Om Amiibo og postvesenet

Jeg er en taper. Joda, en forlovet, fulltidsarbeidende, sosialt omgjengelig og frisk taper, men en taper nevertheless. Hvorfor? Fordi min forkjærlighet for å samle ting så altfor ofte grenser til det maniske og irrasjonelle.

Det er noe trist ved det å skulle bruke mye tid og penger på å investere i en samling av små plastikkgjenstander gitt ut av et japansk selskap. Vel, om ikke annet er jeg i det minste klar over det og innrømmer det selv...

Plastikkgjenstandene jeg snakker om er Nintendos nye satsningsområde, Amiibo.

Amiibo er plastikkleketøy som representerer diverse Nintendofigurer. Men hovedfunksjonaliteten deres er likevel at de kan brukes som et NFC-verktøy (NFC = Near Field Communication) sammen med Wii U og 3DS. Kort sagt kan man plassere en Amiibo på en New 3DS eller Wii U, og ved å lese av Amiiboen kan man åpne data i et spill, som nye spillbare figurer eller kostymer. Noen spill (som f.eks. Super Smash Bros.) åpner selvfølgelig for mer enn dette, men dere skjønner tegninga.

Amiibo har blitt en kassasuksess for Nintendo. Noe av årsaken til dette skyldes selvfølgelig lettlurte brødhoder sjeler som meg, som ser slike gjenstander og umiddelbart tenker "oi, de vil jeg ha en komplett samling av."

Noen kjøper Amiibo for å pakke dem opp og bruke dem. Andre, som meg, synes det er mer interessant å skape en komplett samling uten å pakke dem opp. Samleverdi lenge leve (vel, om ikke annet kan jeg selge samlingen om fem år og pensjonere meg...)

Men nettopp det å beholde dem i innpakningen for å beholde samleverdien skaper hodebry, ikke minst når man ikke alltid har tid til å gå på jakt etter figurene i butikkene (at Amiiboer er sjeldne og vanskelige å få tak i, uansett hvilken butikk man oppsøker, gjør det ikke akkurat mer forlokkende å gå fysisk ut på jakt etter dem). Da ender man gjerne opp med å bestille dem over nettbutikker og få dem tilsendt i posten.

Postvesenet og jeg har imidlertid ikke en harmonisk forhistorie takket være bortkommen post og regninger, og Amiibo-kjøpene de siste månedene har ikke gjort det bedre. Opptil flere ganger har enkelte av Amiibo-eskene kommet i bulket eller lettere skadd tilstand. Selve figurene er selvfølgelig ikke ødelagte, men eskene har fått nok merker i frakteprosessen til at samleverdien går ned.

Vi kan lett plassere dette under first world problems-kategorien, men jeg skulle ønske postvesenet hadde mer respekt for samleobjekter...