Norsk
Blog

En hyllest til to 10 års-jubilanter

Skrevet av Glorfindel den 23 november 2014 klokken 23:40

Når jeg skriver denne bloggen, er det vanskelig å unngå å tenke over at 2004 var et rimelig heftig spillår. Egentlig kunne denne bloggen vært en eneste stor hyllest til spillåret 2004, men jeg velger å fokusere på to spill som står meg veldig nær. To spill som også er ganske aktuelle den dag i dag. Det ene som forløperen til et kommende storspill, mens det andre nylig fikk sin femte utvidelsespakke.

Metal Gear Solid 3: Snake Eater

17. november 2004 (i USA vel og merke) kom det tredje spillet i Metal Gear Solid serien, en serie jeg anser som en av mine favorittspillserier gjennom tidene. Mange holder nok dette spillet som det beste i serien, noe jeg også ville gjort om det ikke var for det enorme nostalgiforholdet jeg knyttet til det første spillet. Dog skal det sies at det kun er hårstrå som skiller de tre første spillene i serien. Kronologisk sett er Snake Eater det aller første i serien og forteller historien om Solid Snake's genetiske far: Naked Snake, senere kjent som Big Boss, som blir sendt ut på oppdrag i de sovjetiske skoger. Snake Eater er i bunn og grunn veldig gjennomført på alle områder. Det har en snedig historie, minneverdige antagonister og den karakteristiske stemningen disse spillene er så kjent for. Og særlig gameplayet er kanskje det artigste i serien til nå. Her handler det om å bruke alt naturen har å by på til å overleve. Big Boss's historie vil fortsette i det kommende spillet Metal Gear Solid V: Phantom Pain, et av spillene jeg ser desidert mest frem til i året som kommer.

World of Warcraft

World of Warcraft er på dagen i dag 10 år gammelt og har begynt feiringen som vil vare helt frem til 5. januar. Blizzard spiller på nostalgistrengene ved å innføre en oppdatert 40-manns versjon av det populære raidet Molten Core, samt en klassisk battleground.
Selv begynte jeg i overkant et år etter, nærmere bestemt den 6. januar 2006. Minnene er mange. Faktisk så mange at jeg sliter med å holde styr på den lenger. Alt fra å trave rundt i magiske skoger, raide med gærne italienere og queste sammen med kompiser til sene morgentimer. Sannsynligvis er det dette som også gjør at jeg holder det gående fremdeles og gang på gang returnerer til Azeroth etter noen dødperioder.

Den nyeste utvidelsen Warlords of Draenor hadde kanskje ikke den mest heldige lanseringen, men begynner nå å ligne på en av de beste utvidelsene som er gitt ut på lang tid. Sonene er flotte, musikken er strålende og loren er interessant. Jeg gleder meg til å se hva de får til videre med noen av de mest kjente karakterene i Warcraft universet. Blizzard har vel også både nok stoff og nok spillere til å holde på i godt og vel 10 år til.

En hyllest til to 10 års-jubilanter

HQ

Ny PC og en retur til Tamriel.

Skrevet av Glorfindel den 11 november 2014 klokken 00:25
Dette innlegget er kategorisert under: PC, Skyrim, Mods, Much fun

Det siste halvåret har min gaming laptop lenge sunget på siste vers og forrige uke tok den kvelden for godt. Dette resulterte i at jeg måtte vurdere å gå til innkjøp av en ny. Heldigvis slapp jeg å tenke særlig lenge over det, da Komplett hadde tilbud på sin Gamer i05. Jeg har aldri spilt overdrevent mye på PC og de få spillene jeg holder på med, krever ikke ytelse av en annen verden. Derfor modifiserte jeg bare denne utgaven med mer RAM, litt bedre strømforsyning og et sprekere kabinett. Prisen kom på i underkant av 7000 og så langt har dette vist seg å holde lenge for mitt bruk.

Ny PC betyr jo også nedlastning og installering av både det ene og det andre og under installasjonen av Steam, kom jeg på at det begynte å bli en stund siden jeg spilte The Elder Scrolls: Skyrim. Fristelsen for en retur ble stor, så derfor lastet jeg ned DLC'ene og tok meg en tur tilbake til Tamriel. Jeg husker godt hvilket vanvittig inntrykk dette spillet satt på meg for 3 år siden og en nostalgitsunami ble skylt over meg så fort karakteren min satte foten utenfor Whiterun's porter. Jeg elsket den skandinavisk inspirerte verden som Skyrim er satt i og gjør definitivt det fremdeles. Å bare sette ut på en vandretur på de snøkledde fjelltoppene er en opplevelse i seg selv. Musikken er like tidløs og mange av låtene er helt klart blant favorittene som noen gang er hentet fra spillmediet. Denne tar fremdeles kaka.

