Alle har vel sett NRK's seersuksess: Sommeråpent. Programmet med spennende gjester, kulturelle fenomener og god stemning. Hvis ikke, så er det egentlig ikke så farlig. Det er nemlig ikke det jeg skal snakke om.

Som mange sikkert har merket, har forumet lenge vært i en liten nedgangsperiode rent aktivitetsmessig. I disse dager kan det dog være forståelig. Folk er kanskje bortreist eller har lyst til å drive med andre ting i ferien sin, spesielt når det er 10 x varmere ute enn det er inne. I tillegg er vi inne en tid med relativt få spillutgivelser. Allikevel er det ikke helt dødt her inne og det bølger innimellom litt i noen tråder.

Nattråden er en av de mest aktive trådene og har vel nesten vært det helt siden den ble opprettet. Dette er tråden hvor man kan slippe seg litt løs, kanskje dra en spøk eller to. Eller tre. Allikevel er det kanskje ikke alle som har mulighet eller lyst til å sitte oppe til langt på natt, selv i en ferie. Derfor tenkte vi nå å foreslå at Nattråden holdes døgnåpent de resterende ukene av sommeren. Allikevel oppfordres det til at lengre, spesifikke diskusjoner tas i de rette trådene, for å ikke skape inflasjon i én tråd. Muligheten er jo også til stede for at tråden skifter navn i denne perioden.

Vil gjerne at dere kommer med en tilbakemelding om hvorvidt dette er ønskelig eller ikke.

Jeg elsker spillmusikk. Noen ganger får jeg også en fryktelig trang til å nedtegne ting på "papir". Slår man disse to faktorene i sammen, skapes en symbiose av en idé til en ny bloggserie. Disse bloggene vil bestå av ganske tilfeldig spillmusikk fra spill jeg har spilt opp gjennom årene. Bloggene skrives hovedsakelig for egen tilfredstillelse, men forhåpentligvis vil kanskje flere her inne, finne noen av sine favorittlåter i noen av bloggene. Eventuelt kan det legges igjen forslag til spill i kommentarfeltet, så kanskje en låt fra nettopp det spillet kommer med i neste blogg.

League of Legends: Summoner's Rift.

Noe av det jeg la aller først merke til når jeg begynte å spille League of Legends, var bakgrunnsmusikken. Det skal sies at LoL til tider kan være et svært frustrerende spill. "Dont blame the game, blame the players" er ofte tilfellet her. Men, når samarbeidet er på topp og hele laget løper samlet gjennom kartet og meier ned motstanderne, samtidig som denne låten spilles i bakgrunnen. Det er da LoL viser seg fra sin beste side.

Superman 64: Ride Stage.

Superman 64 er kanskje et av de verste spillene som noensinne er blitt gitt ut til en konsoll. Musikken i spillet er muligens det "beste" av alt i hele spillet. Selv om musikken ikke akkurat kan defineres som noe mesterverk, eller på noen måte trekker dette elendige spillet opp, så er det et par låter i spillet som faktisk er litt fengende. Og som kanskje ikke fortjener å være med i et slikt falleferdig spill.

Pokemon Colosseum: VS Battle

Pokemon Colosseum er et av de bedre spillene som kom til GameCube og fungerte svært bra som et ganske nyskapende 3D spill til de ganske standardiserte håndkonsollspillene. Musikken i spillet er også upåklagelig, men det er spesielt en låt som stikker seg ut. Faktisk så er det en remix av Ruby/Sapphire/Emerald's Trainer Theme og mest sannsynlig en av de beste låtene jeg har hørt i noen Pokémon spill til dags dato. Den løfter virkelig kampene i spillet til et helt annet nivå.

Might & Magic: Heroes VI - Haven Town Theme

Jeg har muligens aldri vært noe stor fan av Might & Magic serien rent spillmessig med tanke på gameplay, men god musikk er det mer enn nok av i disse spillene. Haven, som er en av fraksjonene som går igjen i mange av spillene, pleier f.eks. å ha ganske minneverdig bymusikk. Spesielt VI's versjon liker jeg svært godt.

