Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Problematiske karakterer

Skrevet av gnyg den 16 desember 2013 klokken 13:29

Alle liker å sette karakter på alt en nettopp har sett, lest eller hørt. Om det er spill, film, eller bøker spiller ingen rolle. For stort sett alle gjennomfører denne typiske aktiviteten. Men å faktisk sette en karakter på et objekt kan vise seg å være problematisk. Aller først må en velge en karakterskala å bruke. De mest vanlige er terningkast og 0-10 skalaen. Men en finner også bruken av 0-100 skalaen.

For å problematisere situasjonen så trenger et produkt, i dette tilfellet tar vi f.eks en film. Pacific Rim får mye reklame på GR om dagen så vi ruller med den. På imdb har den 7,2 av 10, selv ga jeg filmen karakter 7. Mye underholdning i filmen, og den gjør seg godt på det store lerretet. Filmen trekkes ned av enkelte cheesy elementer og at den ikke har så høy severdighet etter første gangen.

Nå kunne like godt denne filmen være 6 av 10, eller 8 av 10. Problemet med 1-10 eller 0-100 er hvordan det ikke er noen tydelig forskjell mellom 6 og 7. Jeg rater hovedsakelig etter hvor mye jeg likte filmen og jeg finner meg selv at jeg har problemer med å rate på imdb.com. Såpass at det ender opp med at jeg bare rater for at senere så vil en tenke at "denne filmen har jeg sett". Ideelt sett så er terningkast et bedre valg. Alternativene er ikke like mange og øynene gir et klarere inntrykk av hva en syntes om en film osv.

Poenget er at det er vanskelig å sette fingern på hva som er riktig rating for en selv. I det store og hele bildet spiller dette ingen rolle. Jeg valgte å skrive bloggen fordi disse tankene har vært oppi hodet en god stund.

Hvordan rater du film og andre medier? Hvilken skala bruker du?

HQ
Derfor må du se Hajime No Ippo

Derfor må du se Hajime No Ippo

Skrevet av gnyg den 21 november 2013 klokken 12:30

Jeg har sett på anime i et par år nå. La oss si det er to år som jeg har sett på dette selv om en har sett Studio Ghibli filmer før den tid, samt Pokémon og andre populære serier. Serien jeg skal fortelle deg om nå har jeg på ventelisten lenge, og etter at jeg startet og fullførte så er dette lett en av de bedre barneseriene som finnes. Her kommer noen gode grunner.

- Makunouchi Ippo er protagonisten i serien. Mobbet fra barnsben av for å lukte mark møter han Takamura, som gir han en utfordring. Klarer han den så skal han lære han å bokse. Og alt eskalerer fra det øyeblikket hvor han øver med Miyata, en annen bokser i Kamagawa Gym.

- Takamuara. Seriøst er lenge siden jeg har sett en så awesome karakter, han er et beist rett og slett.


- Takagi Watamuru, stemmeskuespilleren i en annen populær serie kalt Great Teacher Onizuka, har en hovedrolle.

- Det finnes kun en produsent som produserer gode serier hele tiden. Disse gutta kaller seg nemlig Madhouse og har produsert andre serier som Death Note, Kaiji, og Black Lagoon. Disse menneskene kan det å lage serier som engasjerer.

- Boksekampene er råskap i tegnet form. Det er kanskje ikke helt realistisk, men hvem trenger vel det? De lever sitt eget liv og er fylt med spenning, taktikk og råskap. Den siste boksekampen i sesong 1 er noe av det beste jeg har sett i mediet i forhold til actionsekvenser.

- Komedien i serien er av ypperste klasse. Takamura er som tidlegere nevnt et beist og en komiker. Du vil le mange ganger.

- Man engasjerer seg veldig godt i serien. Jeg fullførte 75 episoder som er hele serien på kun 17 dager fordi det finnes rett og slett ikke kjedelige episoder.