Som jeg hintet litt til i første avsnitt, har jeg aldri vært en så hardbarket PC-gamer som jeg vet mange andre er og det er fortsatt flere spill jeg foretrekker å spille på konsoll fremfor PC. Skyrim er dog blant spillene jeg definitivt synes er best på PC. Mye av årsaken til dette, er på grunn av mods.

Med sin åpne verden og et veldig fritt gameplay, er Skyrim godt tilrettelagt for bruk av mods. Mods endrer programkoden til spillet og kan få det til virke på en annen måte enn hva originalversjonen baserer seg på. Derfor er det ganske mye rart du kan finne på i Skyrim. Du kan forbedre grafikken, endre på hva folk sier, animasjoner på karakteren din, dytte inn en hel haug av armor og våpen eller helt nye landområder. Du kan også fly, spille «online» med venner, eller bli prostituert. Det jeg synes er mest interessant, er å kunne endre utseendet på karakteren din drastisk. Her finnes det muligheter for å øke størrelsen på biceps og hofteparti, endre ansiktsuttrykk, velge mellom 300 hårfrisyrer og ... ja. Kun fantasien setter grenser.

Skyrim har alltid vært et underholdende spill, men modsene øker underholdningverdien med det tredobbelte. Med både gjenværende oppdrag og DLC'er og fullføre, har jeg ihvertfall blitt smått hektet på dette spillet igjen. Hvor enn upassende tidspunktet måtte være...

Ny PC og en retur til Tamriel.

Karakteren min har deltatt på Extreme Makeover.

HQ

R.I.P - Asus G74SX

Skrevet av Glorfindel den 3 november 2014 klokken 15:00

De siste tre årene, har min trofaste følgesvenn vært en Asus G74SX. Lettere sagt en gaming laptop.10 lapper ble punget ut i november 2011 («overraskende nok" rett før lanseringen av Skyrim). Med sin enorme størrelse og et adapter som alene veier 5 kg, har nok denne PC'en aldri har vært det mest praktiske til hverdagslig bruk, men den har også sjeldent sviktet når det kommer til spill eller ytelse generelt. Med nomadelivet jeg har levd som student, har også fleksibiliteten til en laptop vært god å ha. Men å legge mye penger i en bærbar PC, har også sine ulemper. Ikke bare i begrenset ytelse, men også levetid. Og det har jeg merket godt det siste halve året.

Det begynte på vårparten enn gang, da PC'en plutselig sluttet å ta lading. Jeg sendte den på service til InfoCare og der ble den stående i 5 uker (...) Når jeg omsider fikk den tilbake, skulle batteriet og hovedkortet være byttet. Hvor legit dette var, undrer jeg meg veldig over, da samme problem begynte å oppstå for noen måneder siden igjen. Batteriet ville ikke lade og derfor tenkte jeg at det kanskje var adapteret som var dødt. Jeg bestilte dermed et nytt fra det store internett, men problemet ville fortsatt ikke gi slipp. Men PC'en slo seg heller ikke av når batteriet ble tatt ut og jeg kom derfor til konklusjonen om at det måtte være en software feil på maskinen. At både batteriet og laderen fungerte som det skulle, men at maskinen ikke klarte samkjøre de lenger. For noen dager siden, sloknet den helt.

PC'en ble atter en gang sendt inn til InfoCare, som jeg i flere år på Elkjøp har stilt en viss skepsis til og som jeg nå har gitt opp fullstendig. For i følge gjengen der borte, så hadde hovedkortet gått dunken igjen og at dette skyltes bruk av universelt adapter. Hva som kan være så «universelt» med et adapter kjøpt spesielt til den type PC skjønner ikke jeg og det nyttet heller ikke å fremlegge det for kundeservicen der borte. Prisoverslaget for bytte av hovedkort og diverse andre reparasjoner som jeg så på som lite essensielt for å løse problemet mitt, kom på nærmere 9000. En 1000-lapp mindre enn jeg i utgangspunktet betalte for PC'en.

Det fristet veldig å ringe kundeservice på nytt og le så høyt at mikronen på mobilen hadde gått sønder og sammen, men det holdt jeg meg for god til å gjøre. Og når garantien på maskinen har gått ut og det er begrenset hva som dekkes av reklamasjon, har jeg nå gitt opp å prøve å få liv i den igjen. Det er også rimelig begrenset hvor mye verdi det er å hente i en 3 år gammel laptop uansett, når dette er gjennomsnittlig levetid for slike maskiner.

