Norsk

Hva nå?

Skrevet av gnyg den 1 juli 2014 klokken 20:10

Jeg fullførte normal skole helt tilbake i 2011. Gikk da på påbygg i et år som ble ødelagt av ting som manglende motivasjon og dårlig klassemiljø. Det var rett og slett ingen autoritet i timene så det var umulig å få med seg noen ting. Den ville vesten materaliserte seg i et rom hvor alle skravlet høyt og viste ingen respekt for andre. Selv ga man opp etter å ha prøvd å få lært noe i 15 minutter, før en havner på datamaskinen og kuker rundt. Skriftlig eksamen dette året hadde kun to alternativer, nemlig matte, og den forhatte nynorsken. Den strøk jeg på, og man tok det opp. Flere ganger. Men til slutt klarte en å øve nok til å fikse en treer. En positiv overraskelse der hvor målet er bestått. Minimumskravet for antall sider å skrive for å i det hele tatt kunne bli vurdert skikkelig ble nådd og en hadde pugget nok på grammatiske regler for å jenvt over levere godkjent.

Ei var det heller spesielt morsomt å fortelle at en strøk igjen, mens unnskyldningene ble gradvis teitere og teitere kombinert med at en ikke ville snakke om det. Denne gangen var dermed et vendepunkt. På tirsdag var en forberedt på å sette vekk PS3-en sin for å ikke bli hektet. For skal jeg være helt ærlig så har videospill tatt litt for overhånd. I oppkjøringen til eksamener så har en vært hektet på spill som Kingdom Hearts, Dark Souls 2 og GTA V. Noe som ikke er bra i det hele tatt, og noe jeg angrer på at jeg lot ta overhånd på en slik måte. Men var det egentlig så farlig? Jeg hadde en jobb jeg trivdes i og hvor jeg fikk mye positivt kritikk. Jeg har ikke tall på hvor mange kunder som faktisk spurte om jeg var sjefen i bygget. Jeg har ikke tall på hvor mange som har fortalt meg hvor hyggelig jeg er eller som har skrytt av meg til andre. Har vært heldig og jobbet under noen utrolig dyktige kjøpmenn. Sjefer som har klart å tenne gnisten for å tenke at "kanskje jeg skal bli kjøpmann?".

Det var da. For noen måneder siden byttet vi sjef igjen. Denne sjefen har rasert stoltheten over det en driver med og kundebasen har minsket merkverdig mye for en butikk som har fått nærmeste konkurrent til å planlegge å stenge dørene. På grunn av dette ble en veldig giret på å faktisk ta seg sammen og reise kjerringa, for satset på som fast støttespiller blir en ikke.

Forrige onsdag fikk jeg beskjeden om at nynorsk er bestått. Bare gjeld kan stoppe meg nå, og det har jeg. Gjeld som skal betales månedlig i hvertfall et år til. Samtidig skal jeg spare mye. Reisen videre går til markedshøyskolen i Bergen, enten med HR og personalledelse eller ved markedsføring og salgssledelse.
Og nå til det egentlig temaet. Jeg er motivert for å faktisk få meg selv en ordentlig utdanning til tross for at jeg trives godt med å bare arbeide. Kjernen i problemet mitt er at jeg har jobbet, jeg har tatt det for mye med ro og gjort det jeg selv ville fremfor å prioritere det som faktisk betyr noe. Har aldri opplevd meg selv som skoleflink, og midt på treet-snittet mitt er et bevis på det. Nå som en faktisk skal gå på en privat høyskole hvor kostnadene i skolepenger alene ligger på 60000kr i året så må en legge ned mye innsats og egenarbeid. Det er jeg forberedt på. Det er jeg mer usikker på er hvordan jeg skal virkelig få i gang maskineret og bli flinkere til å gjøre ting jeg må ogs om jeg burde for å få valuta for pengene?

Hvordan skal jeg det? Noen gode råd og komme med?

Bloggen ble en anelse mer personlig enn jeg tenkte meg, og den gikk sin egen sti og havnet til poenget til slutt.. Takk for tiden.

HQ