Temabloggen har nådd sitt tiende tema og de to siste ukene har handlet om minner fra en svunnen barndom. Brukerne som tok del i denne mimrestunden er følgende:

Strife_Cloud
Spillpike
SirThomas
Crazy Eyed Gamer93
Glorfindel

Og med det beveger vi oss videre. Og de to neste ukene er det spillutviklerne/utgiverne, som skal stå i fokus. Dag ut og dag inn jobber de tross alt på spreng for å levere oss, spillerne, de beste spillopplevelsene. Og for alt det harde arbeidet de legger ned, fortjener de vel en hyllest? Plukk ut din favorittutvikler og fyr løs med gode ord. Hva er de gjør som er så unikt at du faller for spillene deres gang etter gang?
Føler du for å inkludere flere utviklere i en blogg, er det heller ingenting i veien for å gjøre det.

Er du i det pessimistiske hjørnet, kan du også snu hele greia på hodet og filleriste dem i stedet. Føler du utviklerne ikke gjør annet enn å melke gamle serier til døde? Eller kanskje de aldri ga ut oppfølgeren du alltid drømte om? Hva med alle spillene som stadig utsettes? Slipp negativiteten løs og la andre få høre det.

Om Temabloggen:

Hver fredag finner moderasjonen et tema til inspirasjon for blogging. Temabloggene varer frem til torsdag to uker etter annonsering. Fristen for denne bloggen går altså ut 16. april. Hvis du vil delta i ukas tema, må du bruke emneknagg «#Temabloggen» og nummeret for denne runden etterpå (#Temabloggen1, 2, 3 osv.) på bloggen du skriver med det relevante temaet. Altså *tittel* og etterpå: «#Temabloggen1(*tall*)». Hvis tittelen din er så lang at du ikke klarer å skrive inn emneknaggen, kan forkortelsen «#TeB» brukes. Vi kårer etter hvert vinnere som får premier.

Hvordan skrive blogg:

Hvis du er ny bruker på GR og ikke vet hvordan man blogger, følg disse instruksene: Trykk på «Mitt krypinn» øverst på siden -> trykk på taben «blogger» til venstre for avataren eller brukernavnet. Nå ser du en liste som sannsynligvis er tom -> trykk på «skriv nytt» -> skriv en blogg og lag en tittel, følg instruksene over i «Om temabloggen». Når du er ferdig, trykk «send», og du er med i Temabloggen for denne uka og har en sjanse for premier.

Det er ikke så fryktelig lenge siden jeg ble aktiv på forumet. I løpet av i overkant av halvannet år, har jeg fått til ganske mye. Jeg har skrevet over 100 blogger, vippet over 10000 kommentarer, hoppet opp på 5. plass på all-time aktiv listen og blitt moderator. Den siste tiden har jeg derfor tenkt litt. Hva mer kan jeg gjøre? Jeg trodde aldri det skulle komme til å skje, men spillinteressen er også i ferd med å forsvinne. Jeg finner ikke lenger den store gleden i å diskutere spill og blant de få spillene jeg fremdeles ser frem til i år, begynner hypen også sakte men sikkert å svinne. Jeg føler derfor at jeg ikke lenger har så mye å bidra med til forumet og har derfor kommet til den beslutning om å stenge brukeren min. Dette innebærer jo også at jeg sier ifra meg moderator tittelen. Det kommer nok litt brått på, men det er noe jeg har tenkt over lenge. Jeg føler derfor også at det er det eneste rette slik ting har utviklet seg den siste tiden. Det har vært morsomt å få ta del i aktiviteten og også bli kjent med mange flotte individer. Jeg håper dere som fremdeles er til stede her, klarer å holde aktiviteten gående, for Gamereactor er et fantastisk nettsamfunn.

Jeg ønsker dere derfor lykke til videre og takker for tiden jeg har hatt her inne.

Året er 1997. Michael Jackson spiller på Valle Hovin, Bjørn Dæhlie vinner verdenscupen i langrenn og Stanley Prusiner får Nobelprisen i medisin. Undertegnede fyller 7 år, har av en eller annen grunn hoppet rett inn i 2. klasse på skolen, nettopp begynt å spille fotball og er ellers full av fantasi, opptatt av dinosaurer, verdensrommet og andre snåle fenomener. På min 7-års dag får jeg utlevert en stor gave. I esken ligger det en liten grå, rektangelformet maskin. I maskinen kan du plugge inn en håndkontroll, minnekort og CD-plater i topplokket. Og når du trykker på den fine grønne knappen, dukker det opp en svært karakteristisk åpningsmelodi.

Å starte opp sin aller første spillkonsoll står i minnet som en magisk opplevelse. Å spille videospill var ulikt noe annet jeg hadde vært borti i livet. Fra å følge med på figurer på TV-skjermen, fikk man nå ta steget videre og faktisk styre dem selv. Mitt aller første spill var plattformspillet: The Adventures of Lomax, et spin-off spill i Lemmings serien som kanskje best kan sammenlignes med det mer kjente Rayman.

