HD-oppgraderinger av gamle klassikere har vist seg å være en stor suksess. Tidligere i år fikk vi en velfortjent oppgradering av God of War I og II, hvor de opprinnelige Playstation 2-spillene blant annet fikk HD-oppløsning og en oppdatert grafikk, men hvor spillene i essens var de samme. I november i år får vi også se et tilsvarende prosjekt med Sly-spillene, ihvertfall i USA.

HD-oppgraderingene har blitt såpass godt mottatt at Sony i juni uttalte at de er på utkikk etter andre titler som kan være verdt å pusse og gjenutgi på tilsvarende måte.

Den fangruppen som trolig har skreket høyest, må være fansen av Team ICOs spill Ico og Shadow of the Colossus (hvorav jeg holder med dem i det stille). Dette ville samsvart ypperlig med Team ICOs neste storspill, The Last Guardian, som skal vises frem på årets Tokyo Game Show neste uke. Nå ryktes det om ikke fansen kanskje får viljen sin.

Flere kilder i USA melder at Walmart har begynt å ta imot forhåndsbestillinger til et bokssett bestående av ICO og Shadow of the Colossus til PS3 (og ikke PS2, som spillene opprinnelig ble sluppet til). Ingen releasedato eller ytterligere detaljer er gitt, men kan det tenkes at fansen får viljen sin? Det blir spennende å se om Team ICO har noe annet å presentere på Tokyo Game Show enn bare The Last Guardian.

Kilde: Kotaku.

Sofabord, eller kaffebord som det heter direkte oversatt fra engelsk (coffee table), er i utgangspunktet ikke noe vi forbinder med det mest kreative møblementet i stua. Samtidig vet vi at det finnes unntak. Alle som har sett Seinfeld husker kanskje Kramers idé i sesong 5 om å lage "a coffee table book about coffee tables," og som hadde utslagbare bein slik at man faktisk kunne gjøre boka til et sofabord/coffee table. Prosjektet var spenstig og originalt nok, men dessverre gikk det ikke så bra. Ikke så rart; det er tross alt Kramer vi snakker om her.

Men Kramer er langt ifra den eneste originalen når det gjelder å lage unike sofabord. Spillbloggen Kotaku presenterer Matt, som har laget et ekte gamer-sofabord. Bordet er nemlig formet som en gigantisk NES-konsoll, med kontroll, panel, kontrolluttak og det hele.

Nå er det mange som ser slike kunsteriske prosjekt som automatisk tenker "åh dude, få deg et liv, ass!" Hvorfor tenker folk slik? Gamere som viser kreative sider ved seg selv burde heller roses. Gamere som bringer spillkunst til live burde roses enda mer. Ikke viser slike mennesker bare kreativitet: De viser også at spill er en kilde til kunst, kultur, inspirasjon, kunstnerisk stimulans og (i dette tilfellet) nostalgi. Og, som min ikke-spillende romkamerat kommenterte det: "Det er nå mye bedre at spill påvirker i den retningen enn at de fyker rundt med hagle på en skole, selv om målgruppen kan være smal."

Hva tenker dere? Har spill påvirkningskraft til å inspirere kunsteriske interesser Har du noen konkrete eksempler fra ditt eget liv?

Nå stemmer det ikke 100% at det er femten år siden maskinen så dagens lys. Det skjedde nemlig i soloppgangens land i det fjerne Østen 3.desember 1994. Men i går, 9.september 2010, var det 15 år siden den første Playstation-maskinen så dagens lys i USA.

Konsollen serverte spillverdenen flust av perler på et sølvfat: Final Fantasy VII, VIII og IX, Vagrant Story, Crash Bandicoot, Rayman, Tekken, Ridge Racer, Gran Turismo og Resident Evil er bare et ørlite utvalg av det utrolig store sortimentet maskinen presenterte, og som mange den dag i dag har et kjært forhold til.

Men PlayStation var ikke bare maskinen som etterhvert skulle kuppe konsolltronen fra Nintendo og som presenterte et hav av spill. Det var også konsollen som sørget for at spillmediet gikk fra å bli lagret på kassetter til CD-plater. Mange prøvde før dem, som 3DO, Philips og Sega, men alle gikk dukken. Hvorfor vant PlayStation igjennom på dette området? Svar: PlayStation kunne med CD-formatet tilby grafikk som overgikk alt annet man hadde sett på hjemmekonsollfronten på den tiden, og samtidig tilby utsøkt musikk i CD-kvalitet. Slikt vinner man terreng av.

Dagens spørsmål til leserne er som følger: Hva er ditt beste spillminne knyttet til PlayStation? Konkrete opplevelser eller noen gode spill som dukker opp i tankene? Noen serier du oppdaget på PlayStation som du fremdeles holder kjær?