På tross av min snevre interesse for mobilspill og generell motstand mot mikrotransaksjoner, skal jeg nå skyte meg selv i foten og anbefale et spill som kan plasseres i begge kategorier. Jeg har tidligere uttrykket min livslange interesse for dinosaurer og andre utdødde skapninger og derfor er det kanskje heller ikke så rart at dette spillet falt i smak.

Noen av dere husker kanskje Operation Genesis fra 2003. Jurassic Park Builder en noe forenklet utgave som går ut på mye av det samme. Det er en simulator som lar deg ta styring over din egen dinosaurpark som du kan designe rimelig fritt. Du starter innenfor et begrenset område og må ekspandere parken etter hvert som du øker i nivå. Når du ekspanderer et område har du sjanse til å finne et fossil, som du kan forske på i laben. For å få frem en dinosaur må du matche DNA'et 10 ganger. Det finnes også et utvalg av bygninger, naturdekorasjoner osv., som du kan plassere hvor du vil i parken. Alt dette koster naturligvis "in-game" penger. Dette tjener du fra dinosaurene eller bygningene i parken. De generer en bestemt sum over en viss tid. Tommelfingerregelen er at jo lenger tid det tar å genere penger, jo mer får du igjen i utbytte.

Spillet har også ressurser som er selve mikrotransaksjonen i spillet. Disse kan kjøpes for ekte penger og brukes som regel til å låse opp ting raskere. Disse kan dog også tjenes gradvis i spillet, blant annet gjennom ulike oppdrag du får fra kjente karakterer fra filmene, eller via gaver du kan få ved å invitere venner. Dinosaurene dine må fôres, og for hvert 10 nivå de når, kan de utvikles og få et nytt utseende. Det maksimale nivået de kan nå er 40. Det er også et formidabelt utvalg av dinosaurer, både kjent fra Jurassic Park filmene, men samtidig også en del ukjente navn.

Spillet ble utgitt i 2012 og i starten var det kun mulig å lage parken på land. Etterhvert har nyere oppdateringer blitt lagt til, blant annet med muligheten til å lage en undervannspark. Konseptet er det samme her, men bygningene og først og fremst dinosaurene er nye. Her finner du forhistoriske havskapninger som kjempeblekkspruten og rovdyret Kronosaurus. For ikke så veldig lenge side ble enda en ny park lagt til. Denne gangen tok de steget mot nåtiden, nærmere bestemt Kenozoikum, eller jordens nyere tid. Her kan du designe en ispark, med sabeltigere, mammuter og kjempefugler.

Den aller nyeste oppdateringen har også innført "battles". Som navnet tilsier, kan du her ta meg deg dinosaurene dine og kjempe mot andre dinosaurer. Dette er ikke fryktelig innviklet og består egentlig bare av et turbasert system med "attack" og "defence" teknikker, samt spesialangrep, som koster klør. Disse klørne får du flere av ved å vinne kamper. Hvor mye dinosauren din tåler og skader, avgjøres av nivået den er på. En annen avgjørende faktor er også hvor sjelden dinosauren er. Tyrannosaurus Rex er f.eks. en av de sjeldneste i spillet og er dermed en rimelig fryktinngytende fiende i kamp.

Hovedårsaken til å kunne anbefale dette spillet, er selvfølgelig en interesse for Jurassic Park eller forhistoriske skapninger. Samtidig er det, som de fleste mobilspill, lett tilgjengelig, temmelig enkelt å sette seg inn i og avhengighetsskapende så det synger. Det er veldig artig å designe sin egen park, finne dinosaurer og gjøre oppdrag. Det er også veldig fort gjort å stikke innom å gjøre sine daglige gjøremål og med stadige oppdateringer er det alltid mye å gjøre.