Dette er noen grunner til at du bør se Hajime No Ippo. En serie som rett og slett er toppen av bløtkaka når det kommer til anime. Gi det et forsøk, du vil ikke angre.

Bildet er tilfeldig tatt ut av serien.

Min blogg om spillexpo - DEL 2

Skrevet av gnyg den 18 november 2013 klokken 12:55

Del to har endelig blitt ferdigskrevet og tar for seg to ting som har gjort mest inntrykk på meg i ettertid fra messen.

Mye har vært sagt om VR-brillene Oculus Rift, men vil de fungere i praksis? Prøvde det to steder på standen til Archana og Cyanine, og på spillet Among The Sleep. Kanskje jeg bare er spesiell, men jeg likte dem. Demoen til jentene var enkel laget men den ga virkelig et inntrykk til tross for dårlig oppløsning.

Man går opp en trapp, og til slutt så går inn i et bur som faller ned. Merket hvordan jeg ville gå innover mot veggen når jeg gikk på kanten for ikke å dette ned på vei oppover trappen. Da buret måtte jeg holdes fordi en ble svært ustø.
På Among The Sleep var opplevelsen tidvis en annen. Her hadde en kontroller og bruke, enkle kontroller men det er uvant å bruke øynene som fokuspunkt. Brukte 5 min på å finne ut at det var det som gjorde det mulig å åpne en dør i første rommet.

Oculus Rift har mye potensial. Det kan bli griselekkert med de riktige oppløsningene, og man føler spillene på en annen måte. Spesielt skrekkspill kan få en helt annen dimensjon av denne effekten. Bare se for deg Amnesia The Dark Descent med dem, eller Dead Space for den slags skyld.

Problemet med brillene er likevell av en helt annen dimensjon. Jeg ble rett og slett dårlig. Begynte å få en ekkel magefølelse, gradvis svimmelhet og de tar veldig på øynene. Om en ville sluppet disse bieffektene av å sitte er vanskelig å si da en ikke hadde muligheten til å teste sittende.

Ellers spilte en Dark Souls 2 når det var roligere på fredag og i da det var søndagsrush. Og jeg vil bare påstå en ting her og nå. Dette er lett årets spill 2014. Forgjengerne er spill som straffer deg for feil du gjør, og forteller deg minimalt med informasjon om verdenshistorien og gameplay osv. Det som trekker ned etter at en har spilt veldig mange timer er hvordan det blir kjedelig. Mønstrene til fienden er de samme gjennom hele spillet og en kan gå fra 97 timer på første gjennomspilling til å fullføre det på under 10 timer.

Men her blir det andre boller. Med mange timer under beltet skulle jeg tøffe meg og jeg måtte se meg bli eid brutalt.
På fredagsrunden i alle fall. Agressiviteten til AI-en er mye mer på deg. Når man heler seg selv så angriper fienden. Snakket med en svenske mens ElGamer spilte. Han snakket mye om hvordan de har jobbet mye med den kunstige intellegensen og hvordan den skal lese deg som spiller og tilpasse seg deg.

Og utifra det jeg har prøvd så er dette et viktig element som har blitt forbedret. I et spill som skal være så tøft og vanskelig som dette er elementet av overraskelse veldig viktig å få riktig. På søndag kom jeg mye lenger inn i spillet men fant meg selv i å bli brutalt eid av en trylleformel i rumpen.

Hva synes du om Oculus Rift?Hva er dine tanker om Dark Souls 2?
Noe annet som er verdt å holde øye med på fra messen?

Min blogg om spillexpo - DEL 1

Min blogg om spillexpo - DEL 1

Skrevet av gnyg den 11 november 2013 klokken 11:36

Mange blogger er skrevet, og mange blogger er lest. Inntrykkene til folk er forskjellige så nå er det min tur til å gi min oppfatning av hendelsene. Deler det opp i to deler hvor den første handler mer om å møte folkene her på siden, og den andre blir mer om inntrykk med spill og maskiner som ble prøvd.
Må også nevnes at jeg sliter med hukommelsen, gammel som jeg er, så alt stemmer ikke nødvendigvis.

