Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

"Spillmusikk": Touhou Project & UI-70

Skrevet av Glorfindel den 22 januar 2014 klokken 14:10
Dette innlegget er kategorisert under: Spillmusikk, Remix, Touhou, UI-70, Japan

Mange av dere har kanskje hørt om "Touhou Project"?
.... Ikke? Nei, det var nok ikke voldsomt kjent for meg heller, men etter litt bakgrunnsresearch kom jeg frem til dette. "Touhou Project" er en serie med japanske doujinspill eller kulehelvetespill, som er laget av enmannsselskapet: Team Shanghai Alice. Denne serien har visst blitt en de mest suksessfulle innen sjangeren, mye på grunn av deres store fokus på rollefigurer i spillene.

Men nå er det vel ikke akkurat spillet jeg i hovedsak skulle snakke om, men heller musikken. Eller rettere sagt, remikser av musikken. Det har seg nemlig slik at jeg ganske ofte pleier å dykke litt ned i youtube og da hender det at jeg finner litt av hvert av godsaker. For en liten stund siden så jeg gjennom noen in-game videoer av blant annet World of Warcraft og snublet over en ganske så fengende sang som ble brukt i videoen. Jeg sporet dermed opphavet til sangen og kom frem til et band kalt: "UI-70".

Det viser seg at dette er et prog-rock band som lager remikser av sangene fra Touhou spillene. Sangene er derfor en slags blanding av hovedsakelig rock, men også diverse andre sjangre. Selv om jeg aldri har spilt noen av spillene i denne serien, var det mange av disse sangene jeg likte svært godt og jeg velger derfor å dele et lite utvalg av favorittene mine med dere som eventuelt er interessert i å sjekke de ut.

Be of Good Cheer
Invisible Full Moon
Septette for the Dead Princess
Lunatic Princess
Flowering Night
Dark Road
Green Eyed Jealousy
Gensokyo, Past, Present and Future
Reincarnation
Shanghai Alice of Meiji 17
Beloved Tomboyish Girl
Colorful Path

"Spillmusikk": Touhou Project & UI-70

HQ

Glorfindels lille spill-giveaway!

Skrevet av Glorfindel den 9 januar 2014 klokken 12:09

Jula er over og vi er godt inni det nye året, men alvenes gavmildhet er ennå tilstede. Siden det snart er helg og dette i tillegg er min blogg nummer 50 på forumet, tenkte jeg å være litt ekstra generøs og gi bort et spill til en heldig GR bruker. Det er dessverre ikke et valgfritt spill, men jeg håper noen her vil bli fornøyd uansett.

De som sånn halvveis har begynt å kjenne meg på dette forumet, bør ha fått med seg at Xenoblade Chronicles er et spill jeg forguder. De som ikke har det kan se meg gå berserk i denne anmeldelsen, eller notere seg når jeg nevner det i annenhver setning jeg skriver på forumet. Spillet er blant de beste jeg har spilt noensinne og det er kun et minimalt fåtall av konsollspill som klarer å nå opp til det.

Men på tross av dette, er spillet forholdsvis ukjent utenfor japan, noe jeg synes er fryktelig synd. For å motarbeide dette, har jeg fått tak i en helt ny og uåpnet kopi av Xenoblade Chronicles, som jeg vil gi bort til en Wii/Wii U-eier på dette forumet, for å kunne gi gleden av å oppleve dette mesterverket. Og siden spillet betyr så mye for meg som det gjør, er jeg opptatt av at spillet vil bli satt pris på og ikke blir støvet vekk i en bortgjemt kommode til neste århundre.

For å sikre meg dette på best mulig måte, er oppgaven for å få dette spillet ganske enkel.
Jeg vil vite grunnen til at nettopp DU er interessert i å få dette spillet.

Send begrunnelsen til meg på en privat beskjed, eller post den her om du evt. har lyst til å dele den med andre. Personen med den begrunnelsen jeg anser som best, vil få spillet tilsendt gratis i posten. Jeg lar "konkurransen" stå åpen til ut i neste uke.