Allikevel er det også et par ting som kunne vært bedre. En del av dinosaurene har f.eks. ganske likt design, men det verste er kanskje mikrotransaksjonene. Noen av dinosaurene og bygningene, kan kun kjøpes for ressurser og selv om du i bunn og grunn ikke trenger å bruke en krone på spillet, så sier det seg selv at du sitter på gamlehjem før du har sjansen til å få spart opp til ting som koster et tresifret antall av ressurser. Jeg skal selv ærlig innrømme å ha syndet med å allerede ha brukt noen kroner på dette spillet....

Dette ses dog i de fleste mobilspill i dag og har du ikke nevneverdige problemer med det, samtidig som du har en liten arkeolog i magen, er Jurassic Park Builder et spill som kan være verdt å sjekke ut.

Spillet er tilgjengelig på Android, iOS og Facebook

I denne bloggen tenkte jeg å starte en skikkelig flamewar.

Neida, det er nok bare enda et eksempel på hvor selvmotsigende hjernen til undertegnede til tider kan være. Jeg anser spillinteressen min som rimelig bred og dette fører til at jeg spiller mye forskjellig. Og når det gjelder konsollspill, pleier jeg som regel å si meg fornøyd etter å ha spilt gjennom spillet en gang, for deretter å bytte til et nytt. I disse dager kan man dog diskutere hvor definisjonen på "gjennomføre et spill" bør være. Er man ferdig etter å ha fullført historien, eller er man ferdig når det står 100 % på resultattavla? Mange av spillene i nyere tidsalder tilbyr nemlig ekstra utfordringer i form av "trophies".

"Trophies" eller trofeer, er prestasjonssystemet til Sony, som først ble introdusert til PlayStation 3. Xbox har et tilsvarende gjennom "achievements", mens Nintendo fremdeles ikke har implementert noe av dette i spillene sine. For å ta Sony som eksempel, deles trofeene inn i gull, sølv og bronse, avhengig av hvor krevende de er å oppnå. Det kan være alt fra å drepe et visst antall fiender, samle så og så mange ting eller gjøre noe sinnsykt heftig. Etter å ha fått tak i alle trofeene i et spill, låses det gjeve Platina-trofeet opp. Dette er selve beviset på at spillet er 100 % gjennomført. Å samle slike trofeer kan gjerne være tidkrevende og ofte trengs det flere gjennomspillinger.

Som jeg nevnte innledningsvis, så har jeg stort sett sagt meg fornøyd med én gjennomspilling, før jeg går videre til et nytt spill. Dette gjør at jeg til nå, ikke har brydd meg fryktelig mye om disse trofeene, noe samlingen min bør fremstå som et klart bevis på. Jeg har til sammen 344 trofeer og hele 1 Platina. Dette kan oversettes direkte til "ikke en dritt". I påskeferien tok jeg dog en skikkelig opprydding i spillsamlingen min og en del av dem frister det stort med en ny gjennomspilling. Samtidig har jeg da tenkt at det kunne vært artig å begynne å prøve å samle noen trofeer i enkelte av disse spillene. Spørsmålet er bare: hvorfor?

Det artige her er at jeg har vært en "achievement-hore" på World of Warcraft, helt siden dette systemet ble innført i 2008. Etter de daglige gjøremål eller med veldig lite annet å gjøre, har det ofte hent at jeg har dratt ut på jakt etter achievements. En del av disse har krevd ganske mye tid, noen opptil flere år. Og hvorfor har det vært så givende å samle på akkurat dette? Fordi MMO's har et eneste stort fokus og det er å belønne spilleren. Gjennom hele spillet øker karakteren din i nivå, får nytt utstyr og nye utfordringer. Achievement's er en del av disse belønningene og opptrer i et visst antall av poeng. Ikke bare er det gjevt å ha en høy poengsum, men noen achievements gir også "in-game" goder, som f.eks. ridedyr og ulike titler. Det er nok først og fremst "in-game" godene jeg har vært ute etter. Dette belønningssystemet er selve hovedårsaken til MMO spillenes vanvittige holdbarhet.

