Det tar sjelden lang tid for meg å snakke om musikk før jeg sporer samtalen inn på Toto. Som en mann med ekstra stor forkjærlighet for 80-tallsmusikk, er det kanskje ikke rart at favorittbandet mitt består nettopp av en samling av L.A.s beste studiomusikere fra akkurat det tiåret.

For sånne som meg er denne uka noe vi har sett frem til en god stund. I dag lanserer gruppa sitt første studioalbum siden 2006. Det er knyttet stor spenning til albumet, og det blir spennende å se hvorvidt en gruppe som har eksistert i over 35 år fortsatt er i stand til å skape noe nytt, unikt, fengende og ikke minst instrumentalteknisk imponerende. Men om fjorårets live-plate og kan være noen form for indikator, tror jeg vi har mye godt i vente.

At denne uka også skulle gi oss en trist Toto-nyhet var derimot ikke forventet, selv om det ikke kom som noen overraskelse. Tidligere bassist i Toto, Mike Porcaro, tapte omsider kampen mot ALS natt til mandag.

Så da står vi der, med en trist Toto-nyhet bak oss og en glad en foran oss. Så får vi se hva albumet inneholder mens vi tenker på Mikes fengende grooves. Og glede oss til konsert i juni.

Noen konsertplaner på dere i fremtiden? Hva er din favorittgruppe? Share and tell!

Nintendo kunne for kort tid annonsere en ventet og en uventet nyhet. Den ventede nyheten var at Nintendo måtte se seg nødt til å skrote TVii-tjenesten til Wii U for Europa, en tjeneste vi aldri har fått sett noe til her i vår verdensdel (og som vi heller aldri helt har skjønt nytteverdien av). Samtidig kunne de annonsere en uventet nyhet, som var en alternativ media-tjeneste, skjønt denne til 3DS og ikke til Wii U. Nintendo kunne annonsere lanseringen av Nintendo Anime Channel, en 3DS-tjeneste som kan vise episoder av animeserier med tilknytning til Nintendo-serier.

Konseptet må kunne sies å være langt mer lovende enn en obskur Wii U-tjeneste. At den på toppen av det hele serveres til oss gratis er absolutt ikke et minus.

Men selvfølgelig er ikke alt slik det burde være. Og når det gjelder Nintendo Anime Channel, er det to ting som ikke er slik de burde være.

Det første punktet: Nintendo skroter en Wii U-tjeneste, og tilbyr en erstatning til ... 3DS? Ok. Hva med dem som har Wii U og ikke 3DS? Hva med dem som foretrekker å se anime i HD-kvalitet på store skjermer? Beklager, sier Big N, dere er så få at vi heller satser på det større håndholdte kundegrunnlaget. Fra et forretningsmessig perspektiv gir det mening. Fra et brukerperspektiv, not so much. Joda, det er en gratistjeneste de serverer oss helt ut av det blå, så man kan ikke klage for mye. Likevel ...

Det andre punktet som derimot er min virkelige store innvending, er språkutvalget. Nintendo tenker på hele den europeiske regionen, og animefilmene fra Kirby, Inazuma Eleven og Pokémon ligger ute på hele åtte språk. Det er likevel noen språk som mangler. Personlig tipper jeg de yngste Nintendo-brukerne her i landet hadde hatt stor glede av å se filmene på norsk, og ettersom Pokémon allerede finnes dubbet til norsk, burde det vært en smal sak for Nintendo å inkludere dette språket, selv om kundegrunnlaget er noe smått. Min største irritasjon er derimot at animefilmene ikke ligger ute på grunnspråket, japansk.

Kall meg gjerne purist, men å se anime på noe annet språk enn japansk blir bare feil. Det meste innenfor underholdning fungerer best på originalspråket, og anime er intet unntak.

Nei, da kan det bare være det samme, Nintendo. Det blir ingen Anime Channel på meg i denne omgang.

Den 13. februar fikk Nintendo et nytt medlem i familien. Det vil, si helt nytt er det ikke, selv om det faktisk har "New" i navnet.

Nintendo har denne gangen valgt å gi en av sine eksisterende konsoller litt sprekere innmat, en ekstra styreknott til kamera og en langt bedre 3D-funksjonalitet. Resultatet er New Nintendo 3DS, som i bunn og grunn bare er en litt sprekere 3DS.