Call of Duty: Black Ops - Multiplayer Menu

Det var først med Modern Warfare 2 jeg virkelig oppdaget Call of Duty-serien. Etterfølgeren Black Ops, ble spilt minst like mye og da er det kanskje ikke så rart at visse låter i spillet ble lagt merke til. Låten på multiplayer-menyen er egentlig ganske minneverdig for min del. Både med tanke på hvor mye spillet ble spilt, men også hvor mye spillet bare ble stående på menyen mens jeg drev på med andre ting...

Livet går sin gang, mai måned er passert og nok et innblikk i Glorfindels innholdsrike hverdag skal nedtegnes på blekk. Nok en gang lovlig forsinket...

The games

For de fleste har vel mai måned handlet om to spill. Mario Kart 8 har lenge vært et av årets mest etterlengtede spill for min del og med nye vellutviklede baner, kjøretøy og oppusede gameplayelementer, har spillet allerede sikret seg en plass på min Årets Spill liste. Watch Dogs mistet jeg bare mer og mer lysten på og det har enda til gode å ramle inn dørene. Spørsmålet er om det kommer til å gjøre det også.

Jeg har også lenge gått og småsiklet på en PlayStation Vita og gikk til innkjøp av en helt i slutten av måneden. I en sommer som ligger an til å bli et eneste stort backlog-prosjekt, har derfor Vita muligheten til å få litt spilletid.

The stuff

"Livet utenfor spillene" leves i stor grad på høgskolen. Mai har vært siste og avsluttende måned på bachelorstudiet i idrett. Bachelorgraden er dermed fullført og da bærer det vel ut i jobb. No, not yet.
Tanken på å jobbe kun med idrettsrelaterte ting, har jeg slått litt fra meg. Jeg har tross alt (sjokkerende nok) flere interesser å tilfredstille. Derfor blir det nok 1-2 år til på skolebenken for å fullføre et årsstudium i IT, praktisk pedagogikk og et eller annet ekstrafag.

Å fullføre bachelorgraden var et høydepunkt på flere områder. Det er vanskelig å legge skjul på at jeg har vært litt lei hele stedet jeg har studert ganske lenge nå. Å flytte tilbake til hjembyen igjen var derfor ganske befriende. I tillegg kan det begynne å se ut til at ordtaket: "Borte bra, men hjemme best", passer godt i mitt tilfelle. Som den nostalgiske personen jeg er, er jeg nemlig knyttet til hjemstedet mitt på flere måter. Det gjenstår derfor å se om jeg kommer til å flytte på meg noe mer etter studiene, eller om jeg ender opp med å bli boende her i bygda. Sistnevnte skal du i hvertfall ikke se bort ifra.

Når det er sagt, så betyr ikke dette at jeg ikke ønsker å oppleve noe nytt. I løpe av studietiden har jeg fått en heftig trang til å reise. Dog må nok de største reisemålene som Japan og USA, vente til økonomien har stablet seg litt mer på bena.

But where has the texts gone?!

Mange har kanskje lagt merke til at GR har hatt tendenser til laber aktivitet de siste månedene. Spesielt innen blogger og anmeldelser (!). Dette gjelder litt for min egen del også. Jeg har deltatt på de ukentlige helgeutfordringene og hvertfall fått ut en blogg i uka, mens det er 3 måneder siden siste anmeldelse ble skrevet.

Dette skyldes i all hovedsak skolearbeid. Som student kan jeg skrive under på at de siste månedene før sommerferien, kan være meget travle for alle som befinner seg på skolen. Skriftlige eksamener, hjemmeoppgaver og bacheloroppgave har vært både tidskrevende og slukt mye av skrivelysten min. Det har også ført til at jeg ikke har fullført et eneste spill siden forrige anmeldelse ble skrevet.

Nå som sommerferien har meldt sin ankomst, strekker nok tiden til igjen, slik at spill, blogger og anmeldelser kan få tilbake litt av sin prioritet. Jeg håper også det gjelder for flere her på siden. Stay tuned.

I dag er det fredag. En fredag, juni i år 2014. E3 nærmer seg slutten, fotball-VM har begynt og det er helg. For mange helt sikkert en veldig fin dag. Men, det er heller ikke hvilken som helst fredag. Blar du opp i kalenderen ser du nemlig at datoen i dag er fredag den 13.