I starten var jeg helt klar på at jeg skulle være med. Den opprinnelige planen var å være der alle tre dagene, noe som dessverre ikke ble slik på grunn av sykemelding på jobben. Plutselig så det mørkt ut for fredagen også, men det løste seg greit med at jeg jobbet kun til 12 fremfor til 4 på ettermiddagen.

Jeg gledet meg veldig til å ta turen på fredag, selv om en var litt nervøs. Å møte folk som en snakker med på nettet er skummelt. For man vet ikke hvordan personen er bak skjermen, selv om en snapper en del med de man skulle møte så er det noe helt annet å faktisk møte dem.

Fredag:
Heldige meg vant billett gjennom GR så slapp å tenke noe på det i luken. Vandrer fram til hallen og skal liksom møte SirThomas, men finner han ikke med en gang. Derimot så jeg Archana, fikk øyekontakt og sjenert som jeg er så turte jeg ikke å hilse før jeg hadde møtt Thomas.

Fant han på Among The Sleep standen som jeg hadde store vanskeligheter med å faktisk finne. Gikk i hvertfall to runder rundt området før jeg fant fram etter å ha spurt noen.

Det første som slo meg var hvor liten Thomas var. Forventet ærlig talt en litt høyere snikmorder. Møtte også hans gode venn som går ved brukernavnet HeXy her på siden.

Etter litt om og men gikk vi bort til standen til Archana og Cyanine og hilser på dem. Strategist kom like etterpå og vi fikk med oss noe som ikke alle får lov til. VI SÅ HAN UTEN HATTEN!

ElGamer tok også turen og jeg og Thomas møtte han ved Playstation-standen. Eplekjekk som jeg var skulle jeg utfordre han til Fifa på PS4. Etter det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med meg selv lenger, for jeg tapte nemlig. Tapte også på Fifa 14 på PS3, spillene føltes veldig forskjellige ut men det kommer i en annen blogg.

Vi deltok på spillquiz hvor ElGamer gikk hele veien til finalen. Som jeg stort sett alltid gjør så tippet jeg på det en var usikker på, litt hjelp fra HeXy og visste litt. På selve finalen var det mange spørsmål for spesielt interesserte. Et av spørsmålene var for eksempel hva het han som skapte kick off serien? Altså det største fotballspillet før Fifa tok over tronen.

Lørdag: Var ikke der, jeg jobbet fra 12 - 18. Skulle gjerne møtt Glorfindel og alle de andre somv ar der. Men det får bli neste år, for da skal jeg prøve å fikse hele helgen.

Søndag: På lørdag kveld fikk jeg beskjed om at jeg kunne få en gratisbillett av Archana. Og det var strengt tatt den viktigste grunnen til at jeg dro på søndag også. Hvem kan vel si nei til en gratisbillett på en fridag? Ikke jeg i alle fall.

I døra møtte jeg Archana som jeg fikk billetten av og khriipy. Sistnevnte var lett å gjette siden det er få jenter som faktisk skulle på spillexpo. Gikk mest med henne, og tidvis SirThomas som fløy som en pil hele tiden. Som han grasiøst sa i nattråden, "må passe på at det er nok SirThomas til alle".

Prøvde en haug med spill, både på indie-fronten og AAA-spill. Kom farlig langt på Dark Souls 2 demoen men ble brutalt rævkjørt av en trylleformel i rumpen.

Så lite sosial som jeg vanligvis er så vil jeg si at helgen var en stor suksess. Veldig hyggelig å møte folk, og morsomt å prøve ting og tang. Dere som jeg ikke fikk møtt, vi får ta det igjen neste år. For om jeg kan så skal en definitivt ta turen. Helgen var i alle fall vel brukt.