3DS har siden lanseringen i 2011 solgt over 50 millioner enheter. Det er i og for seg et respektabelt tall, men fortsatt et stykke bak forgjengeren DS, som med sine svimlende 154 milllioner solgte enheter er historien nestbestselgende spillkonsoll (kun slått av Playstation 2). For å forsøke å lokke til seg enda flere brukere (og kanskje også tyne litt mer penger ut av allerede eksisterende brukere) har Nintendo valgt å komme med en oppgradert 3DS. Noen vil diskutere om dette er ideelt, og om ikke selskapet heller burde tenkt en helt ny konsoll i stedet. Men med en ganske rådende markedsandel på det håndholdte konsollmarkedet har ikke Nintendo noen hast.

Jeg har fått leke meg med en New Nintendo 3DS XL de to siste ukene. Så, hvordan fungerer New Nintendo 3DS? Og er den verdt pengene dine?

New Nintendo 3DS har noen sentrale funksjonelle endringer og forskjeller. Disse er:

* Mindre endringer i design og knappeoppsett
* Sterkere prosessor
* Forbedret 3D-effekt med eye tracking
* NFC-felt
* C-stikke og skulderknapper

Så la oss ta disse punktene for oss steg for steg:

Mindre endringer i design og knappeoppsett
Det er ikke store endringene som er gjort på dette punktet. New 3DS XL veier mer eller mindre det samme som sin eldre ekvivalent, men føler noe mer avrundet i kantene. Derimot har Start- og Select-knappene blitt flyttet, og befinner seg nå til høyre for underskjermen i stedet for under den. De er mer avrundede og opphevet fra konsollflaten, noe som gjør dem lettere å nå og bruke.

Langt mer knotete føles derimot den nye plasseringen av styrepennen. Der den tidligere har vært på høyre side av konsollen, ligger den nå på undersiden. Her kan det selvfølgelig bare være snakk om gammel vane og vonde vendinger og alt det der, men det føles ikke riktig. For min del er jeg heller ikke komfortabel med plasseringen av volumknappen, som nå befinner seg på venstre side av den øverste skjermen. Det er fort gjort at det blir knotete å skru ned lyden mens man spiller, i hvert fall i intense bosskamper og lignende der man er avhengig av å ha begge hendene tett på kontrollene.

Det skal også nevnes at om du nå vil skifte minnekort på konsollen, må du skru opp bakpanelet for å få tilgang til SD-kortinngangen. Noen har poengtert at dette er unødvendig kronglete, men oppriktig talt: Hvor ofte skifter man SD-kort? Etter å ha oppgradert til 32 GB har i hvert fall ikke jeg hatt noe behov for å ha SD-kortet lett tilgjengelig.

Sterkere prosessor
Endringen man ikke ser så godt, som er tydelig merkbar, er at New 3DS har fått en oppgradert prosessor. Dermed takler den flere operasjoner samtidig og behandler dem raskere. Resultatet er høyst merkbart. Lastetider har blitt betraktelig redusert, og mistanken jeg hadde i høst ser ut til å stemme: Super Smash Bros. for 3DS flyter langt bedre på New 3DS enn den ordinære 3DS. Den behandler kommunikasjon med nettet raskere, og overgangen mellom spill går også mye raskere denne gangen. Og er du en av dem som har lastet ned et bakgrunnstema til din 3DS, vil du merke at dette leses langt raskere og mer smertefritt med en New 3DS.

Den sterkere prosessoren vil med tiden også medføre enkelte 3DS-spill som kun lar seg spille med en New 3DS. Først ut er 3DS-versjonen av Wii-klassikeren Xenoblade Chronicles, som kommer i april. Det blir spennende å se hvor mange utviklere som tør å satse på denne eksklusiviteten: Man frir til et betraktelig mindre publikum om man gjør spillet kompatibelt kun med New 3DS. Tiden vil vise.

Forbedret 3D-effekt med eye tracking
En funksjon med 3DS som veldig mange har latt være å bruke, er muligheten for å vise spillet i 3D uten bruk av briller. Argumentene har vært at det er vanskelig å justere 3D-effekten, og at den fort faller ut av fokus. Dette endrer New 3DS på, og resultatet er tydelig. Med et ekstra lite kamera som følger øynene dine, vil konsollen nå justere 3D-effekten etter hvor blikket ditt befinner seg. Dette gjør at 3D-effekten er langt mer stabil, ikke minst når man befinner seg på T-bane, buss og lignende, hvor rykninger og risting lett kan forekomme utenfor spillerens egen kontroll. Dette gjør at 3D-effekten også blir klarere, og å spille spill i 3D føles nå langt mer fristende og forlokkende. Det er rett og slett blitt den 3D-effekten vi skulle fått for fire år siden. Den er fortsatt frivillig å bruke, for all del, men det frister langt mer nå enn tidligere.