Så da satt jeg nå her forleden dag, med en faktura på 900 kr for «diagnosegebyr» på en PC som ikke ble gjort noen verdens ting med og spørsmålet: «Hva gjør jeg nå?». For mitt eget beste, kjøpte jeg en svært enkelt og billig laptop i sommerferien, for bruk til skolearbeid, samt lettere underholdning på nett. Spørsmålet var bare om jeg skulle gå til innkjøp av en ny «kraftplugg» i tillegg.

Det skal sies at jeg nå i svært mange år, har levd godt med bruk av laptop'er. Før jeg kjøpte nevnte PC, som ikke lenger fant glede i livet, hadde jeg også en litt svakere Acer laptop, som også fungerte greit å spille på. Det er vel også slik at jeg aldri har spilt så voldsomt mye på PC, og de spillene jeg har og i perioder nå og da fremdeles spiller (World of Warcraft, League of Legends, Diablo 3 etc.), har disse laptopene gjort jobben mer enn greit nok. Jeg har nærmest blitt vant til å spille på slike PC'er og elsker den fleksibiliteten de tilbyr, men å punge ut 10 nye lapper for en laptop som sikkert holder i maks 3 år til, ser jeg nå på som lite gunstig.

Jeg har derfor kommet til beslutningen om at det nå er på tide å gå tilbake til de stasjonære maskiner, noe jeg nesten ikke har gjort på nærmere 6-7 år. PC'en som står i kjelleren er 10 år gammel og bruker nesten en halvtime bare på å starte opp. For å gjøre både meg og det fossilet der en tjeneste, har jeg satt sammen en ny PC jeg er ganske sikker på vil holde til mitt moderate bruk. Jeg kommer nok kanskje til å savne enkelt å kunne dra med meg PC'en til kompiser, inn i stua eller toalettet om det så er, men merker også at det skal bli godt å kunne få inn noe som sannsynligvis vil holde en god stund og som lett kan oppgraderes om og når det skulle bli behov for det.

Takk for alt Asus G74SX. May you find tranquility and serenity in the afterlife.

November, "dødens måned".

Skrevet av Glorfindel den 17 september 2014 klokken 23:36
Dette innlegget er kategorisert under: å heregud..., ... i overkant mange, Spillanseringer, November, stahp

November. I bunn og grunn en ganske fin måned. Snøen har kanskje lagt seg, det er bikkjekaldt og speilblankt ute og julen nærmer seg med stormskritt. Men det er ikke bare på den estetiske siden denne måneden utmerker seg, det gjør den nemlig også på spillfronten.

For hva er egentlig greia med november og spillanseringer? I 2011 kom f.eks. Call of Duty: Modern Warfare 3, The Elder Scrolls: Skyrim, Super Mario 3D Land, AC: Revelations, Uncharted 3, Rayman Origins, Minecraft og The Legend of Zelda: Skyward Sword, i en og samme måned..
2012 og 2013 roet kanskje ned litt, mens november 2014, fremstår som (unnskyld uttrykket) rene helvetet igjen.

Av spill jeg selv skal ha, eller kunne tenkt meg å kjøpe så finner du blant annet:

- AC: Unity
- World of Warcraft: Warlords of Draenor
- Call of Duty: Advanced Warfare
- Dragon Age: Inquisition
- AC: Rogue
- Tales of Hearts R
- Pokémon Omega Ruby
- Grand Theft Auto V (PS4)

I tillegg til mine utpekte, så dukker det flere store titler opp, som: Far Cry 4, The Crew, Project Cars, LittleBigPlanet 3, Halo: The Master Chief Collection etc etc etc. Og om ikke dette skulle være nok, så kommer det også en meget spennende DLC til Mario Kart 8 og det går også stadige flere rykter om at Smash Bros. til Wii U, spillet jeg ser desidert mest frem til i hele år, også skal lanseres den måneden ...

Jeg merker antydninger til illebefinnende bare jeg ser på listen over her. Selvfølgelig vil en del av disse spillene bli plassert på en venteliste som sannsynligvis kommer til å tilsvare lengden til en dorull til slutt. Selvfølgelig er november en meget strategisk måned å gi ut spill på, siden svært mange antageligvis begynner å tenke på julegavehandlingen da. Men spillutgiverne kan vel tenke litt på oss stakkars gamere også som må ta dette knallharde valget om hvilke spill man skal kjøpe og hvilke man skal droppe eller drøye. Kanskje vi bare skal skaffe oss en annen hobby. Eller kanskje ikke. Eller kanskje.

