ALL AMERICAN - PART X

Dette har skjedd
Mr. X skyter Ash Ketchum og forteller Jeppzki noe av bakgrunnen for hans handlinger. ElGamer prøver å finne Grey og Predator forteller JoeyOdd noe som forandrer alt. Kanskje.

All American: Part X

Jeppzki

"Så fortell meg nå, o vise lillebror, hvordan skal du påføre verden denne utrolige smerten du snakker om." Lillebroren min så på meg, han smilte ikke slik han pleide å gjøre. Jeg kunne se at han tenkte. Han satt som Rodins tenkeren i noen minutter og så kom det, det klassiske barneondskapsfulle smilet hans. "De leter fortsatt etter deg, ikke sant?" "Hvorfor lurer du, lillebror" Han reiste seg opp og tok meg i armen. "Jeppzki, du er nøkkelen min inn i rettsalen. Og der inne sitter det mennesker som har påført meg smerte. De må dø." Lillebror førte meg ut til bilen og tok fram mobiltelefonen sin. Han lukket bildøra bak meg og skrev inn et nummer uten å se ned på skjermen. Han løftet den så opp mot øret, og det karakteristiske smilet hans bredde seg nok en gang over den lille munnen hans.

JoeyOdd

"Men, Predator, jeg skjønner ikke, om du er denne "Gud fra maskinen" kan ikke du bare se hvem det er som har tatt Jeppzki?" jeg stirret forundret på min gamle venn som fortsatt hadde evnen til å overraske meg. "Tro meg, JoeyOdd, det er mye mer interessant om vi gjør dette på min måte." Idet jeg motvillig nikket til Predator kjente jeg mobilen min vibrere og favorittsangen sprang ut fra høytaleren på min iPhone:

You just gotta ignite the light and let it shine
Just own the night like the 4th of July

'Cause, baby, you're a firewo- "Hallo, det er JoeyOdd." Stemmen som kom fra den andre enden var tydeligvis modulert, det var såvidt jeg kunne forstå alt. "Hvis du vil ha Jeppzki, kom deg tilbake rettsalen din innen de neste fire timene. Inviter alle som bør være der og si fra til pressen." Så kom summetonen. Jeg så mot Predator. "Vi må skynde oss til rettsalen."

Idet jeg så utover salen og så alle de kjente fjesene tenkte jeg over hvor lenge det var siden vi alle hadde vært her. Så langt vi hadde kommet siden den første gangen vi alle hadde vært samlet her. Hvorfor hadde vi egentlig forflyttet oss herfra? Jeg så A to the H og gnyg, aktor og forsvarer, som hadde hatt relativt lite å aktorere og forsvare. Juryen var også her, remote og Grallen. Predator hadde sagt at Grallen visste noe, men dette var visst ikke tiden å spørre ham om det. Utover disse var det få i salen jeg gjenkjente bortsett fra ElGamer, den berømte journalisten. Han hadde tatt en plass bakerst i salen og så omtenksomt rundt seg. Alle i salen var anspente, vi ventet på Mr. X som ennå ikke hadde dukket opp. Jeg forventet mildt sagt en episk entré, dette var ikke et godt tidspunkt å skuffe alle som hadde ventet så lenge på dette øyeblikket. Løsningen på mysteriet.

Så skjedde det. Den massive tredøren bakerst i salen ble revet opp og jeg så Jeppzki stående der. Han begynte å gå sakte mot meg og jeg så at bak ham stod det en til person. En mindre, yngre gutt som ikke kunne vært mer enn tolv utifra høyden hans gikk bak Jeppzki og holdt ham i jakka. Det var først da de kom nærmere meg og jeg hørte uro blant publikum at jeg skjønte at Mr. X hadde en pistol presset mot ryggen mot Jeppzki. Jeg ga Mr. X et skråblikk idet han inntok den åpne plassen foran podiet mitt. Jeg så at han smilte bredt.