Ved siden av dette spillet, var den første PlayStation perioden mye preget av demoer som gjerne fulgte med fullversjonene eller i ulike magasiner. Disse kunne veksle mellom enkle tech-demoer av dinosaurer og sjøskapninger til begrensede smaksprøver av spill som Ape Escape, Syphon Filter og Tekken.

Etterhvert ble spillbiblioteket utvidet. Et av de største PlayStation ikonene jeg stiftet tidlig bekjentskap med var Crash Bandicoot. De tre første spillene og gokartspillet Crash Team Racing er også blant de jeg la ned mest timer i på konsollen, ved flere gjennomføringer og forsøk på å samle og gjøre alt. Crash Bandicoot ble derfor den første spillserien jeg ble kjent med og det er naturlig nok også en av de som står sterkest i minnet den dag i dag.

Som folk flest født på det glade 90-tall, var barndommen min også mye preget av Disney. Ikke bare gjennom TV-programmer og film, men også spill. For i spill kunne man sving seg i lijanene med Tarzan, dra på en ferd gjennom historien med Mikke Mus , utføre heltedåder som Hercules og utforske lekerommet i Toy Story. Spillet jeg kanskje likte best blant alle, er basert på en av Disney-filmene som også ble blant favorittene. A Bugs Life var historien om en maurkolonis kamp mot grådige gresshopper og spillet skildret dette på en spennende måte, med flott banedesign og gode referanser til filmen.

Når vi først snakker om Disney, er det verdt å nevne en annen person som etterhvert skulle sette sitt preg på barndommen. Harry Potter er en fyr jeg også tilbragte en del tid med i spill og da hovedsakelig de tre første spillene. Harry Potter og De Vises Stein er rent teknisk, kanskje noe av det mest begrensede 3D-spillet jeg noensinne har spilt. Allikevel var det å utforske galtvort, lære trylleformler og spille rumpeldunk, en ganske morsom affære.

Tidligere i teksten nevnte jeg slåssespillet Tekken, dog jeg hadde jeg lite tilknytning til dette spillet utenom demoen. Men jeg fikk allikevel et tidlig møte med denne sjangeren. Rival Schools er også det første erkejapanske spillet jeg spilte. Det ble utviklet av Capcom og hadde kun japansk tale og engelsk tekst. Dette ble allikevel aldri et hinder for å nyte et spill med kule karakterer, heftige fighting-moves og vanvittig fengende musikk.

Når det gjelder min fascinasjon for dinosaurer og andre utdødde skapninger, fikk jeg også stimulert dette gjennom spillkonsollen. The Lost World er et spill som hovedsakelig er basert på filmen med samme navn og er et plattformspill som lot deg styre både mennesker og dinosaurer. En annen relativ ulik opplevelse var Warpath Jurassic Park, et slåssespill ala Tekken/Rival Schools, bare mellom dinosaurer. Ganske sært, men også veldig kult.

I 1999 kom derimot spillet som virkelig skulle revolusjonere mitt syn på videospill. Fra å ha spilt spill uten all verdens med dybde og samfunnskritiske blikk, skulle jeg nå få mitt første møte med Metal Gear Solid. En serie som selv etter flere gjennomspillinger og timesvis med bakgrunnsresearch, fremdeles fremstår som et surrealistisk mysterium. På dette tidspunktet var Metal Gear Solid det nærmeste du kommer perfeksjon i mine øyne og selv om en 9-åring som meg ikke forsto halvparten av hva som lå bak den inviklede historien, ble Metal Gear Solid det desidert beste spillet jeg spilte på konsollen. Jeg vil også tørre å tro det la et ganske godt grunnlag for senere spillopplevelser.

Helt på slutten av konsollens levetid, beveget jeg meg litt nærmere virkeligheten, med Ace Combat 2, Tony Hawks Pro Skater 2 og Fifa 2000. Dette er også spill som det ble lagt ned vesentlig med tid i, da særlig Tony Hawk. Å 100% alle banene på det spillet er noe av det mer krevende jeg fremdeles har vært borti i et videospill.

De første årene i spillenes verden var preget av mye nysgjerrighet, gleden ved å utforske noe nytt og dykke ned i et mangfold av ulike opplevelser. Det var en tid hvor kontrollene var simple, grafikk hadde lite å si og et stort flertall av spillene var særdeles utfordrende å spille. Det var en tid hvor innebygde harddisker ikke eksisterte og rotet du bort minnekortet ditt, falt verden i grus. CD-platene måtte ivaretas med Zalo og din aller største frykt, var at bildet skulle fryse under oppstarten. Det var en tid jeg selv snart 20 år senere, aldri kommer til å glemme.