Håper dette faller i smak og lykke til, til de som deltar!

Glorfindels lille spill-giveaway!

Et (geeky) jubileum!

Skrevet av Glorfindel den 6 januar 2014 klokken 22:50
Dette innlegget er kategorisert under: Spill, Nostalgi, WoW, Jubileum

Jubileer er artige saker. Å markere noe som betyr mye for en og tenke tilbake på mange gode minner slår aldri feil. Og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre i denne bloggen. På denne dag for 8 år siden, nærmere bestemt 6. januar 2006, var nemlig dagen jeg logget på onlinerollespillet World of Warcraft for aller første gang. Man kan jo lure på om dette er en noe sær ting å markere, men med tanke på hvor mange minner jeg har fra dette spillet, så synes jeg det fortjener en aldri så liten hyllest.

World of Warcraft er det spillet jeg definitivt har tilbrakt mest timer med i løpet av alle mine år som spillentusiast. Nesten 3000 timer er nå rundet, (på én karakter...) og nærmere 20 000 kr er blitt brukt på spillet, 9600 av disse på månedlig betaling (selv om jeg helt sikkert har stått over noen måneder i ny og ne). 2006 var mitt siste år på ungdomsskolen og disse tre årene var min desidert lateste periode i livet til nå, der jeg og vennene mine knapt gjorde noe annet enn å spille. Super Smash Bros. Melee, Kampen om Midgard og Warcraft 3 (DotA) ble spilt i hjel flere timer daglig. I friminuttene på skolene pleide vi å drive dank rundt omkring i byen og denne dagen stakk vi innom den lokale spillbutikken. Jeg for min del hadde ingen store planer om å kjøpe noenting, men jeg la fort merke til et spill med bilde av en okse og en ork på coveret. Jeg hadde lest litt om dette spillet fra før, men ikke vurdert å begynne å spille det ... enda. To av mine beste venner hadde dog bestemt seg og rev coveret fra hyllen uten å tenke noe mer over det. På denne måten ble jeg nærmest "tvunget" til å kjøpe spillet selv også, noe jeg forsåvidt ikke angrer en smule på.

I alle år har egentlig WoW vært det perfekte spill. Som onlinespill har spillet i seg selv naturlig nok ikke et voldsomt fokus på historie, men selve universet har en bakgrunnshistorie jeg er blitt voldsomt interessert i, og egentlig vært det siden jeg begynte med Warcraft 3. Den tegneserieaktige grafikken ser kanskje ikke like bra ut i dag som den gjorde for mange år siden, men den er det som virkelig kjennetegner WoW, og i grunn noe jeg ikke ville endret på. Musikken er storslagen helt ned til den minste sten og gameplayet er så velgjort at det er direkte vanedannende. I løpet av disse årene har jeg fått alle klasser opp til maks level (bortsett fra en) og en del "alts" i lavere level. Av alle karakterene er paladinen Glorfïndel (hehehe) verdt å trekke frem, en av mine aller første karakterer som ble spilt seriøst. Andre favoritter er death-knighten Fingolfïn, monken Anairë og et av mine aller nyeste tilskudd: warrioren Dunban. Siden jeg har en gedigen fetish for alver, er godt over 50 % av alle karakterene mine nettopp det og alle er selvfølgelig oppkalt etter personer fra Silmarillion.