Noe av det samme gjelder nok trofesystemet til konsollene. Det er vel ikke helt feil å si at spillene har fått økt holdbarhet og en større gjenspillingsverdi på grunn av trofeer. Selv om trofeene på f.eks. PlayStation ikke tilbyr "in-game" materiale, så handler det fortsatt om å gi spilleren belønning for "strevet". Selv om jeg personlig har syntes at det å spille spillene er belønning nok i seg selv, så kan jeg, med bakgrunn av erfaringene fra WoW, godt forstå de som stadig er på trofejakt. Kanskje konkurrerer du med vennene dine om å ha flest. Kanskje elsker du den ekstra utfordringen som trofeene bringer med seg, eller kanskje gjør du det kun for moro skyld. Trofeene har i hvertfall blitt en essensiell del av spillene i nyere tid og er nok helt klart noe som er kommet for å bli.

Liker du å samle på trofeer? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvorfor har ikke Nintendo hevet seg på denne trenden enda?

Påskehelgen er over. I morgen bærer det tilbake til skole, jobb og det normale, enkle liv. Men før den tid skal helgens utfordring oppsummeres.

Som dere sikkert vet, så har helgeutfordringene vært en del av aktivitetsbevegelsen O2K. Denne helgen var det "Welcome-weekend" som sto på menyen. Oppgaven var enkel: Finn en bruker du gjerne skulle sett mer aktiv på forumet, ønsk vedkommende en god påske og legg igjen et par ord om hvorfor brukeren burde sjekke ut forumet oftere.

Siden ingen har lagt igjen noen spor i kommentarfeltet om hvem de eventuelt har vært innom, tar jeg bare med de jeg vet har fått et besøk i gjesteboka.

KingCrimson

KingCrimson er en bruker som registrerte seg i fjor, men som enda ikke har vist seg så voldsomt mye. Denne karen er en selvutnevnt retrogamer, med blant annet en Atari 2600. Han skal visstnok også være glad i film noe vår filminteresserte GR-ambassadør: SirThomas, raskt la merke til. Som om ikke det var nok, så stakk også albaga innom og kom med noen anbefalinger på TV-serier. Vi håper å se mer av denne karen på forumet fremover.

IranianNosebones

Brukeren med det velklingende navnet har i likhet med Crimson, vært registrert her siden i fjor. Han er dog ikke helt ukjent for forumet, for han har allerede over 800 kommentarer. Nosebones pleier dog å operere mye i nyhetsartiklene og kommer ofte med mange fornuftige innlegg. Grunnet litt begrenset med tid, har han enda ikke beveget seg så alt for mye innom forumet. Men han har uttrykket interesse for å bli med i diskusjonene, så vi håper han dukker opp i nærmeste fremtid.

Sir Auron

Brukeren som er oppkalt etter Final Fantasy X legenden, har vært på forumet siden 2008 og er nok derfor godt kjent på siden. SirThomas har vært aktiv i helgen og også besøkt sin likeverde "herre". Hovedpersonen selv har dog uttalt at han trives best med et relativt lavt aktivitetsnivå, men at han allikevel skal titte litt rundt i forumene. Slå deg løs.

Zidmeyer

Ut ifra presentasjonen sin, er Zidmeyer uten tvil en meget spillinteressert person. Han har vært på Gamereactor siden 2010, men ikke hatt et fryktelig høyt aktivitetsnivå enda. Vedkommende har heller ikke gitt tilbakemelding på gjestebokmeldingen, så det gjenstår å se om interessen er til stede.

Maabren

Undertegnede er ofte innom nyhetsartikler og legger ofte merke til både interessante og litt mindre interessante diskusjoner. En av de som er å finne på denne delen av siden, er Maabren. Han er ofte innom Nintendo relaterte artikler og etterlater seg mange gode kommentarer. Det er uten tvil en del Nintendo tilhengere her som kunne nydt godt av en bruker som han. Enn så lenge har han dog ikke vist særlig interesse for forumet.

So, thats all. Er det noen jeg har glemt eller som dere synes burde vært nevnt i bloggen, så sleng det inn i kommentarfeltet.

Forslag til neste og siste helgeutfordring kan sendes til Duck Song eller SirThomas.