Legend of the Galactic Heroes

Legend of the Galactic Heroes

Skrevet av gnyg den 24 oktober 2013 klokken 12:45

Tre måneder har gått siden jeg for første gang valgte å fyre opp Legend of Galactic Heroes. Sannheten er at all den tiden jeg har investert på dette er vel brukt tid. LOGH er en anime som gikk på luften mellom 1988 og 1997.

Det galaktiske imperiet finner seg i evig strid med alliansen for de frie planeter. Begge sider er like gode og krigen er hele tiden et dødt løp. Pga denne krigen blir mange tusener av romskip ødelagt , og billioner av mennesker mister livet. I midten av dette finner vi Imperial Admiral Reinhard Von Lohengram og Yang Wenli. Lohengram er misfornøyd med det nåværende diktaturet som utspiller seg i det galaktiske imperiet. Han bestemmer seg dermed, med Siegfried Kircheis på sin side, og erobre hele universet og gjøre imperiet til et bedre sted for den lavfødte i samfunnet. Eneste måten å gjøre det på når man er født inn i en fattig adelsfamilie er ved å stige i gradene gjennom militæret. På den andre siden av galaksen finner vi Yang Wenli, som ofte blir kalt Mirakel Yang grunnet sin fantastiske hjerne for taktikk. Han ville egentlig bli historiker men forskjellige grunner fikk han i militæret, hvor han prøver å ikke drepe unødvendig mange.

Tegnestilen følger en mye mer realistisk form enn mange andre serier og filmer fra da til nå. Lyden er og eksepsjonelt god. Musikken spilles av et symfoniorkester, med mye variasjon, og den passer serien utrolig godt. Og til slutt på rent tekniske detaljer så har vi stemmeskuespillere. Det finnes ingen dårlige stemmer her, alle har gjort en fantastisk jobb.

Spenningsekvensene skifter mellom rolige episoder og slag hvor alt skjer. Ting skjer fort, og det blir aldri kjedelig å se på. Dette er ikke en serie hvor en maratonner hele opplevelsen, den er best nytet sakte, som den første slurken kald øl i sommersola. I ettertid kommer jeg faktisk ikke på en eneste dårlig og lite spennende episode. De første 30 episodene er dog treigere enn de resterende episodene. Men det er veldig nødvendig for å bygge opp historien, at en tar seg tid til å fortelle. 110 episoder flyr virkelig fort når produsenten har tatt oppgaven alvorlig og leverer et kjempeprodukt.

Det jeg liker så godt med denne serien er hvordan den engasjerer. I basisoppskriften har vi diktatur, demokrati, Lohengram og Wenli. Etter hvert legger vi til alle de karakterene som en bryr seg og som engasjerer. I krig så dør folk, og når enkelte dør, så fikk jeg feels, uavhengig av side. Man tilbyr og et velkomment fokus på taktikk og politikk. Taktikken er veldig effiktivt vist fram gjennom dataskjermer så en skjønner til enhver hva som foregår ute i rommet. Jeg tror jeg kanskje ville satt enda mer pris på LOGH enn det jeg allerede gjør om jeg hadde hatt mer peiling på politikk, og det er egentlig den eneste negative kommentaren jeg har om serien. Til tross for det så fulgte jeg som superlim med på politiske dialoger. Når det hele var slutt så fikk en enda mer feels fordi det er slutt. Er ærlig talt helt tom. Hver gang jeg tenker på det så er jeg helt "faen det er slutt, hva nå?"

Så om du skal se kun en anime i hele ditt liv, så vær sikker på at det er denne du må velge. Denne er så eksepsjonell og unik i mediumet at jeg anbefaler denne til alle. Faktisk vil jeg si at dette er det nærmeste en kommer perfeksjon, om det da ikke er selve definisjonen på perfeksjon.

Har kun en 1 - 10 skala å gå etter. Men dette er 11 av 10, LETT.

Har du sett denne? Hva synes du?