Det er litt rart å tenke tilbake på alle minnene og de gode opplevelsene jeg har hatt med WoW. Fra questing og utforskning av denne magiske verdenen med venner til sene morgentimer, til "seriøs" end-game raiding med gærne italienere, har dette vært en fantastisk reise jeg ikke ville vært foruten. Å stå på toppen av det høyeste fjell og skue ut i horisonten, og ri gjennom vidåpne sletter som knapt noen enda vil ta, forville seg i de magiske skogene og slåss mot fryktinngytende fiender, er bare noe av det dette spillet har bydd på. Nostalgien tyter egentlig bare over. I løpet av mine år som gamer har jeg også lært å verdsette slike gode spillopplevelser, noe som er mye av grunnen til at jeg fremdeles holder det gående i WoW. Jeg kan ikke forstå de som velger å selge kontoen sin bort til andre, for meg ville dette vært å kaste bort store deler av disse årene rett i dass. Derfor har jeg befunnet meg med at det skal svært mye til for at jeg noensinne slutter helt med dette spillet. Men når det er sagt, er det klart at det ikke er like givende, like spennende og like interessant å spille WoW nå som det var i de aller første årene. Jeg spiller nok ikke en gang 1/5 så mye som jeg gjorde på mitt "verste". Allikevel skal det ikke mer enn nytt innhold som f.eks. en utvidelse til før jeg blir småhektet igjen. Og jeg logger da uansett på i ny og ne bare for å smålevle noen karakterer eller suse litt rundt her og der.

World of Warcraft har plantet så mange minner i hodet mitt at det er rart det ikke har gått i luften for lengst. Det er få spill som jeg har like stort forhold til, hvis vi tenker spill som helhet. Selv om spillet bare begynner å dabbe mer og mer av med årene, gleder jeg meg alltid til en ny utvidelse kommer. I det neste utvidelsen: Warlords of Draenor, får vi dra tilbake til et av mine favorittsteder i spillet: Outland. Samtidig skal også modellene få en oppussing, noe jeg forsåvidt både gruer og gleder meg til. Og så lenge Blizzard holder det gående, så gjør nok jeg det også, selv om timene i spillet, sannsynligvis bare vil synke i fremtiden. På tross av dette har spillet virkelig gjort sitt for å kapre en stor plass i historiebøkene mine og jeg tviler på at det er noen spill som noen gang kommer til å overgå det. Da gjenstår det bare å takke Blizzard og WoW for mange gode år, ved å logge på spillet, sette seg på en benk og spise mana-kake. Hipp hurra for WoW og meg sjæl.

Et (geeky) jubileum!

Spillmusikk: Det beste fra 2013!

Skrevet av Glorfindel den 29 desember 2013 klokken 19:47
Dette innlegget er kategorisert under: Spillmusikk

2013 nærmer seg slutten med stormskritt, så og si alle spill har blitt gitt ut og Årets Spill listen er skrevet. Men selv om spillåret er godt representert, har jeg en godsak til før 2013 entrer historien. Det denne bloggen skal handle om er noe jeg verdsetter svært høyt i et spill, noe som bringer frem følelser, minner og nostalgi. Spillmusikk er noe av det vakreste som finnes i verden og skal nok ha mye av æren for at min lidenskap for spill har holdt seg så stor i nærmere 18 år. 2013 har bydd på mang en god spillopplevelse og svært mange av spillene hadde fantastisk musikk. Derfor vil jeg også benytte muligheten til å runde av dette flotte året med en oppsummering av alt det som falt i smak fra årets spill.

Starcraft 2: Heart of the Swarm

Som de fleste andre Blizzard spill er Starcraft 2 et spill jeg liker svært godt. Jeg interesserer meg veldig for historien, spiller hovedsakelig kun campaign og har enda ikke turt å bevege med spesielt mye over i online delen. Men som sagt, jeg liker campaignen og Heart of the Swarm var en god oppfølger til Wings of Liberty. Siden det kom i mars så begynner det å bli en stund siden jeg spilte det og derfor husker jeg ikke så veldig mye av musikken fra dette spillet. Jeg husker dog oppbygningen til det siste slaget på campaignen som var rimelig episk.