November, "dødens måned".

Om Super Smash Bros. 3DS/Wii U - Årets hype

Skrevet av Glorfindel den 3 september 2014 klokken 21:55
Dette innlegget er kategorisert under: Super Smash Bros., Nintendo 3DS, Wii U, Hype(r) Beam, GOTY 2014?, Hnnngh, #Hype

På dagen i dag er det en måned, 30 dager, 720 timer eller 2 592 000 sekunder til 3DS versjonen av det aller nyeste Smash Bros. lanseres. Wii U versjonen venter vi fremdeles (u)tålmodig på en dato.
Noen spør seg sikkert hva som er poenget med å gi ut to versjoner av et og samme spill, men til gjengjeld blir det også vesentlige forskjeller mellom spillene. 3DS versjonen har blant annet en egen modus kalt: Smash Run. Smash Run er et 5 minutters labyrintløp, der du slåss mot fiender, samler power-ups osv. Spiller du mot andre, møtes dere til kamp med power-upsene dere har samlet.

I tillegg er det stor forskjell i baneutvalget, der 3DS versjonen fokuserer mer på baner basert på håndholdte spill, mens Wii U versjonen gjør det motsatte. Grafikkstilen er også ganske ulik. 3DS versjonen bruker en cel-shade teknikk med skisserte kanter, slik at figurene får et mer tegneserieaktig preg. Wii U versjonen bruker på sin side en mer fargerik grafikkstil, denne gang i herlig HD-kvalitet.

Karakterer

Smash Bros. har godt oppimot 40 karakterer å velge mellom og alle vil nok bli prøvd ut før eller siden. Dog er det noen karakterer du gjerne liker bedre enn andre og selv om jeg ikke har prøvd ut noen som helst enda, så er dette karakterene jeg har pekt ut som de mest interessante og de jeg foreløpig tror jeg kommer til å legge fokuset på i de nye spillene.

Marth

Jeg er egentlig litt bekymret for Marth. Legenden fra Fire Emblem har alltid vært min favorittkarakter i Smash Bros. serien. I Melee var han veldig god, i Brawl noe svakere og nå ryktes det om at han blir enda dårligere i det nye spillet. Enkelte av de mer kjente proffene skal visst også ha indikert at de ikke synes noe særlig om han i demoen. Jeg tar dog ikke sorgene på forskudd og det blir opp til meg selv å avgjøre hvorvidt han er brukbar eller ikke. Men Marth kan nok dessverre stå i faresonen for å miste rollen som «hovedmain» i de nye spillene.

Lucina

Lucina er en ganske interessant karakter fra et av fjorårets beste spill: Fire Emblem: Awakening. Hun er ganske lik Marth både i utseende og moveset, men Sakurai har selv sagt at hun ikke skal forestille en ren klone. Forskjellen ligger tydeligvis i at Lucina er kjappere og da til gjengjeld også har mindre skade enn Marth. Marth utnytter også størsteparten av skaden sin via tuppen på sverdet, mens Lucina har en balansert skade uansett hvor på sverdet hun treffer fienden. Lucina kan derfor bli en god substitutt om det skulle vise seg at Marth er blitt helt skakkjørt.

Pit

Pit er en karakter jeg likte meget godt i Brawl. Han var uhyre kjapp og hadde en meget god mobilitet ved å ta i bruk vingene og bokstavelig talt fly over halve banen. Selv om flygingen hans har blitt særdeles svekket, så har jeg tro på at han fremdeles kan være en god karakter også i de nye spillene. I hvertfall til det motsatte er bevist.

Palutena

Nykommeren Palutena er en festlig karakter. Hun er en gudinne, men innehar allikevel en slags «jomfru i nød» rolle ovenfor Pit. I Smash Bros. ser det dog ut som hun kan slå i fra seg, med et stort arsenal av ulike evner. Det som gjør Palutena litt spesiell, er at hennes helt nøytrale angrep også ser ut til å bestå av unike evner. Dette gjør henne i så fall til karakteren med flest evner i spillet. Selv om jeg hovedsakelig foretrekker sverdkarakterer i Smash Bros., virker Palutena interessant nok til at jeg vil gi henne et forsøk eller to (eller tre) i det nye spillet.

Pac-Man

Alle kjenner vel den karakteristiske arkadefiguren fra Namco. Pac-Man har nå tatt steget inn i Smash Bros. kaoset og virker som en slags erstatning for den også ganske spesielle Mr. Game and Watch. Pac-Man har mange snåle angrep, alt fra å kaste vannhydranter og rare vesener til å spise opp halve banen i sin originale 2D form. Jeg kan ikke annet enn å le og ser frem å prøve ut denne artige skruen.