"Velkommen til min rettsal," sa jeg, "Jeg heter JoeyOdd. Og du er?" Mr. X sitt smil ble bredere, "Tror du virkelig jeg bare kommer til å fortelle deg det?" Jeg sukket, "Nei, det kom vel ikke til å være så enkelt. Men du kan vel fortelle meg hvordan en så ung gutt som deg har klart pågripe Jeppzki når myndighetene har lett etter ham i flere uker, uten hell." Unggutten så seg rundt i salen. "Er det virkelig ingen her som kjenner meg igjen?" Han så rundt seg på de forvirrede menneskene i salen som hvisket mellom seg selv. "Jeg kom på andreplass i MGP Jr. ifjor! Er det ingen som husker det?" Jeg mintes året før da jeg, sammen med mange andre amerikanere, hadde sett finalen i MGP Jr. det var årets TV-høydepunkt, men jeg husket kun førsteplassen, Jeppzki. Fra de forvirrede blikkene publikummet i salen nå ga Mr. X deduserte jeg at jeg ikke var den eneste som hadde selektiv hukommelse når det gjaldt konkurransen. "Faen," ropte han. "Du der, kom hit." Alle øyne i salen boret seg inn Grallen som Mr. X nå siktet på med pistolen sin og jeg så Mr. X smile bredt idet Grallen reiste seg.

"Du vet hvem jeg er, Grallen." Mr. X rettet pistolen sin mot tinningen til Grallen, men kunne ikke helt nå opp til hodet hans. Grallen stirret ned på ham med et nervøst blikk. "Jeg er virkelig ganske sikker på at du kjenner meg, Onkel Grallen."

Kake

Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Saken jeg hadde villet dekke utfoldet seg live på TV og jeg kunne vært der. ElGamer var der, jeg hadde sett ham i mengdene av folk som presset seg inn i rettsalen. Men nei, jeg satt her, i en sykehusseng og så alt på en TV som burde vært sendt på et antikvariat for lenge siden. Alle som hadde en rolle å spille var samlet i den salen bortsett fra meg. Slik kunne ikke alt avsluttes, jeg skulle inn i den salen. Det var ingen andre i rommet mitt og det var stille utenfor. Nå skulle det skje. Jeg skulle rømme fra dette sykehuset, på en passe spektakulær måte.

Grallen

Pistolen til nevøen min var rettet mot tinningen min. Jeg kunne kjenne svetten rangt tungt nedover. "Onkel," sa han nok en gang for å tilfredsstille reporterene som ikke hadde fått det med seg første gangen. "Hvem er jeg?" Jeg så ned på ham. "Du er nevøen min." Han smilte. "Og hva heter jeg?" Idet ordene forlot munnen hans så jeg opp på JoeyOdd.

JoeyOdd

Grallen så meg rett i øynene idet Mr. X fyrte av. Publikum var forskrekket og mange begynte å gråte. Dette var jo Amerika, som flagget bak hodet mitt stadig minte meg på, derfor var det uoverraskende å se at få øyeblikk etter skuddet var et titalls våpen fokusert på Mr. X. Publikum hadde dratt fram alskens fra jakker, sekker og bager, men Mr. X sto stille og smilte. "Nestemann," sa han og rettet pistolen sin mot gnyg. Forsvareren så ham rett inn i øynene og reiste seg sakte opp. "Onkel gnyg," sa han og smilte nok en gang.

Gnyg hadde ikke engang kommet seg fram til Mr. X før sistnevnte fyrte av. Ansiktet til gnyg ble revet opp av kulen idet den skjøt fart gjennom hodet hans og plantet seg i veggen bak ham. Dette var planen til 11-åringen som sto foran meg. Publikum skjønte at han ikke kunne stoppes, selv med alle våpnene de hadde. Han skulle ha hevn, selv om han måtte bøte med livet. Mr. X pekte på remote og deretter på A to the H med pistolen og de skjønte hva de måtte gjøre. De visste nøyaktig hva som skulle skje med dem.

Kake

Siden jeg ikke hadde 20 år på grave en tunnel ut i frihetens regn bestemte jeg meg heller for et mer dramatisk rømningsforsøk. Jeg hadde revet ut alle tubene og ledningene som var festet til kroppen min og legene hadde ikke kommet. Det var egentlig ikke overraskende, jobben hos FOX ga ikke veldig god helseforsikring. Min plan nå gikk derfor ut på å knytte sammen det jeg fant av tøy i rommet mitt og slenge meg ut av vinduet. Jeg hadde sett nok folk gjøre det på film og på TV, så det kom sikkert til å funke. For å ikke gjøre rømningsforsøket antiklimatisk hadde jeg også tømt en bensintank i rommet mitt. Jeg sto i vinduet, med en lighter og så ned. Døren bak meg åpnet seg og jeg tente lighteren min, kastet den bakover og slengte meg ut. I slow-motion.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet fra hoppet mitt. Eksplosjonen jeg hadde rigget hjalp definitivt ikke. Mitt hjemmelagde tau klarte ikke motstå det brennende infernoet jeg hadde rigget til ovenfor. Jeg kjente tauet gi etter og jeg falt på mirakuløst vist inn i et komisk lite kratt som dempet fallet mitt. Jeg reiste meg opp, børstet av meg krattet og rettet nesen målbevisst i retning en viss rettsal.