Fire Emblem Awakening

Fire Emblem Awakening var et av de beste 3DS spillene som ble gitt ut i år. Awakening hadde et spennende gameplay og historie, i tillegg til fantastisk musikk. Det litt spesielle var at musikken i dette spillet hadde ulikt tempo avhengig av om du var i kamp eller ikke. På den vanlige "planleggingsfasen" spilles gikk musikken i et rimelig rolig tempo, men med en gang du entret en duell mot en fiende, skiftet den gir og ble mye mer adrenalinfylt. Dette finner vi eksempler på i Prelude versjon 1 og versjon 2. Du har også flere kamplåter som Destiny og Conquest. I tillegg spilles den ikoniske Fire Emblem låta på hovedmenyen.

Pokémon X/Y

X og Y var et kjært tilskudd til min lengstlevende spillserie og skuffet ikke på noen som helst måte. Spillene fikk en velfortjent plass på min Årets Spill liste og fikk i tillegg en bonuspris i form av Beste Soundtrack. Jeg ga dem denne fordi jeg synes X/Y hadde jevnt over god musikk gjennom hele spillet, ikke bare noen lydspor som skilte seg veldig ut her og der, men hele soundtracket var vel gjennomført. Men på tross av dette var det selvfølgelig noen som skilte seg ut her også, kampmusikken mot trenere og ville pokémon er som vanlig meget god, den nye hovedbyen Lumiose oser av sjarm og den samme følelsen får du også når du setter deg på sykkelen. Gjennom serien har rivalene gått fra å være bitre fiender til å bli gode venner, som kanskje ikke er så vanskelig å forstå når du møter dem. Rival kampene har også en lystigere tone, men samtidig også innslag av litt adrenalin. Champion musikken er vanvittig god og kroner det hele med små innslag av retro låter fra Hoenn. Men låten jeg verdsetter aller høyest i dette spillet er Gym Leader musikken. Den er så intens og spenningsfylt og gir meg frysninger langt opp etter ørene. For meg er dette faktisk den beste Gym Leader låten siden Pokémon Silver, som betyr at selv Pokémon Ruby må se seg slått.

Assassins Creed IV: Black Flag

Til stor overraskelse for mange så kåret jeg Black Flag til årets spill. Grunnlaget for det var at jeg synes spillet var svært underholdende og bra på omtrent samtlige områder. Det inkluderer da selvfølgelig også musikken. Black Flag har musikk som passer piratsettingen perfekt og gjorde det til en fryd å plyndre de syv hav. Enten du driver og sniker deg rundt, jager folk, slåss mot fiender, eller kjemper på havet er musikken strålende. For å smøre på enda litt til på piratfølelsen, driver mannskapet ditt og synger piratsanger når du seiler på sjøen.

The Legend of Zelda: A Link Between Worlds

Zelda serien har alltid hatt fantastisk musikk og A Link Between Worlds gjør intet unntak. Selv om mye av musikken hovedsakelig er remixede sanger av musikken fra A Link to the Past og Ocarina of Time, er disse nye versjonene svært gode. Hyrule Castle likte jeg spesielt godt og også Hyrule Field, Lorule Field og Kakariko Village er verdt å nevne. Også kampen mot den gærne nye hovedskurken var interessant.

Ni No Kuni: Wrath of the White Witch.

Mye av grunnen til min store lidenskap for japanske rollespill, er den storslagne musikken du får servert. Ni No Kuni føyer seg klart inn blant gode JRPG's og burde derfor også ha god musikk. Og selvfølgelig har det det. Enten du utforsker verden fra bakken eller luften blir du ledet an av flotte perler. Ni No Kuni hadde også et stort fokus på bosskamper, men de var aldri kjedelige, mye takket være den heftige Boss Battle låten. Byene i spillet var også en glede å besøke og spesielt Ding Dong Dell var min favoritt.

Rayman Legends

Selv om Legends var årets beste plattformspill for min del, så må jeg innrømme at jeg faktisk likte musikken i Origins bedre. Men Legends hadde for all del sine låter det også, som blant annet Main Theme låten. Enkelte baner i dette spillet var også musikkbrett med låter basert på virkelig sanger. Her har du blant annet Dragon Slayer og Mariachi Madness som rett og slett bare er genial.

