Norsk
Blog
Om spillsommeren 2014

Om spillsommeren 2014

Skrevet av Ingar Hauge den 11 september 2014 klokken 12:27

Det er ikke til å legge skjul på at årets spillsommer har vært en av de tørreste i manns minne. Noen nyheter har vi selvfølgelig fått servert iblant, men det er først nå i september at det virkelig begynner å ta seg opp igjen.
Heldigvis er det aldri så galt at det yada-yada-yada, og en tørke av nye spill betyr en ypperlig anledning til å spille seg gjennom gamle spill i stedet. Når en i tillegg får sommerinfluensa og solforbud av legen, betyr det bare at backloggen får en ytterligere trimming langs kantene. Spillsommeren 2014 har for meg sett noenlunde slik ut:

The Walking Dead
Noen av oss er litt tregere enn andre, og jeg er så absolutt en av dem. Derfor var det først i mai at jeg fikk begynt på The Walking Dead-serien, og i løpet av sommeren var jeg omsider ferdig med alle fire TV-sesongene. Dermed kunne jeg også gi meg i kast med den kritikerroste spillserien, noe som passet godt med tanke på at de to siste episodene av sesong 2 ble sluppet i sommer. Her er det ingen anger å spore fra min side, og det er lett å forstå hvorfor serien har fått såpass gode tilbakemeldinger fra både anmeldere og publikum. Faktisk stusser jeg på om ikke det er spillmediet som er best egnet for å skildre det etiske aspektet ved The Walking Dead, som jeg anser for å være seriens viktigste kort. Ekstra pluss for Clementine, den beste ungen vi har sett i spillmediet på lang, lang tid.

The Wolf Among Us
Et spennende eventyr plassert i det allerede veletablerte Fables-universet kom til veis ende i sommer. Fikk du ikke nok etter spillets slutt, eller om du ble nysgjerrig på flere historier med Bigby og kompani, er tegneserien herved varmt anbefalt. Hva spillene angår, behøver jeg ikke si så mye mer enn det jeg allerede har skrevet i anmeldelsene (den siste leser du her).

Enslaved
Ninja Theory har kanskje ikke solgt like godt som de burde, noe Enslaved er et veldig tydelig eksempel på. Når jeg endelig plukket opp Enslaved under Steams forsommersalg, forstår jeg godt hvorfor dette anses som en skam. Enslaved er et herlig eventyr hvor båndet mellom hovedpersonene Monkey og Trip står i fokus, og utenom Half-Life 2, BioShock Infinite og The Last of Us er det ikke ofte vi ser et så levende og troverdig bånd mellom to hovedpersoner. Jeg ble i hvert fall solgt, og da passer det ekstra godt at Ninja Theory annonserte sitt neste prosjekt, Hellblade, for ikke mange ukene siden.

Shovel Knight
Kan fort ende opp med å bli et av årets beste for min del. Også dette spillet har jeg anmeldt. Den anmeldelsen kan du lese her.

Titanfall
Igjen, noen av oss er senere ute enn andre. Vanligvis er jeg ikke den store FPS-spilleren, men da Origin kjørte en gratis prøveperiode på 48 timer var det vanskelig å avstå. Nå er jeg hekta, og det er utrolig moro å se hvor raffinert et spill Respawn Entertainment kan lage ut av å gjøre bare et par ekstra små grep og nyvinninger. Også et spill jeg forventer å se på en hel del topp-lister når året er omme.

Watch Dogs
Riktignok ble dette spilt på forsommeren, men forsommer er da også sommer. Her snakker vi nok om årets mest haussede tittel, men enten var forventningene for store/urealistiske eller så fikk vi ikke det vi var blitt lovet. Som PC-spiller måtte jeg irritere meg over mange bugs, og da har jeg ikke engang talt med alle problemene knyttet til historie, bilfysikk og det uutnyttede potensialet i tematikken. Håpet nå er at Ubisoft lærer av sine feil og gjør Watch Dogs 2 til det spillet forgjengeren burde ha vært, omtrent som de gjorde med de to første Assassin's Creed-spillene.

Murdered: Soul Suspect
Gå rundt som spøkelse og løs ditt eget mordmysterium. Spennende konsept, elendig gjennomføring. Spill heller Ghost Trick: Phantom Detective til DS i stedet.

Deus Ex: The Fall
Som kanskje redaksjonens største Deus Ex-fan var jeg raskt ute med å plukke opp denne tittelen på Steams sommersalg. Dessverre er det lite som vitner om kvalitetene knyttet til Deus Ex: Human Revolution i dette spillet. Platt grafikk, elendig konvertering fra mobile plattformer til PC, og en manglende glød fra kildematerialet gjør at dette er et tillegg til Deus Ex-universet du lett kan styre unna.

Lightning Returns: Final Fantasy XIII
Igjen en tittel som spenner seg over lengre tid enn bare sommeren, og mitt evige av-og-på-prosjekt så langt i år. Men i sommer tok jeg en lengre økt og ble endelig ferdig med det siste kapittelet av Lightnings historie. Og selv om herligheten har mange spennende ideer, et dugelig kampsystem og god musikk, er det vanskelig å se at man hadde behov for to ekstra titler i serien etter at det første var over. Jeg har likt alle tre titlene i serien på hver sin måte og på hver sine områder, men Lightning Returns står dessverre igjen som den svakeste av de tre.

Child of Eden
Musikkspill er ikke noe vi kanskje bruker mesteparten av tiden vår på (med unntak av, for min del, Rock Band eller Theatrhythm Final Fantasy), så sånn sett er Child of Eden et forfriskende avbrekk fra en ellers hektisk spillhverdag. Et vakkert og velutviklet rytmisk eventyr som dessverre ikke fungerer like godt om man velger å spille uten bevegelseskontroller.

Majin and the Forsaken Kingdom
Et mindre kjent spill hvor man spiller ungtyven Tepeu som allierer seg med et magisk vesen for å bekjempe ondskapen i landet. Ved første øyekast kan spillet gi assosiasjoner til spill som Ico og Shadow of the Colossus, men det tar ikke lang tid før man merker at spillet skiller seg ut - på godt og vondt. Et interessant nok konsept som trekkes noe ned av mangelfull kampteknikk og irriterende stemmeskuespill.

The Witcher 2: Assasins of Kings
Et nytt evighetsprosjekt som jeg har kommet litt sent i gang med, og som jeg fremdeles ikke er ferdig med. Planen var å begynne på spillet i fjor, da jeg leste samtlige bøker i serien og spilte det første spillet, men andre spill og hendelser kom litt i veien. Nå storkoser jeg meg med Geralts eventyr, ikke minst takket være en gaming-PC som endelig får vist hva den er god for (det måtte et tre år gammelt spill til). Er det rart vi gleder oss som små barn til julaften hver gang vi ser trailere og bilder fra det neste spillet i serien?

Sånn har min spillsommer sett ut, sånn mer eller mindre. Hva med deres?

HQ