NFC-felt
I tråd med Nintendos store nye satsningsområde, plastikkfigurene Amiibo, tilbyr også New 3DS et NFC-felt på den nederste skjermen. Her kan man lese av en Amiibo og laste inn data i spillet, på samme måte som på Wii U. Denne funksjonaliteten har jeg imidlertid ikke testet.

C-stikke og skulderknapper
Jeg nevnte at knappedesignet var blitt noe forandret. Men alt er ikke bare kosmetiske endringer. New 3DS kommer også med tre nye knapper: To ekstra skulderknapper og én ekstra styrestikke. Oppsettet er kjent for de av dere som har forsøkt seg på Circle Pad Pro, som var en ekstradings Nintendo lanserte for noen år siden for å gi oss nettopp disse knappene. Circle Pad Pro var imidlertid stor, klumpete og lite ergonomisk, og få spill har blitt utviklet for å utnytte denne.

En ekstra stikke og to ekstra skulderknapper gir imidlertid en del muligheter for fremtidige spill, og kanskje betyr dette at vi kan få flere spill i fremtiden alá Resident Evil: Revelations til konsollen (3DS har få skytespill å skryte av, og New 3DS kan teoretisk sett åpne for mer av dette). Med en ekstra stikke har man langt større muligheter for å skape spill med kamerafrihet og lignende, og den kommer derfor godt med.

Den nye stikken, eller C-stikken som den heter, gir derimot ingen god følelse mot tommelen. Den minner mest om slike knotter man hadde på laptoper tidligere for å styre en datamus. Resultatet er null feedback, noe som gjør det vanskelig med presisjonsstyring dersom det en gang skulle bli nødvendig.

For å teste C-stikken best mulig, fisket jeg frem Super Smash Bros. og Resident Evil: Revelations fra spillbiblioteket. I Super Smash Bros. kan man bruke C-stikken for raske komboangrep (ikke helt ulikt når man bruker den langt bedre C-stikken på Gamecube-kontrollen), mens den i Resident Evil brukes for å styre kameraet. Det fungerer greit i Super Smash Bros, selv om den manglende feedbacken gjør sitt utslag, og jeg vil nok ikke bruke den omfattende i fremtiden. Kamerakontrollen i Resident Evil (og i det nylig lanserte Zelda-spillet Majora's Mask 3D) fungerer derimot godt, selv om det er mer eller mindre akkurat det samme vi fikk med Circle Pad Pro. Eneste forskjellen er at nå spiller vi mer på lag med ergonomien.

Konklusjon
Så, kjøp eller ikke kjøp? Oppgradere eller ikke oppgradere? Som ofte vanlig er, finnes det ikke et enkelt ja- eller nei-svar å gi her.

Har man ingen 3DS fra før av og er på markedet, er svaret lett: Det er ingen vits å gå for en eldre versjon, med tanke på at New 3DS fikser på et par merkbare problemer ved den eldre konsollen, som lastetider og forbedret 3D-effekt. Uansett om du går for New 3DS eller New 3DS XL, vil det være et godt kjøp i dette tilfellet (og en 3DS er uansett et godt kjøp: konsollen har et av mer spennende spillbibliotekene der ute).

Om man derimot allerede eier en 3DS, ville jeg nok tenkt meg om to ganger. Har du en liten 3DS i utgangspunktet og tenker på å oppskalere, ville jeg ikke hindret deg - jeg har selv gått den veien tidligere, og det er uten tvil bedre for hendene å spille på en XL enn en liten konsoll. Om du derimot allerede eier en 3DS XL, er det ingen tunge argumenter for at du må foreta deg et umiddelbart bytte. Om du allerede nå vet at du kommer til å spille mange New-eksklusive titler, er det selvsagt bare å slå til, men hvis ikke kan du godt styre deg en måned eller to og se prisutviklingen an.

Jeg er en taper. Joda, en forlovet, fulltidsarbeidende, sosialt omgjengelig og frisk taper, men en taper nevertheless. Hvorfor? Fordi min forkjærlighet for å samle ting så altfor ofte grenser til det maniske og irrasjonelle.

Det er noe trist ved det å skulle bruke mye tid og penger på å investere i en samling av små plastikkgjenstander gitt ut av et japansk selskap. Vel, om ikke annet er jeg i det minste klar over det og innrømmer det selv...

Plastikkgjenstandene jeg snakker om er Nintendos nye satsningsområde, Amiibo.

