så jeg har fått mine skjelvene fingre på en amerikansk kopi av det nyeste Silent hill spillet. så nå, etter en lang tid i Silent hill, er det på tide å se om spillet er verdig til å føye seg inn i rekken med Silent hill spill, eller om dette blir et spill vi gjerne vil glemme.

Grunnen til at detet er i en blog, er fordi spillet er enda ikke ute i Norge.

Spillet starter med at du ligger på en tralle og blir trilla gjennom et mørkt sykehus, mens all slags grusomheter skjer rundt deg. det minner litt om sykehus scenen fra Jacob's ladder når jeg tenker over det.
Du blir plassert inne på et mørkt rom, og doktoren går forlater deg.

Spillet starter med å slenge deg rett inn i heten, med et skummelt sykehus/mentalsykehus, i mottsettning til sine forgjengere tar det ikke lange tiden før du møter de første fiendene heller.

Historien i spillet er kanskje spillets sterkeste side, og Silent hill serien er kjent for sine dystre, men sterke fortellinger. Dette spillet er ikke noe unntak.
Du tar rollen som Alex shepard, som kommer hjem til hjembyen sin, Shepherds glen, etter å ha vært i tjeneste i krigen for noen år. Etter er røff intro til spillet, og nervene begynner å roe seg, er vi i en lastebil på vei mot shepherds glen. Sjoføren vi kjører med ligner forbausende på en gammel kjenning som har vært gjennom helvete før.
Etter å ha ankommet hjembyen sin, legger du fort merke til noe som er fryktelig galt. hele byen er tåkelagt, alle husene og butikkene er fraflytter og tomme.

Spillet lar deg nå utforske fritt i byen, selv om mesteparten av stedene er låst. etter å ha møtt en gammel kjenning, kommer du deg hjem, og finner at bare moren til Alex er hjemme. Og hun er i en katatonisk/grønnsak tilstand, hvor hun bare klarer å stamme fram noen få ord. Noen få ord om at hun savner sønnen sin, Joshua.
Det er det hovedsaken i spillet er, lillebroren din er borte, sammen med resten av byen.
Historiens drivkart er jakten på Josh, og Alex sitt forhold til familien sin. Som i Silent hill 2, er det mye, og jeg mener mye info og historie om hovedpersonen som blir avslørt etterhvert som spillet går.
Det er mange twister i plottet, i starten kan historien virke litt svak, men når du kommer dypt inn i spillet, er en nesten overhvelmende av og til. Jeg gapte noenganger i sjokk over noen twister, og Alex sitt forhold til faren er blir formidlet så bra at du faktisk blir sinna på faren. Noe som er en bra ting, fordi du får noen vanskelige valg mot slutten av spillet blir enda vanskeligere siden historien er så sterk.
Og slutten, elelr rettere sagt sluttene, er så rare og sjokkerende at jeg satt om tenkte meg nøye om hva som akkurat skjedde mens rulleteksten gikk.

Så, historien er plettfri, kraftig og full av følelser.

Persongalleriet i spillet er stort, men på grunn av alle som er med i spillet, fokuseres det ikke så mye på hver enkelt person, untatt hovedpersonen.
Du møter fort Elle og Deputy Wheeler, som blir dine kompanjonger i visse deler av spillet. Men du får aldri vite mye om bakgrunnen deres eller om livet deres, de bare er der. Selv om de har en sterk personelighet, mye på grunn av stemmene, så blir de litt bleke og kjedelige.

Nå, gameplay. Det er her spillet blir totalt ulikt sine forgjengere, med synder som fritt kamera, oppladbare angrep, dodge og fritt sikte. Dette høres kanskje ut som en bra ting, og ting som de fleste spill bør ha, men konservative silent hill fans som meg synes at det er uting.