Jeg er en person med overnaturlige evner. Jeg prøver å holde det skjult for forumet, men det er ikke alltid like lett. Nå er grensen nådd og klarer jeg ikke å holde det inne lenger. Det skjedde nemlig noe merkelig for en del år tilbake. Noe jeg enda har til gode å finne en naturlig forklaring på. Dette er historien om hvordan jeg lærte å fly.

"En gang etter en fest, endte jeg opp i et forlatt strandhus. Når jeg våkner, faller jeg gjennom gulvplankene. I rommet jeg faller ned i, finner jeg en bok kalt: Flygelære. Plutselig blir jeg angrepet av en enorm flokk med rotter. Jeg sparker dem vekk og løper mot trappen som fører ut av kjelleren.

Jeg tar meg med boken hjem og bestemmer meg for å gjennomgå den et par dager senere. Boken inneholder en oppskrift, som blant annet krever gjær. Jeg blander sammen en deig og heller opp et pulver som fulgte med boken. Hunden min har ligget stille på gulvet lenge, men bestemmer seg nå for å bykse opp på bordet og ta et stort jafs av deigen min. Jeg jager han ned og han blir helt stille. Plutselig begynner han å sveve og flyr gjennom stua og ut av vinduet.

Jeg får fullstendig panikk og dytter selv i meg resten av deigen. Med ett så svever jeg også. Jeg tar en kjempesats ut vinduet og flyr opp mot himmelen. Jeg får tak i hunden min og stopperopp for å tenke over situasjonen jeg nå befinner meg i. Jeg kan fly. Forbi meg flyr det fugler og i det fjerne kan jeg se et passasjerfly komme mot meg. Jeg kan faktisk fly. Jeg bestemmer meg for å utnytte dette til det fulle før jeg lander på bakken igjen. Jeg er fri som en fugl. Jeg har oppnådd noe alle mennesker drømmer om.

Det jeg ikke vet, er at mens jeg nyter livet som flyvende menneske, blir alt på jorda bare skumlere og skumlere..."

For de av dere som ble skikkelig lurt nå, kan jeg jo alltids røpe for dere at denne historien ikke er helt sann. Dette er et utdrag fra boka: "Hvordan jeg lærte å fly" av R.L. Stine. Det er en bok i serien "Grøsserne", en ganske kjent bokserie jeg husker godt fra mine yngre dager. Bøkene handler om ulike barn som opplever overnaturlige og som regel rimelig skumle ting. Med tanke på alderen min i denne perioden, synes jeg mange av bøkene var ganske spennende. Å ligge med boka under dyna mens vinden blåste kraftig utenfor vinduet, var en opplevelse i seg selv. "En dag i Horrorland" og "Spøkelsesskolen" er bøkene jeg kanskje likte best i denne serien.

Det er kanskje også verdt å nevne at det ble laget en egen TV-serie basert på disse bøkene. Den gikk på den legendariske kanalen en gang kjent som Fox Kids..

Har du erfaring med disse bøkene? I så fall, husker du hvilken som var din favoritt?

I løpet av årene som har gått, har spillene utviklet seg til å bli mer og mer omfattende. Mange av dem lar deg utforske store geografiske områder og pirrer både nysgjerrigheten og eventyrlysten til spilleren. Og svært ofte tar ferden deg med til forskjellige byer. En by er et samlingspunkt og vanligvis et svært avslappende sted, hvor du gjerne slår deg ned for en liten pust i bakken. For meg, er det veldig ofte musikken som er bidragsyteren for denne harmoniske tilværelsen i byene. I denne bloggen skal jeg presentere et utvalg av byer fra spill, med tilhørende musikk, som jeg liker veldig godt.

Silvermoon City (World of Warcraft)

Min "fetish" for alver er nok ikke en godt bevart hemmelighet og derfor er det kanskje ikke så rart at halve karakterlisten min på World of Warcraft, består av alveraser...
Uansett, så er blodalvenes hjemby Silvermoon City et av stedene jeg liker aller best i hele spillets brede verden. Jeg husker godt hvor ofte jeg løp gjennom de majestetiske gatene med min paladin i den første utvidelsespakken til spillet. Derfor er det også meget synd at Silvermoon nesten er fullstendig øde den dag i dag...