Tales of Xillia

I likhet med Ni No Kuni var Tales of Xillia et annet JRPG som kom i år og som jeg likte veldig godt og det kunne nok ha konkurrert med Pokémon om Årets Soundtrack. Allerede ved hovedmenyen skjønte jeg at dette var noe ordentlig snacks. Kampmusikken i dette spillet var også litt spesiell, for den avhenger av hvem hovedperson du velger å spille. Jeg sjekket ut musikken på forhånd og valgte derfor første gjennomspilling som den kvinnelige hovedpersonen Milla. Musikken hennes bærer nemlig et lite old-school preg over seg og derfor ble Daring Sword en umiddelbar favoritt. Men den andre hovedpersonen Judes litt mer rockebaserte låter var ikke akkurat noe dårligere. Det var heller ikke utforskningen, hjembyen eller den vanvittig gode følelsen av å vinne en kamp.

Super Mario 3D World

Mario har alltid vært en gledesspreder og musikken skal kanskje ha mye av takken for det. 3D World hadde mye lystige toner i seg, Main Theme er nok noe av det du legger først merke til og det som forsvinner sist fra hodet. Det atletiske temaet føltes energifylt og Beep Block Skyway var latterlig fengende. Gusty Garden Galaxy fra Super Mario Galaxy er en av mine største favorittlåter fra Mario serien, og da likte jeg også selvfølgelig Champion Road veldig godt.

Grand Theft Auto: V

GTA V har meget god musikk, men mye av dette er virkelige låter som spilles gjennom radioen. Dette anser i hvertfall ikke jeg som spillmusikk, men av det som er utenom radiosangene, så var av en eller annen grunn Loading låten svært tiltalende og det samme med "Trevor går berserk".

Luigis Mansion 2

Luigis Mansion 2 har jeg til gode å bli ferdig med, men av det jeg har hørt til nå, har dette spillet også en del artige låter. Gloomy Manor, og Library Piano er eksempler på det. I tillegg har du låten når professoren ringer deg i spillet, som er til å le seg i hjel av.

League of Legends

LoL er nok ikke et nytt spill fra 2013, men Season 3 kom i hvert fall i år. Og Login musikken som ble lansert samtidig med patchen, som i grunn føles ganske så heroisk.

Samtlige av disse låtene og ganske mange fler har funnet veien rett inn på musikkspilleren og jeg venter bare på å kunne fylle den opp i året som kommer. 2013 har i hvertfall vært et svært godt år.

Spillmusikk: Det beste fra 2013!

Årets Spill 2013 (Del 2)

Skrevet av Glorfindel den 24 desember 2013 klokken 01:33
Dette innlegget er kategorisert under: Årets Spill, PS3, Nintendo 3DS, Wii U, X-Box 360, GOTY

5. Ni No Kuni: Wrath of the White Witch (PS3)

Ni No Kuni er et av flere japanske rollespill som har kommet ut i år. Dette er forsåvidt en sjanger jeg sjelden legger skjul på at jeg liker. Spillet ble utviklet av Level-5, det samme selskapet som står bak noen av mine gamle favoritt RPG's. Ni No Kuni bygger på den klassiske JRPG stilen med en omfattende og minnerik historie, uforglemmelige karakterer og makeløs musikk. Spillet har også en litt spesiell grafikkstil, da Level-5 har fått hjelp av filmstudioet Studio Ghibli til å animere figurene. Hele spillet er i grunn godt gjennomført og en spillopplevelse verdt å ta med seg. Kampsystemet byr på en litt ny, men samtidig velkjent formel, der det opptrer i sanntid og lar deg velge ulike magiske knep og også rare vesener kalt "familiars" som du kan bruke i kamp. Hele gameplayet sett under ett manglet kanskje litt for å tilfredsstille meg, men det burde ikke være et hinder for å gi dette spillet anerkjennelsen det fortjener. Et magisk spill som anbefales på det sterkeste.