Fredag den 13. er blitt kjent som en nokså uhyggelig dag her i vesten. Spesielt i England er dagen forbundet med uhell og ulykker. Denne overtroen stammer helt tilbake fra 1800-tallet, men akkurat hvordan den oppsto er ikke godt å si. Tallet 13 skal visst dog ha vært regnet som et uheldig tall så lenge noen kan huske, mens fredag skal ha vært en dag hvor mange viktige og nokså uheldige religiøse hendelser har funnet sted. I nyere tid har vi forsterket dagen fredag den 13., ved blant annet å oppkalle skrekkfilmer etter den.

Fredag den 13. er derfor en dag som sterkt relateres til overtro. Overtro defineres som: "tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, «rasjonell» begrunnelse."
Det handler ganske enkelt om å tro på noe som nødvendigvis ikke korrelerer med virkeligheten.

Siden fredag den 13. er blitt en slik symbolsk dag, er kanskje overtroen ekstra sterk hos mange akkurat denne dagen. Noen blir kanskje redde for å gå utenfor døren i frykt for at det skal skje dem noe galt. Noen føler kanskje også de må gjøre spesielle ting denne dagen for å unngå et skjebnesvangert uhell. Overtro kan derfor nærmest virke som tvangstanker. Å ha angst for fredag den 13. kalles forsåvidt paraskavedkatriafobi.

For min egen del, har jeg sjeldent tenkt noe særlig over denne dagen. Kanskje er det fordi jeg generelt sett ofte overser datoer for ulike dager, eller kanskje er det fordi jeg i bunn og grunn ikke kan huske at det har skjedd noe muffins på denne dagen. Jeg har derfor aldri fått hjertet i halsen av å se en svart katt eller fryktet for livet av å gå under en stige på fredag den 13.

Overtroisk kan jeg dog innrømme å være på generell basis. Hendelser som at alt lyset i hele huset har slått seg av når jeg og en kompis har vært hjemme alene, har f.eks. hindret meg i avvfeie det overnaturlige og en stor fascinasjon for forhistoriske skapninger, har fått meg til å tro at det fremdeles eksisterer en skapning i Loch Ness sjøen. Jeg har også en favoritt T-skjorte som jeg tror bringer lykke og mang en gang lett etter firkløvere i hagen som barn.

Ovetro eller surrealistiske tanker tror jeg eksisterer i de fleste hoder, men jeg tviler på at det er større sannsynlighet for at noe skal skje på fredag den 13., enn hvilken som helst annen dag i året, selv hvor symbolsk denne dagen enn måtte være.

Hva er din formening om fredag den 13? Er du en overtroisk person?

Den første helgen i juni måned, har individene på Gamereactors forum, blitt utfordret av den notoriske fabeldikteren Jeppzki til å vise seg fra sin aller mestkreative side. Denne utfordringen har alvefyrsten Glorfindel møtt med sin rake rygg, sølvnyanserte rustning og hår av skinnende gull.

Siden Glorfindel er et nostalgisk individ som liker å se tilbake på en svunnen fortid, skal han med dette bidraget til helgens utfordring, ikke vise sin kreative side på eksisterende tidspunkt, men heller hente tilbake kunster fra gamle tider. På en ferd blant eldende arkiver i sin bastante festning, oppdaget Glorfindel nemlig et symbol på hans livslange kreativitet og kunstneriske talent.

Hvilket årstall dette praktfulle åndsverket har sitt opphav fra, vites ikke. Glorfindels intuisjon sier dog at det mest sannsynlig stammer fra oldtiden. Kunstverket har også en svært mystisk utstråling. En rask analytisk observering viser at åndsverket, med vesentlig sannsynlighet, skal forestille en kvinne. Hvem denne kvinnen er, vites ikke, grunnet Glorfindels stadig svinnende erindring. Er det et portrett av en av Glorfindels tidligere kvinnelige beundrere, eller er det et forsøk på plagiering av annet kjent maleri? Dette. Vites. Ikke.

Kunstverket skal derfor få fortsette å leve i sitt eget bisarre og merkverdige kosmos. Således avsluttes også denne allmenne publikasjonen.