Den største synderen er kampsystemet. I de forrige spillene har du følt deg hjelpeløs når du blir omringet av fiender, og du ender opp med å løpe forbi de fleste fiendene, noe som bare øker redselen, mye på grunn av at du har en flokk med monstre bak deg mens du navigerer de mørke korridorene med en vrien kontroll.
Men i Homecoming endres dette. Her kan du enkelt parere, og dukke unna fienders angrep, med motangrep og oppladbare angrep. her kan du ta ned de største fiendene med en liten kniv, nei, kniven er nesten det eneste våpenet du trenger. Du kan holde fiendene dine i sjakk med kniven, og bossene går ned som på et blunk med kniven. Er du omringet? Bare ta fram kniven.
Med andre ord, slossing i spillet er for enkelt, du kan ta alt og alle med kniven, som også oppgraderes seinere i spillet, og hvis du er lei av kniven, kan du dra fram pistolen.
Bossene er også i enkleste laget, selv på Hard. På siste boss hadde jeg 11 health potions, 5 health kits og 2 serum (Fyller opp livet til fult, og gir deg mer helsekapasitet), og jeg tok han ned med et jernrør, selv om jeg hadde rifle og pistol, og jeg brukte kun 2 health potions.
Spillet lar deg unngå angrep, og de fleste fiender og bosser viser tydelig når de angriper, så du veit alltid når du skal dodge.

Den andre synderen er fritt kamera og fritt sikte. Fritt kamera er veldig deilig å spille med, men jeg ønsker alltid at det var faste vinkler. Jeg mistet helt Silent hill følelsen med fritt kamera. Det er nesten som jeg ikke spillet er SH spill, men et generisk actionspill hvor du kan poppe ned fiendene dine med velplasserte headshots.
Siden Alex er en soldat, så er det en selvfølge at han er mye bedre med skytevåpen en, for eksempel Heather fra Silent hill 3. Dette tar bort en stor del av redselsfaktoren. Du føler deg ikke hjelpesløs, og du er ikke redd for å møte på fiender.

Quicktime events er også introdusert for første gang. Allerede helt på starten av spillet, før du får bevegd deg rundt, møtes du med en "PRESS X DRITFORT FLERE GANGER FOR Å KOMME DEG LØS! FORTFORTDUDØRSNART!" quicktime events alà Resident evil 4. Jeg har alltid likt Quicktime events helt siden jeg prøvde God of war, men her finnes det bare en type. Og det er press en knapp flere ganger typen. De er både veldig foutsigbare, og du veit alltid når det kommer en. "HMM, skal jeg stikke hånden inn i dette blodige hullet i veggen som akkurat slukte en lekekanin? ja, hvorfor ikke?"

Selv om spillet spiller nesten plettfritt, så føles det mer som Resident evil en som Silent hill. Utviklerne Double Helix ville forbedre på serien, men i min mening, så gjorde de det bare værre.
men det som derimot er inntakt, er gåter og puzzles, og alle de forskrudde områdene du trasker gjennom.
Siden dette er det første next-gen Silent hill Spillet, så er grafikken selvfølgelig bedre en sine forgjengere. Grafikken er ganske blek og kjedelig i forhold til andre ps3 og 360 spill, men det ser fortsatt veldig bra ut.
Leveldesignen er faktisk veldig bra, selv om du noenganger vandrer ned noen kjedelige korridorer, er det så mye detaljer og så mye å se på at det er en glede å bare vandre rundt. Spillet har en tedens til å bli litt vel mørkt, og lommelykten din lyser nesten ikke opp noe. Jeg måtte spillet store deler av spillet med brightness satt opp til max. Men selv med brightness på max, så hadde jeg problemer med å navigere rundt noen steder. (*host*Loftet*host*
Monsterdesignen er ikke forandret så veldig mye, og detter bra. sykesøtrene som er med i alle Silent hill spillene er her også. Her ser de bedre ut en noensinne, selv om de begynner å ligne veldig på lare Croft (*hint hint*)
Det eneste jeg kan klage på når de kommer til grafikken, er fjesene til folk. Selv om fjesene viser følelsene bra, så ser menneskene i spillet veldig unaturlig ut. Skyggene er hakkete og forsvinner inn under huden og ser ut som brannskader som hopper hakkete rundt på fjeset mens de snakker.