4. The Legend of Zelda: A Link Between Worlds (3DS)

Zelda serien ligger fremdeles og regjerer på toppen blant mine favorittspillserier og har gjort det lenge. Hvert spill i serien holder så skyhøy kvalitet at det nesten er skremmende. De håndholdte spillene har ikke vært like givende som de på huskonsollene, men A Link Between Worlds er et sant bevis på at det også lages kvalitet til de håndholdte spillmaskinene. Mange mener A Link to the Past er det beste Zelda spillet noensinne og da er det kanskje ikke så rart at A Link Between Worlds skårer så høyt. Det tar del i den samme verdenen og har mye av de samme mekanikkene, bare i en nyoppusset versjon med 3D effekter som er svimlende. Den grafiske stilen er ypperlig og de velkjente Zelda elementene er godt representert denne gangen også. Mye utstyr å velge mellom, gåtefulle templer og en interessant historie bærer dette spillet på skinner, i tillegg til musikken som følger tradisjonen tro og er episk og stemningsfylt. Den nye evnen som gjør Link til en papirflat figur som kan gå på og i gjennom vegger, er ikke bare artig, den blir også svært godt utnyttet til å løse gåter og hemmeligheter. Det er en grunn til at jeg er så glad i Zelda serien som jeg er og A Link Between Worlds skyter seg inn i serien med et brak. Zelda leverer nok en gang en helt fantastisk spillopplevelse.

3. Tales of Xillia (PS3)

Tales of Xillia var underholdende. Det var VELDIG underholdende. Det er definitivt et av spillene jeg har hatt det mest moro med i hele år. Som rollespillentusiast har også Tales of Xillia det aller meste som skal til for å blidgjøre meg. Historien er kanskje klisjefylt, men fortsatt veldig interessant. Persongalleriet byr på sjarm og uforglemmelige øyeblikk og spillets "skit" sekvenser, bedre kjent som artige dialoger, byr på masse humor og festlige kommentarer, samtidig som det bidrar til å lære mer om historien og de ulike personenes bakgrunn og forhold til hverandre. Dog er det kampsystemet som virkelig tar kaka i Tales of Xillia. Ved å opptre så til de grader i sanntid, fylt med så mye action og høyt tempo, i tillegg til et hav av evner som man får sommerfugler i magen av bare å se på, var det vanskelig å ikke gå bort til hver eneste fiende i hele spillet og filleriste dem herfra til månen. Spillet har også en stor grad av gjenspillbarhet og muligheten til å laste ned nye kostymer til figurene er også til stedet. Kronen på verket settes med helt utrolig musikk det er vanskelig å beskrive med få ord. Årets beste rollespill og helt i toppen over 2013's beste generelt.

2. The Last of Us (PS3)

I midten av sommerferien hvor jeg var svært opptatt med å bli fengslet av Xenoblade Chronicles kom et av årets mest omtalte spill. I likhet med GTA gikk dette spillet i første omgang under "for realistisk og sikkert ikke moro spill" kategorien i mitt hode. Men etter visking og tisking i selv den minste krok i videospillenes verden, måtte jeg til slutt krype til korset noen måneder senere. Og The Last of Us skylte virkelig denne snodige mentaliteten godt ned i avløpet. "For realistisk" betydde plutselig ingenting der jeg ble sittende klistret foran skjermen fra begynnelse til slutt gjennom hele dette mesterverket. Spillet har kanskje den beste grafikken som er laget for et spill på PS3 til nå og en historie så fyll av inntrykk at den i bunn og grunn utgjør mesteparten av hele spillet. Gameplayet er kanskje en smule simpelt og ensformig, men aldri kjedelig, for den gode historien, uforglemmelige hovedpersoner og intense settingen vil alltid bære deg videre. The Last of Us er nok i toppsjiktet på manges lister over årets beste spill og det er virkelig ikke ufortjent. Slike spill vokser nemlig ikke på trær. Rett og slett en helt utrolig overveldende spillopplevelse fra første trykk på kontrollen.