Shulk

Det er vel vanskelig å legge skjul på at jeg har vært en av de som har sittet og mast enormt om en karakter fra Xenoblade Chronicles i det nye Smash Bros. Og selv om det bare har blitt mer og mer hintet til at han ville bli tatt med, så har jeg sittet med angsttendenser og bitt negler helt til jeg hylte som en stukken gris under annonseringsvideoen forrige uke.
Shulk har et ganske unikt moveset. Sverdet hans: Monadoen kan nemlig brukes til å bytte mellom forskjellige evner. Han kan bl.a. hoppe høyere, løpe fortere, ta mindre skade, påføre større skade og slå motstandere lettere ut av banen. Dette gjør at han virker svært mobil, men også noe innviklet å spille. Men innviklet eller ei, jeg kan knapt få sagt hvor glad jeg er for at han ble inkludert i spillet og gud bedre som jeg gleder meg til å kunne spille han selv!

Potensielle: Link, Little Mac, Wii Fit Trainer, Villager.

Baner og Musikk

Siden spillene begynner å ta rimelig form, er jeg usikker på hvor mange flere baner vi kan forvente å se videre. Spesielt 3DS versjonen bør vel snart være spikret, mens Wii U muligens har noe som enda er til gode å bekrefte. Noen baner blir kanskje også opplåsbare senere i spillet. Og selv om det muligens vil bli lagt til flere, har jeg ingen stor formening om hva for noe mer jeg har lyst til å se. Skyward Sword har fått en flott bane, Gaur Plain ser helt fantastisk ut og Fire Emblem har fått et gedigent Colosseum. De aller fleste banene i spillene virker mer enn tilfredsstillende nok.

Når det gjelder musikk, er det som vanlig mye godsaker i vente. Storslåtte låter fra f.eks. Super Mario Galaxy, LoZ: Skyward Sword, Kid Icarus: Uprising og Xenoblade Chronicles er hentet inn. Allikevel kunne jeg tenkt meg et par låter til fra enkelte spill. Blant annet Prelude og Destiny fra Fire Emblem: Awakening, Gym Leader Battle fra Pokemon X/Y og Unfinished Battle, Time to Fight, One Who Gets in Our Way og Zanza fra Xenoblade. Twisted Mansion fra Mario Kart 8 kunne også vært artig og hatt med.

Flere karakterer?

Selv om det er lite tid igjen til lansering, er det ganske sikkert at det dukker opp et par karakterer til i spillene. Mest sannsynlig er det returnerende karakterer fra tidligere spill. De jeg føler meg rimelig sikre på, er Ganondorf og Ness. Som en over gjennomsnittet stor Metal Gear Solid fan, hadde jeg heller ikke hatt noe imot og sett Snake igjen, selv om jeg synes han var noe knotete å spille i Brawl. Ice Climbers begynner det å se stygt ut for, det samme med andre kjenninger fra Brawl som Lucas, Wolf, Mr. Game and Watch og R.O.B. Falco og Jigglypuff stiller jeg fremdeles et lite spørsmålstegn ved. I tillegg er det jo hintet til at Dr. Mario vil returnere, Dark Pit blir en klone av Pit og diverse rykter mener også at Bowser Jr. og Duck Hunt vil bli spillbare karakterer. Sistnevnte ville i så fall vært noe merkverdige greier, men attpåtil ekstremt festlig.

Jeg har lenge gått og lurt på hvorvidt jeg skal kjøpe begge versjonene eller ikke. Wii U versjonen har vært bankers fra dag en, mens 3DS versjonen ikke virket like fristende. Dog har hypen nå nådd kokepunktet og jeg ser meg rent nødt til å skaffe 3DS versjonen også. Eksklusive baner og moduser er helt klart verdt det mens jeg venter spent på hovedretten til Wii U. Jeg er svært fornøyd med alt innholdet som er servert til nå og når man attpåtil har muligheten til å koble til gamle GameCube kontrollere og få nostalgianfall, er alt tilrettelagt for at det fjerde tilskuddet i Smash Bros. serien, skal bli det beste hittil. Muligens også årets beste spill.

Gleder du deg til spillene?
Skal du ha begge versjonene?
Hvem karakterer synes du virker mest interessante?
Hva mer ønsker du å se i fullversjonene?
Noe mer på hjertet?

Long live the hype!

Om Super Smash Bros. 3DS/Wii U - Årets hype