A to the H

Ikke faen om en så liten del av bloggserien skulle være dedikert til meg. Jeg skal bli husket. Jeg løp mot Mr. X. Jeg løp mot nevøen min. Men jeg var ikke rask nok. Han løftet pistolen nok en gang. Jeg var kun en liten del av bloggserien.

remote

Nevøen min skjøt enda en. Og jeg var nestemann. Jeg gjorde ikke samme feilen som broren min. Sakte men sikkert gikk jeg mot Mr. X. "Jeg burde vel nevne," sa han og pekte på kroppen til A to the H, "At den mannen," han pekte så på meg, "Og den mannen er begge mine onkler. A to the H og remote. Lenge siden sist," sa han og smilte. Så tente pistolmunningen seg.

JoeyOdd
Det var ikke mange igjen i rettsalen. Jeg var her, og jeg så ElGamer bakerst i salen. Publikum og reportere hadde løpt ut for lenge siden. "Du har nå massakrert de fleste i salen. Hva er ditt neste trekk? Hvorfor gjør du dette?" Mr. X senket pistolen sin, og begynte å hulke, "Jeg leter etter bestefaren min. Jeg trodde det skulle være en av de fire jeg nettopp skjøt, en av de jeg har kjent som onkler hele livet, men nei. Om den ekte bestefaren min trer fram så vet jeg at det er ham." Som et beskjed fra Gud åpnet døren bakerst i salen seg og Mr. X spant rundt.

Predator var omringet av et angelisk lys idet han trådte inn i salen. Han gikk forbi ElGamer, som fortsatt satt på bakerste rad, og mot Mr. X. Jeg kunne ikke se øynene til Mr. X, men jeg forestilte meg at de fylte seg med tårer. I det øyeblikket kunne jeg se at han fikk det hans sinn krevde. "Jeg er din bestefar," sa Predator og spredte armene sine. "Jeg vet det!" ropte Mr. X idet han løp mot Predator. Min gamle venn hadde uten tvil fortsatt evnen til å overraske meg. "Bestefar!" sa Mr. X idet han omfavnet Predator. "Jeg hater bestefaren min," hvisket Mr. X. Et nytt skudd lød fra pistolen til 11-åringen.

Predator stagnerte og falt ned på kne. Han holdt seg til magen som allerde var gjennomvåt av blod. "Jeg hater deg over alt i verden, Bestefar." Mr. X løftet pistolen mot pannen til Predator. "Deus ex machina," hvisket Predator og falt sammen idet Mr. X skjøt nok en gang.

"Det er faen meg nok," sa ElGamer. "Hva er det du egentlig driver med, lille gutt?" Stjernereporteren la ekstra tyngde på de siste to ordene sine, og Mr. X snudde seg sakte mot ham. "Hva sa du?" ElGamer smilte, "Jeg sa: lille gutt." Mr. X løftet pistolen sin mot hodet hans. "Jeg er ikke redd for deg," sa ElGamer. "Det bør du være," sa den lille gutten og trakk av igjen. Kun et klikk hørtes. "Jeg kan telle," sa ElGamer og nikket tilfredsstilt til Mr. X. "Virkelig?" sa gutten og løftet skjorta. Han dro fram en kniv og kastet den mot ElGamer. Den traff ham rett i magen og reporteren haltet baklengs, forbløffet over hva som hadde hendt. Mr. X smilte kort til ham og snudde seg nok en gang mot meg.

Mr. X rettet seg mot Jeppzki, "Det var alle, storebror. Jeg har brent dem og jeg har brent deg. Jeg har ikke bruk for deg lenger." Han ladet pistolen sin og rettet den mot hodet til Jeppzki. "Lov meg en ting," sa Jeppzki. "Javel, hva da?" sa Mr. X og så spent på broren sin. "Fortell ham alt," sa han og nikket mot meg. Mr. X så opp mot meg. Han nikket til broren sin og fyrte av.

fortsettes i kommentarfeltet...