1. Assassins Creed IV: Black Flag (PS3, X-Box 360, Wii U, PC)

De fleste, kanskje inkludert meg selv hadde vel forventet The Last of Us på toppen av denne listen, men faktisk må det vike plass til fordel for et annet spill. Men først må jeg virkelig få stille et spørsmål om hvor det er min logikk befinner seg til tider. Assassins Creed er nemlig en serie jeg aldri har prøvd før og hvorfor i Jesus navn og rike dette er tilfellet, må gudene vite. Kanskje vet ikke de det heller. Jeg elsker tross alt sniking, sverd og folk med hetter. Men Black Flag har noe mer jeg liker svært godt, nemlig pirater. Ikke nok med det, men spillet har også omtrent alt jeg ser etter i et spill. En vanvittig stor verden med utallige muligheter som du kan utforske omtrent ned til røttene i jorden, en spennende historie og musikk som passer perfekt til piratsettingen på de syv hav. For ikke å snakke om det utrolig lekne gameplayet der du kan klatre, svinge, hoppe og snike deg rundt i skyggene som en vaskekte snikmorder. Ved siden av å vasse rundt på land kan du ta med deg mannskapet ditt ut på havet i et eget skip du kan oppgradere med ulikt utstyr. Sjøslag og plyndring har en stor rolle i dette spillet og det er også veldig godt gjennomført. I tillegg var det å seile rundt og utforske det åpne hav og de karibiske øyer en helt vanvittig befriende følelse. Det er kanskje overraskende at Assassins Creed går av med seieren som Årets Spill, men når jeg tenker over det, så synes jeg det i bunn og grunn er helt fortjent, i hvertfall med tanke på hvor underholdende hvert minste sekund har vært. Og akkurat det at dette er mitt første Assassins Creed spill kan nok ha bidratt en del til at jeg synes dette spillet var så utrolig bra, da hele spillopplevelsen føltes nyskapende og frisk. Det er tross alt få spill som lar deg være snikmorder, pirat og Spider-Man på en og samme tid og i tillegg gi en så gjennomført og sann fryd av en spillopplevelse. Utenom et par små bugs har jeg faktisk ingenting å utsette på dette spillet. Da gjenstår det vel bare å plukke opp de andre spillene i serien da kanskje? Yes ... no doubt about it.

Dette er mine 10 beste spill fra 2013, men kanskje kunne flere spill vært med og konkurrert om en plass på listen (?). Bioshock Infinite, Tomb Raider, Pikmin 3 og The Wonderful 101 er alle spill jeg aldri rakk å sjekke ut nærmere. The Legend of Zelda: Wind Waker HD kunne lett glidd inn under topp 10, men siden det kun er en remake av det gamle Wind Waker spillet, valgte jeg å utelate det. Det samme gjelder Starcraft 2: Heart of the Swarm som kun er en utvidelsespakke (dog en svært god en) og i og for seg ikke et helt nytt spill. Luigi's Mansion 2 og Lego City: Undercover har jeg enda til gode å bli ferdig med og Bravely Default, Battlefield 4 og Call of Duty Ghost's er flere eksempler på spill jeg enda har til gode å prøve ut.

Når det er sagt, føler jeg at de nevnte topp 10 virkelig fortjener plasseringene de har fått. Det var ikke lett å rangere dem, det var svært tett mellom plassene, men resultatet kom til slutt. Nå gleder jeg meg helt vilt til å se hva 2014 har å by på!

Noen bonus awards:

Årets Old-School klassiker: Rival Schools
Årets Flerspiller: League of Legends
Årets "Står over i år": Call of Duty: Ghosts
Årets Utvidelse: Heart of the Swarm
Årets Relansering: LoZ: Wind Waker HD
Årets Konsoll: Nintendo 3DS
Årets Beste Spillkjøp: Xenoblade Chronicles (Wii)
Årets Soundtrack: Pokemon X/Y
Årets Spillhelt: Jude Mathis (Tales of Xillia)

Årets Spill 2013 (Del 2)