Amiibo er plastikkleketøy som representerer diverse Nintendofigurer. Men hovedfunksjonaliteten deres er likevel at de kan brukes som et NFC-verktøy (NFC = Near Field Communication) sammen med Wii U og 3DS. Kort sagt kan man plassere en Amiibo på en New 3DS eller Wii U, og ved å lese av Amiiboen kan man åpne data i et spill, som nye spillbare figurer eller kostymer. Noen spill (som f.eks. Super Smash Bros.) åpner selvfølgelig for mer enn dette, men dere skjønner tegninga.

Amiibo har blitt en kassasuksess for Nintendo. Noe av årsaken til dette skyldes selvfølgelig lettlurte brødhoder sjeler som meg, som ser slike gjenstander og umiddelbart tenker "oi, de vil jeg ha en komplett samling av."

Noen kjøper Amiibo for å pakke dem opp og bruke dem. Andre, som meg, synes det er mer interessant å skape en komplett samling uten å pakke dem opp. Samleverdi lenge leve (vel, om ikke annet kan jeg selge samlingen om fem år og pensjonere meg...)

Men nettopp det å beholde dem i innpakningen for å beholde samleverdien skaper hodebry, ikke minst når man ikke alltid har tid til å gå på jakt etter figurene i butikkene (at Amiiboer er sjeldne og vanskelige å få tak i, uansett hvilken butikk man oppsøker, gjør det ikke akkurat mer forlokkende å gå fysisk ut på jakt etter dem). Da ender man gjerne opp med å bestille dem over nettbutikker og få dem tilsendt i posten.

Postvesenet og jeg har imidlertid ikke en harmonisk forhistorie takket være bortkommen post og regninger, og Amiibo-kjøpene de siste månedene har ikke gjort det bedre. Opptil flere ganger har enkelte av Amiibo-eskene kommet i bulket eller lettere skadd tilstand. Selve figurene er selvfølgelig ikke ødelagte, men eskene har fått nok merker i frakteprosessen til at samleverdien går ned.

Vi kan lett plassere dette under first world problems-kategorien, men jeg skulle ønske postvesenet hadde mer respekt for samleobjekter...

Uttrykket «godt nytt år» har vært høyst diskutabelt så langt i min bok, ettersom jeg ble syk ganske tidlig i det nye året. Men sykdommen er over, kreftene begynner å komme tilbake og med det også overskuddet. Da kan det passe å kikke litt nærmere på hva vi har i vente i spillåret 2015.

2014 var på ingen måter tidenes spillår. Mange stortitler ble utsatt til neste år, andre stortitler ble lansert fulle av feil, og flere av de store titlene som skulle innfri holdt rett og slett ikke mål. 2014 ble også i stor grad preget av den foregående konsollgenerasjonen som fortsatt nekter å dø, og for min egen del er jeg redd for at mange spill i 2014 rett og slett led under det faktum at de skulle lanseres både til forrige (PS3/360/Wii) og nåværende konsollgenerasjon (PS4/XBO/Wii U). Nettopp derfor er det knyttet stor spenning til spillåret 2015. Her skal vi endelig få se stortitlene som kun er ment for nåværende konsollgenerasjon, og dermed er det også lov å håpe på større, sikrere og bedre spillopplevelser.

Med alle spillene som ble utsatt fra 2014 til 2015, blir det fort vanskelig å skulle bare velge ti titler. Men for min del er det nok disse ti titlene det knyttes mest spenning til i år:

10. Mirror's Edge 2
DICE er kanskje mest kjent for Battlefield-serien, men med Mirror's Edge viste de at de også mestrer andre sjangre. Parkour-spillet med de klare, skarpe fargene ga oss virkelig en annerledes spillopplevelse, og det er egentlig en skam at vi har måttet vente så lenge på en oppfølger. Forhåpentligvis får vi denne gangen servert et litt mer oversiktlig spill med et litt bedre kampsystem for de tilfellene hvor det ikke lenger er mulig å løpe fra motstanden, men utover det vil vi bare ha mer av det som gjorde eneren så bra.

9. No Man's Sky
Det er bare noe med dette verdensrom-utforsknings-spillet som virker så grenseløst appellerende. Et tilnærmet uendelig antall planeter. Evig langt mellom hver spiller. Utforskertrangen får fritt spillerom. If you can see it, you can travel to it. No Man's Sky kan virkelig bli spillet som gjør at jeg fyrer opp PS4-en min, som ellers bare står og støver ned.

8. Mighty No. 9
Jeg innrømmer det med én gang: Så snart Mighty No. 9 ble kjent på Kickstarter, spyttet jeg i en aldri så liten slump med penger til prosjektet. Kanskje ikke så rart, med tanke på at vi her snakker om en åndelig oppfølger av Mega Man-serien - fra mannen som skapte Mega Man, til og med. Betaen har så langt vært tilfredsstillende, og dette kan fort bli en indiefavoritt i 2015.

