Legend of the Galactic Heroes

Tre måneder har gått siden jeg for første gang valgte å fyre opp Legend of Galactic Heroes. Sannheten er at all den tiden jeg har investert på dette er vel brukt tid. LOGH er en anime som gikk på luften mellom 1988 og 1997.

Det galaktiske imperiet finner seg i evig strid med alliansen for de frie planeter. Begge sider er like gode og krigen er hele tiden et dødt løp. Pga denne krigen blir mange tusener av romskip ødelagt , og billioner av mennesker mister livet. I midten av dette finner vi Imperial Admiral Reinhard Von Lohengram og Yang Wenli. Lohengram er misfornøyd med det nåværende diktaturet som utspiller seg i det galaktiske imperiet. Han bestemmer seg dermed, med Siegfried Kircheis på sin side, og erobre hele universet og gjøre imperiet til et bedre sted for den lavfødte i samfunnet. Eneste måten å gjøre det på når man er født inn i en fattig adelsfamilie er ved å stige i gradene gjennom militæret. På den andre siden av galaksen finner vi Yang Wenli, som ofte blir kalt Mirakel Yang grunnet sin fantastiske hjerne for taktikk. Han ville egentlig bli historiker men forskjellige grunner fikk han i militæret, hvor han prøver å ikke drepe unødvendig mange.

Tegnestilen følger en mye mer realistisk form enn mange andre serier og filmer fra da til nå. Lyden er og eksepsjonelt god. Musikken spilles av et symfoniorkester, med mye variasjon, og den passer serien utrolig godt. Og til slutt på rent tekniske detaljer så har vi stemmeskuespillere. Det finnes ingen dårlige stemmer her, alle har gjort en fantastisk jobb.

Spenningsekvensene skifter mellom rolige episoder og slag hvor alt skjer. Ting skjer fort, og det blir aldri kjedelig å se på. Dette er ikke en serie hvor en maratonner hele opplevelsen, den er best nytet sakte, som den første slurken kald øl i sommersola. I ettertid kommer jeg faktisk ikke på en eneste dårlig og lite spennende episode. De første 30 episodene er dog treigere enn de resterende episodene. Men det er veldig nødvendig for å bygge opp historien, at en tar seg tid til å fortelle. 110 episoder flyr virkelig fort når produsenten har tatt oppgaven alvorlig og leverer et kjempeprodukt.

Det jeg liker så godt med denne serien er hvordan den engasjerer. I basisoppskriften har vi diktatur, demokrati, Lohengram og Wenli. Etter hvert legger vi til alle de karakterene som en bryr seg og som engasjerer. I krig så dør folk, og når enkelte dør, så fikk jeg feels, uavhengig av side. Man tilbyr og et velkomment fokus på taktikk og politikk. Taktikken er veldig effiktivt vist fram gjennom dataskjermer så en skjønner til enhver hva som foregår ute i rommet. Jeg tror jeg kanskje ville satt enda mer pris på LOGH enn det jeg allerede gjør om jeg hadde hatt mer peiling på politikk, og det er egentlig den eneste negative kommentaren jeg har om serien. Til tross for det så fulgte jeg som superlim med på politiske dialoger. Når det hele var slutt så fikk en enda mer feels fordi det er slutt. Er ærlig talt helt tom. Hver gang jeg tenker på det så er jeg helt "faen det er slutt, hva nå?"

Så om du skal se kun en anime i hele ditt liv, så vær sikker på at det er denne du må velge. Denne er så eksepsjonell og unik i mediumet at jeg anbefaler denne til alle. Faktisk vil jeg si at dette er det nærmeste en kommer perfeksjon, om det da ikke er selve definisjonen på perfeksjon.

Har kun en 1 - 10 skala å gå etter. Men dette er 11 av 10, LETT.

Har du sett denne? Hva synes du?