Mange spillinteresserte individer har nok et og annet forhold til spillserien GTA. Spillene i denne serien har alltid vært temmelig åpne og frie og lar deg ofte bestemme selv hva du har lyst til å gjøre. Stort sett er det å gjøre ulike typer oppdrag, men det kan også være å cruise rundt til lands, til vanns og i lufta med, trene sin fysiske form eller spise seg fet på Pizza Hut. Noen finner det også festlig å gå berserk med diverse våpen i gatene. I spillet i serien som undertegnede har lagt ned mest tid i: Grand Theft Auto: San Andreas, er det en annen fritidsaktivitet som var ganske fremdtredende.

San Andreas er bygd opp med hovedfokus på 3 store byer. Los Santos, San Fierro og Las Venturas. Rundt hver av disse byene ligger det dog lange, vidstrakte sletter. I amerika kaller man det "countryside", her i Norge er vel nærmeste oversettelse "bondeland". Disse stedene kjennetegnes naturlig nok av en del skog, fjell, gårder, åkre og traktorer på veiene. Før eller siden blir du sendt ut på oppdrag til en slik "countryside", noe jeg umiddelbart fant svært interessant.

Hva som er så tiltrekkende med dette nokså øde landskapet er ikke lett å si, men kanskje er noe av årsaken at jeg er oppvokst utenfor byen selv. Det er noe med dette bondelandet som bare gir en følelse av tilfredsstillelse. Det skal også sies at San Andreas har et særdeles godt utvalg av radiomusikk og da særlig på countrykanalen K-Rose. Tanken på å kjøre rundt på traktoren med Hey Good Looking, Bed of Roses eller All My Exes Live in Texas i bakgrunnen, skyller en nostalgibølge over meg uten like. Om du vil dra bonden i deg helt ut, kan du til og med kjøre tresker.

Et av mine favorittoppdrag i dette spillet begynner med å stjele en tresker fra en gård, for deretter å bringe den til en annen gård hvor du møter en hippie ved navn The Truth. Etter å ha satt fyr på gården med flammekastere, hopper dere inn i vanen til The Truth og setter kursen mot byen San Fierro. Dette oppdraget er et kroneksempel på denne cruisingen rundt i the countryside og det finnes flere av disse på din reise gjennom San Andreas. Jeg digger dem alle.

Nok en uke er gått, nok et tema er fortært og nok et nytt tema står for tur. Den siste temabloggen ble utvidet til 2 uker og som mange av dere kanskje også la merke til, frontet på forsiden av nettsiden. Dette er noe vi ønsker å fortsette med.

Temaet for de 2 siste ukene har vært å beskrive ditt verste spillminne. De som har deltatt denne gangen er:

Dr. Madnar Petrovich
Venom140
TK Art
Spillpike
Thomas Veiden
Tor Erik
ElGamer
SirThomas
Glorfindel

Det er gledelig å se så mange bidrag, både fra gamle og nye brukere og også skribenter/redaksjonen. Vi håper dette aktivitetsnivået opprettholdes i ukene fremover og selvfølgelig også at det øker. Det er bare å slenge seg på.

Over til ukens tema. Spillindustrien har alltid vært dominert av store populære titler, også kalt AAA-titler. Slik er det vel også i stor grad fremdeles, noe GTA V med et salg på over 45 millioner kopier kan skrive under på. Allikevel har vi i senere år sett at mindre og mer ukjente spillutviklere klarer å få frem gode spill. Disse "indieutviklerne" får liten støtte av utgiverne og fokuserer ofte på innovasjon og digital distribusjon av spillene sine. Og i en spillverden i stadig ekspansjon, er nok dette en trend som helt klart er kommet for å bli.

Ukens tema er gode indiespill. Det finnes helt sikkert mange her inne som har sjekket ut noe i denne kategorien og kanskje fått en spillopplevelse det er verdt å nedtegne i ord. Skriv om din beste indieopplevelse og del det med resten av Gamereactor. Kanskje oppdager du en og annen godbit du gjerne ikke vil vært foruten. Skriv gjerne også din mening om indiespill som helhet, om du føler det blir relevant for bloggen din.

Om Temabloggen:

Hver fredag finner moderasjonen et tema til inspirasjon for blogging. Temabloggene varer frem til torsdag to uker etter annonseringen. Hvis du vil delta i ukas tema, må du bruke emneknagg «#Temabloggen» og nummeret for denne runden etterpå (#Temabloggen1, 2, 3 osv) på bloggen du skriver med det relevante temaet. Altså *tittel* og etterpå: «#Temabloggen1(*tall*)». Hvis tittelen din er så lang at du ikke klarer å skrive inn emneknaggen, kan forkortelsen «#TeB» brukes. Vi kårer etter hvert vinnere som får premier.

Hvordan skrive blogg:

Hvis du er ny bruker på GR og ikke vet hvordan man blogger, følg disse instruksene: Trykk på «Mitt krypinn» øverst på siden -> trykk på taben «blogger» til venstre for avataren eller brukernavnet. Nå ser du en liste som sannsynligvis er tom -> trykk på «skriv nytt» -> skriv en blogg og lag en tittel, følg instruksene over i «Om temabloggen». Når du er ferdig, trykk «send», og du er med i Temabloggen for denne uka.