Goldenrod City (Pokémon Silver/Gold)

Pokemon Silver/Gold, er av de største nostalgibombene jeg vet om i videospillenes historie og ferden for å bli den ultimate Pokémon trener, tar deg med til et hav av forskjellige byer. Så mange at det er vanskelig å plukke ut en. Allikevel stikker storbyen Goldenrod seg litt ut, som også har en ganske så minneverdig låt.

Town - Day 4 (The Elder Scrolls: Skyrim)

The Elder Scrolls spillene er ganske overlegne på stemning, noe blant annet denne låten fra Skyrim kan bekrefte. Musikken i byene veksler mellom flere ulike låter, men jeg personlig synes dette er den beste. Den gjør i hvertfall sitt for at oppholdet i byene i det fjellkledde landet lagrer seg godt i minnet.

Hyrule Town - South (The Legend of Zelda: Twilight Princess)

Hovedstaden i kongedømmet Hyrule, er alltid et spennende sted å besøke. I Twilight Princess er byen ganske mye større enn i de fleste andre Zelda spill. Den er delt inn i fire ulike sektorer: øst, vest, sør og en sentral del. Låten som spilles i byen er den samme alle stedene, men versjonene er litt ulike fra del til del. Delen i sør består blant annet av et stort marked, hvor det bugner av liv. Musikken får det nærmest til å virke som et slags julemarked.

Barona - Royal Capital (Tales of Graces F)

Selv om Tales of Graces tydeligvis er det spillet i Tales serien folk har mest blandede følelser for, nådde det høyt opp i min bok. Mye av dette takket være et bredt utvalg av god musikk. Barona er en av de første byene du besøker og operer som hovedstaden i landsdelen Windor. At dette er et kongelig sted legges ikke stor skjul på, for musikken som spilles med en gang du tar dine første steg gjennom portene i byen, er rimelig overveldende.

Colony 9 - Hometown (Xenoblade Chronicles)

Jeg har kanskje skrivd om musikken i Xenoblade før, hvis ikke så vær sikker på at det kommer. Hjembyen din er kanskje ikke den fineste plassen i spillet, men det er ingen annen låt per dags dato, som skriker mer HJEM til meg enn akkurat den som spilles her. Stemingsfylt, fengende og minneverdig til tusen. Med tanke på all tiden jeg brukte på å stå i sentrum og smelte edelstener til ustyret mitt, er det kanskje ikke så rart at den har brent seg fast i minnet heller.

Matataki Village (Dark Cloud)

Dark Cloud var et av mine aller første rollespill og har derfor en helt spesiell plass i min spillhistorie. Dette spillet har også nok av minneverdige plasser. Du knytter også et litt spesielt bånd til stedene du besøker her, siden mye av spillet går ut på å bygge opp byene fra scratch i en slags simulator. Du kan forme dem som du vil, men låser opp spesielle belønninger om du klarer å gjenskape de slik det opprinnelig var. Matataki er den første byen du må bygge opp igjen. Det er en fredfull liten skogslandsby jeg har gode minner fra.

Traverse Town (Kingdom Hearts)

Det er ikke veldig vanskelig å se at Kingdom Hearts er påvirket av Disney. En av hovedbyene i spillet: Traverse Town, er intet unntak. Det er en magisk liten by, med en noe ensformig, men fremdeles veldig fengende låt.

City of Rome (Assassins Creed: Brotherhood)

Roma, kjærlighetens by, den evige stad, romantikkens hjerte. På mange måter en veldig interessant by, også i Assassins Creed. Selv om låten "City of Rome", egentlig er en rearrangering av "Dream of Venice" fra Assassins Creed 2, synes jeg den nye versjonen er hakket bedre og legger til litt ekstra på stemningen når du vandrer rundt i de italienske gater.