7. Uncharted 4: A Thief's End
Det er Nathan Drake, og det er hans første eventyr på PS4. Hva mer trenger vi å vite? Jo, om det blir bra eller ikke. Nei da, jeg bare tuller - selvfølgelig blir dette bra.

6. Bravely Second
Bravely Default til 3DS er rollespillet jeg aldri klarer å legge fra meg. Det er spillet jeg fortsatt plukker opp med jevne mellomrom for å komme stadig lenger på min andre gjennomgang av spillet. Det er, til tross for det så absolutt plagsomme Groundhog Day-elementet, et knakende godt spill. Gleden var derfor stor da Square Enix annonserte en oppfølger, og forhåpentligvis får også vi i vest stifte bekjentskap med dette eventyret i løpet av 2015 (spillet lanseres i Japan 23. april).

5. Batman: Arkham Knight
De to Arkham-spillene fra Rocksteady er intet mindre enn legendarisk gode. Arkham Origins fra et annet studio jeg ikke gidder huske navnet på var derimot skuffende. Gleden er derfor stor over at Batman nok en gang befinner seg i Rocksteadys stødige hender, og det er bare å gjøre seg klar for Lynvingens siste eventyr med studioet - denne gangen med Batmobile. Rocksteady har valgt å droppe lansering av spillet til forrige konsollgenerasjon, noe jeg bare tror vil gi oss en langt mer finslipt og veltilpasset opplevelse.

4. The Witcher 3: Wild Hunt
Den mørke og dystre Witcher-serien fra Polen, hvor alle valg man tar i beste fall er moralsk diskutable, nærmer seg sitt siste klimaks med det tredje og siste spillet. Nok en gang får vi et spill som ser sylskarpt ut, og denne gangen virker Geralts eventyr å bli langt mer åpent enn tidligere. To gamle ringrever fra serien gjør også sitt inntog i dette siste spillet, og med Nilfgaard-imperiet på fremmarsj er det duket for krig, dobbeltspill, forræderi, vanskelige valg og ikke minst monsterjakt, enten monstrene ikler seg menneskeham eller ei.

3. Metal Gear Solid V: Phantom Pain
Få spillserier har vært så gode til å plassere deg på slagmarken og samtidig være så kritiske til krig og krigsmaskineriet som Metal Gear Solid-serien. I fjor fikk vi en liten smakebit på det femte kapitlet i spillserien i form av Metal Gear Solid V: Ground Zeroes. I år gjør vi oss klare for det hele og fulle eventyret i form av Metal Gear Solid V: Phantom Pain, et spill som grafisk sett ser intet mindre enn fantastisk ut.

2. Star Wars: Battlefront
Endelig. Endelig skal vi nok en gang få kaste oss ut i våre favorittslag fra vår favoritt-filmserie. Endelig skal vi nok en gang skape våre egne, episke slag i knivskarp konkurranse mot venner på LAN-party. Endelig skal vi få kjempe på krigens slagmark med lyssabel i hånd. Og ikke minst: Endelig skal vi se hvordan Star Wars: Battlefront vil utarte seg med Battlefield-motoren og -utviklerne i førersetet. 2015 er et år som står i Star Wars' tegn, og det gjør meg absolutt ingenting.

1. The Legend of Zelda for Wii U
Mye kan sies om Zelda-spillene, men én ting er i hvert fall sikkert: Hvert spill i serien går alltid en utsøkt balansegang mellom den gamle, tradisjonelle formelen og nye, kreative ideer som forsøker å snu den gamle, tradisjonelle formelen på hodet. Det er ingenting som tyder på at Zelda-spillet til Wii U vil endre på dette, og i et år hvor Mario tar seg en velfortjent pause er det opp til Link å gjøre 2015 til Nintendos år. I løpet av 2014 var Wii U og PC de to plattformene jeg brukte mest tid på. Mye tyder på at 2015 blir en reprise av dette, ikke minst når Zelda-spillet gjør sin ankomst.

Andre hete poteter: The Legend of Zelda: Majora's Mask 3D, Final Fantasy Type-0 HD, Final Fantasy XV (lov å håpe på en 2015-lansering), The Order: 1886, Splattoon, Yoshi's Woolly World, Captain Toad: Treasure Tracker, Xenoblade Chronicles X, Code Name: S.T.E.A.M., Bloodbourne, Resident Evil: Revelations 2, Star Fox Wii U og fortsettelsene av 2014-serier som Dreamfall Chapters og Game of Thrones.

Hva ser dere mest frem til i spillåret 2015?