Om Bergen, regn og Toto

Toto. I mitt musikerhjerte finnes det ikke noe fagrere navn enn dette. Etablert i 1977, på alder med mine foreldre, og likevel de kuleste gutta jeg vet om.

Toto er et nerdeband, det er det ingen tvil om. Dette er karer som aldri har vært "kule" etter de rådende kulhetsfaktorene gjennom tiårene. Dette er en samling av musikknerder som samler seg og gjør det de kan best: lage fabelaktig musikk. Kanskje er det også derfor de har klart å holde det gående så lenge?

Lørdag var det klart for gruppas første konsert i Bergen, en konsert som på tradisjonelt Bergen-vis ble holdt i stabilt regnvær. Dette satte selvfølgelig ikke en stopper for konsertopplevelsen, og Toto leverte en eksepsjonell opplevelse. Konsertpublikum var derimot en skuffende gjeng - sjelden har jeg opplevd 5800 mennesker samlet på ett sted med så lite engasjement. Da var det langt mer liv og røre blant publikum på Blind Guardian-konserten forrige uke, en konsert jeg tipper ikke samlet stort mer enn 400-600 mennesker.

Ikke overraskende ble det mye materiale fra det nye albumet til Toto, men de klarte jammen å fiske frem noen gamle klassikere som ikke har blitt spilt mye live tidligere. Kombinasjonen av nytt og gammelt gir en herlig helhet, og viser for oss hvilket spekter gutta har hatt av stilarter gjennom tiårene.

Frister det til gjentakelse? Selvfølgelig, men jeg er nok temmelig partisk i den forbindelse.

Spillelista fra konserten var som følger:

Intro
Running Out of Time
I'll Supply the Love
Burn
Stranger in Town
Never Enough
I Won't Hold You Back
Holy War
Hold the Line
Pamela
David Paich Solo
Caught in the Balance
Without Your Love
Orphan
The Road Goes On
Great Expectations
Rosanna
Extra: Africa