Så, til slutt, lyden. Musikken i spillet veldig bra, og jeg mener veldig bra. Akira yamaoka glitrer igjen. Det eneste jeg vil klage på er at nesten alle sangene om de forskjellige personen inneholder vokaler (samme vokalist som gjorde sanger i Silent hill origins, 3 og 4)
Jeg savner kraftige sanger som Promise og Theme of laura som var instrumentale sanger. Sanger som fortsatt til den deg idag gir meg gåsehud når jeg hører de.
jeg sier ikke at sangene er dårlige, men du går fort lei, og de er litt vanskelig å høre forskjell på.
Men musikken i spillet er ace, hvis du utforsker de stille gatene i sherpherds glen eller om du stabler deg gjennom helvete med fiender rundt hvert hjørne er musikken alltid på topp. Musikken er faktisk det som gjør spillet skummelt våger jeg og påstå. Hvis du er omringet av fiender, vil musikken bli intens, og få deg stresset. Når det er rolig, vil musikken gi en rolig, men småcreepy følelse.
Lydeffektene er på topp, og vi har som alltid vår kjære radiosprak hver gang fiender er i nærheten, det eneste som er litt dumt er at bakgrunnsmusikken inneholder så mye støy, at jeg veldig ofte tror at det er radiostøy, og at fiender er i nærheten, selv om det bare er sangen. Mens andre ganger tror jeg at det bare er sangen, så jeg blir overrasket over at en fiendene kommer bakfra.

så, konklusjon. Spillet er bra, men hvis du ser på det på en Silent hill oppfølger blekner det veldig. Hvis du ikke greide å spille Silent hill origins, eller bare kan ha genuine Silent hill opplevelser, så må du nesten la denne passere. Grunnen til dette er mye fordi det ikke er Team Silent som har laget det, men amerikanske Double helix, som ikke har noen spill å skryte av.
Liker du survival horror og action bør du ta en titt på dette spillet, men Harcore Silent hill fans vil bli skuffet, selv med en kjempedyster historie.

score 7/10

+veldig god historie, bra musikk, bra grafikk, bra voiceacting.
-For enkelt, har en del bugs, dårlig framerate noen steder.

Så jeg håper at du likte anmeldeslen. Spillet kommer ikke ut i norge før 28 november-ish, så hvis dette spillet virker interessant, ikke nøl med å importere det fra USA.

ja, du hørte riktig. sommerferiens forbannelse. Høres ut som en skikkelig cheesy skrekkfilm, men jeg er helt seriøs

Om sommeren blir det varmt, det vet vi alle, og jeg og sikekrt mange andre har da store problemer med å sove om kvelden. Så, hva skjer da? Det er jo sommerferie, så vi er lengre oppe, og varmen holder oss oppe, så vi blir våkene lenger. Så det blir enda mer vansklig å sove neste natt igjen. Dette gjentar seg i en ond sirkel.
Du kommer helt ut av døgnrytmen, og natt blir plutselig dag.

Så i går natt fikk jeg ikke sove i det hele tatt. Jeg sov uten noen form for dyne eller pledd elelr noe som helst. Jeg leste et blad, ingenting. Jeg skrudde på pcen og så på youtube fra senga. Ingenting. Jeg så på tv, ingenting. Jeg drakk varm melk, ingenting.
Hva hjelper egentlig? Jeg har dette problemet hver sommer, den eneste gangen jeg har sovet godt om sommeren var når jeg var på karpathos i Hellas. Der var det enda varmere.
Jeg er en merkelig person.

Vent, det er mer en bare søvnmangel som plager meg med sommeren. Det er også MYGG! Jeg har, vent litt, la meg telle... Jeg har 27 myggestikk på begge armene. Jeg ser ut som et krigsoffer på armene. Jeg tror at myggene her i norge tiltrekkes av blodet mitt, mens utenlands mygg lar meg være i fred mens andre plages til døde av de. HVA ER GALT MED MEG? Liker ikke sommeren meg, kanskje Norge vill presse meg ut av landet med søvnmangel og myggestikk? Blæh, sommeren blir ikke noe bedre når pcen blir varm av alt varmen, og i tilleg varmer opp rommet mitt.

Så, jeg vet jeg ikke er den eneste med disse probleme, vennligst post i kommentarene med tips til å sove bra om kvelden og ikke få myggestikk. En slags "Survival guide: Sommer" opplegg. Jeg tok meg til og med tid til å tegne en tegning som forklarer.. "DEN ONDE SIRKELEN". Made by undertegnede i MS paint.

That's all, folks!
-Gimegkos