitt beskjeden til Mamma og Bestemor.
Han lurte på om jeg ville gjøre det.
Jeg hørte på han at han hadde lyst til å sleppe, så jeg sa ja.
Jeg fikk ikke høre noe mer om hva som hadde skjedd, bare at ulykka skjedde i Veggli.

(Bildet under viser ulykkesstedet etter at bilen var blitt dratt opp fra steinrøysa på venstre side av veien. Audien er bilen han kjørte.)

Først etter at samtalen var avslutta gikk det ordentlig opp for meg hva som akkurat hadde skjedd. Pappa er død. Helt uten forvarsel blei han revet fra oss.

Takk Gud for at kjæresten min var i leiligheten med meg da. Jeg knakk sammen, og tenkte på hvordan jeg skulle klare å si dette videre. Mamma og Pappa var skilt, så det jeg virkelig grua meg til var å si ifra til Bestemor. Det var tungt.

Stefaren min kom til Drammen og henta meg hjem til Veggli i Numedal. Hjemme venta tre sørgende søsken og en trøstende mor.

Etter noen timer bestemte vi oss for å dra å se på ulykkesstedet. Vraket var fjerna, men vi fant noen eiendeler som lå der fortsatt. En blomst han hadde hatt i bilen, en Hydro Texaco kaffekopp m.m. Ganske ubetydelige ting, men fine minner om han.

Dette har vært en tragisk helg i Numedal.
I tillegg til Pappa har en gutt på 16 år fra Lier dødd i en mopedulykke på Rødberg.
Jeg sender mange tanker og kondolanser til hans familie og venner.

Åsså vil jeg takke alle som har støttet meg og søsknene mine i denne tøffe tida.
Det er først i ett slikt øyeblikk man finner ut hvor utrolig mange som virkelig er der for deg.
Jeg har langt fra telling på hvor mange som har ringt eller sendt melding med flotte, trøstende ord og tilbud om noen å snakke med hvis jeg trenger det.

På msn lista mi var det mange som hadde skrevet "R.I.P." eller "kondolerer.." i nicket sitt, tilogmed folk jeg nesten ikke kjenner.
Til alle dere; TUSEN TAKK! Det hjelper så mye!

Til deg Pappa;

du har vært helt super.
Du har alltid vært der for meg,
stillt opp for meg når jeg trengte det.
Du gjorde meg interessert i musikk,
som nå er min store lidenskap.
Takk Pappa. Jeg savner deg.

HQ

Fyllefester er så bortkasta!

Veit det ikke er lov å diskutere alkohol her, men håper jeg får skrive detta.(?)
Det har jo tross alt et "snillt budskap" =o)

Hvertfall da:
I dag satt jeg hjemme og kjeda meg, åsså tenkte jeg;
"Kanskje jeg sku dratt på en fest!"

Hehe, er avholds, røyker ikke og er like sjelden å se på fest som Dronning Sonja er å se på Rave-Party, omtrent.

Joda, det endte opp med at jeg skulle skjekke om jeg faktisk går glipp av noe.
Jeg blei med noen fra klassa hjem til noen jeg ikke aner hvem er.
Der hadde festen allerede starta og når vi åpna døra møtte vi en vegg av røyk.

Ikke gikk det ann å prate, fordi musikken var høy, suuper bassete og........møkkdårlig.
Bygda vett, så her går det i Hellbillies, vassendgutane og anna country, og litt "dunkemusikk" seff.

I tillegg prøver jo alle de drita folka og overdøve musikken ved å gaule masse usammenhengende og usannsynlig uintressante ting så høyt de klarer til hverandre. Praten handler for det meste om hendelser i forbindelse med biler, traktorer og andre motoriserte fartøy.


Nå er jeg endelig hjemme.
Det svir i øya (pga all røyken), hele meg stinker røyk og alkohol, mest røyk faktisk, og jeg sitter ikke akkurat igjen med mange gode minner, bortsett fra ett par episoder med noen fulle folk som gjorde morsomme ting da.

Nei, da ville jeg mye heller hatt en kosli filmkveld med nære venner, prating og LITT stemningsmusikk (dvs Dream Theater eller anna BRA musikk) i bakgrunnen mens praten går.
Eller spillt trommer da selvfølgelig=oD Eller F.E.A.R. =oO


Uff, sånne fyllefester er så bortkasta!